Personlige verktøy
Du er her: Forside gamle nettsider Glimt fra datahistorien til NTNU (NTH, UNIT) og SINTEF R E G N E S E N T R E T - 2 5 - ÅR
Side-alternativer

R E G N E S E N T R E T - 2 5 - ÅR

av olano sist endret 03.07.2006 - 14:37

RUNIT 25 ÅR 1962 - 1987 av Arne Asphjell

Historisk kavalkade 1952 - 1987

1950 årene
1960 årene - 60-65
1960 årene - 66-69
1970 årene - 70-75
1970 årene - 76-79
1980 årene

NTH og SINTEF kom tidlig med i dataalderen

Regnesenteret en nyskapning da det ble født i 1962

Etter normal teknologisk tidsregning gikk det forbausende få år fra de første famlende forsøk på å lage et elektronisk regneverktøy og til elektronisk databehandling ble et uunnværlig verktøy for store deler av samfunnslivet. Konrad Zuse i Tyskland og gruppen som bygde ILLIAC ved University of Pennsylvania i 1946 var pionerene, og med oppfinnelsen av transistoren i 1947 var den viktigste byggesten for fremtidens datamaskiner blitt tilgjengelig.

Ved Universitetet i Oslo startet byggingen av NUSSE i 1951, Norges første sifferregnemaskin. NTH ble brakt inn i den datatekniske utvikling av dosent Jens G. Balchen, som i 1951 returnerte fra studieopphold i USA. Der hadde han stiftet bekjentskap med noen av de første "elektroniske hjerner". Kort tid etter hjemkomst begynte han å utvikle DIANA, en analogregnemaskin som ble NTHs første skritt inn i dataalderen.

Om det var analoge eller digitale datamaskiner som hadde fremtiden for seg var ikke så klart tidlig i femtiårene, men det tok ikke lang tid før digitalteknikken viste seg å være mest anvendelig. Mens DIANA var mest egnet til styring av prosesser og verktøymaskiner, var GIER, den danske digitale maskin som kom til NTH senhøstes 1962, en generell datamaskin.

Det var GIER som for 25 år siden dannet grunnlaget for etableringen av Regnesentret NTH. De fleste andre universitet og høyskoler valgte å knytte data-aktiviteten til matematikerne. NTH gikk nye veier, her ble Regnesentret en avdeling i SINTEF.

Dette skulle vise seg å bli en løsning som fungerte godt, og som også gjorde det naturlig å opprette forskningsaktiviteter knyttet til Regnesentret.

Fra starten for 25 år siden og frem til idag har RUNIT og datateknologien gjennomgått en utrolig ulvikling: Mens GIER var en "lommekalkulator" i et klesskap, spenner spektret idag fra personlige datamaskiner med flere ganger kapasiteten til sekstiårenes datakjemper, til tallknusere av CRAY-format.

I det følgende gis en oppsummering av hovedtrekkene i RUNlTs datahistorie. Litt av historien for det som gikk forut for opprettelsen av Regnesentret tas også med.

1952

Analogrenemaskinen DIANA

Dosent Jens G. Balchen hadde returnert fra studieopphold i USA i 1951, og der hadde han stiftet bekjentskap med "automatiske regneapparater". I 1952 gikk han igang med byggingen av analogregnemaskinen DIANA, den eneste i sitt slag i Norge. Hans Levold, Jens H. Mo m.fl. deltok i byggingen. Prosjektet ble finansiert av NTNFs utvalg for matematikkmaskiner, som også støttet NUSSE, en sifferregnemaskin som ble utviklet ved Universitetet i Oslo.

1955

Numerisk styrt dreibenk

"Første byggetrinn" av DIANA var ferdig i 1955, og den ble hovedsaklig tatt i bruk til faglige formål innen Balchens fag, reguleringsteknikk. Simulering av dynamiske prosesser og reguleringsteoretiske oppgaver består for en stor del i å løse differensialligninger, og for dette formålet var en analog regnemaskin av DIANAS type spesielt godt egnet. Et prosjekt der DIANA ble benyttet til numerisk styring av en dreibenk endte opp med en vellykket prøveinnstallasjon ved Kongsberg Våpenfabrikk. DIANA ble påbygget og utvidet frem til midten av sekstiårene. Den var i bruk helt frem til 1970, da den ble erstattet av en ny analogmaskin, denne gangen kjøpt utenfra.

1959

Første datadiplom

Det var i USA inspirasjon og faglige impulser ble hentet for nye fremstøt på datateknikkens område. I 1959 returnerte Arne Lyse full av datainntrykk fra den andre siden av Atlanteren. Dette året kom det igang organisert kollokvievirksomhet med databehandling som tema. Maskinvare såvel som programvare ble behandlet i disse kollokviene.

Dette året ble også den første diplomoppgaven som omhandlet digitalteknikk levert ved Institutt for radioteknikk. Studenten var den ikke ukjente Lars Monrad Krohn, og oppgaven besto i å utvikle og bygge et ferritt-lager på 4 ord a 3 biter.

1961

Pressgruppe for datakjøp

Flere diplomoppgaver innen datateknikken fulgte, for eksempel bygging av skiftregistre og aritmetiske enheter. Oppgaver innen programmering ble også gitt. Knut Skog utførte høsten 1961 hovedoppgaven "Heuristisk programmering". Det ble søkt og innvilget midler fra NTNF til bygging av en digital regnemaskin. Gruppe for elektronisk informasjonsbehandling ble opprettet høsten 1961.

En "pressgruppe" for anskaffelse av sifferregnemaskin til NTH nedsettes. Jens G. Balchen, Karl Holberg (FFI), Håkon Sandvold, Tor Evjen og professor i anvendt matematikk Werner Romberg er medlemmer av utvalget.

1962

Regnesentret etableres

I diskusjonene om hvordan et regnesenter skulle organiseres, var NTHs rektor S. P. Andersen av den oppfatning at man skulle ta mønster av ETH i Zurich der professor i anvendt matematikk fungerte som leder av sentret. Siden professor Romberg var nølende til en slik rolle, ble det besluttet å be SINTEF om å stå for driften av Regnesentret. Det formelle styrevedtak om å opprette Regnesentret NTH ble gjort den 23. mars 1962. Personellet ble hentet fra Gruppe for elektronisk informasjonsbehandling, og sivilingeniør Knut Skog ble midlertidig ansvarshavende.

Samtidig foregikk det sonderinger på maskinfronten. Et tilbud på en IBM 7094 ble vraket da Regnecentralen i København foreslo at personell fra NTH kunne komme nedover og delta i byggingen av sin egen datamaskin. Olav B. Brusdal, Knut Skog og Nils Michelsen dro nedover i første halvår 1962.

GIER ankom Værnes 21. november 1962, og ble installert i 6. etg. Sentralbygg 1 dagen etter. Datalderen var definitivt begynt ved NTH.

1963

Stor interesse for datakurs

Engelskmannen Norman Sanders ble hentet fra dataavdelingen ved Boeing i USA til å forestå oppbyggingen av Regnesentret. I løpet av 1963 vokste antall ansatte til 19: 7 programmerere (alle sivilingeniører), 10 kvinnelige maskinoperatører, en sekretær og en leder.

Data og program ble matet inn i GIER via hullbånd, stanset ut på sakalte Flexowritere, en støyende form for skrivemaskin med hullstans tilknyttet. Regnesentret hadde 7 slike, pluss 5 som var plassert ved de mest data-aktive instituttene.

Hele 500 studenter og ansatte fulgte dette året Regnesentrets kurs i bruk av GIER. For å sikre at undervisningen og driften av sentret hadde den nødvendige forankring i det virkelige liv, ble det fra starten av lagt opp til at Regnesentret skulle utføre oppdrag for industri og næringsliv. Av oppdragene som ble utført i Regnesentrets første fulle driftsår kan nevnes beregning av malmforekomster og totale masser av gråberg i dagbrudd for jernmalm. Trafikktelling og beregning av optimal ruteplan for sporveier var et annet oppdrag. For Garantikassen for lottfiskere ble det kjørt beregning av minstelott, og for Norges Fiskarlag lønnsoppgjør og statistikk over forekomst av forskjellige fiskeslag.

1964

Behov for ny maskin

Databehandling ble meget raskt et populært verktøy i NTHs vitenskapelige miljø, med den følge at GIERs kapasitet ble sprengt. Maskinen fikk arbeide 24 timer i døgnet. For å effektivisere bruken ble det etablert to driftsformer, "closed shop" og "open shop". I "open shop" periodene slapp brukerne selv til med innmating av sine programmer, mens det i størstedelen av døgnet var Regnesentrets folk som betjente maskinen. Det ble klart at en utvidelse av regnekapasiteten var nødvendig. Etter å ha vurdert aktuelle leverandører av datamaskiner, falt valget på UNIVAC 1107. For å øke regnekapasiteten og høste erfaring med den kommende maskin, ble det koblet opp en fast linje mot Norsk Regnesentral i Oslo og deres 1107. Oppdragsmengde og kursdeltagere vokste sterkt. Ca. 1100 personer ble kurset dette året.

I SINTEFs årsberetning for 1964 heter det: " Det har vist seg tydelig at unge piker uten tidligere opplæring og erfaring kan opplæres til å betjene komplisert teknisk materiell, påta seg meget stort ansvar og forhandle direkte med kunder på en tilfredsstillende måte".

1965

Faglig spesialisering

Dette året fikk Regnesentret ny leder og ny datamaskin. Sanders dro tilbake til Boeing i mai, og Nils Høeg overtok. UNIVAC 1107 kom på lufta i september, og snart ble det kjørt ca 10 000 jobber pr måned på maskinen. Databehandling var blitt en viktig del av forskningen i NTH/ SINTEF-miljøet. Regnesentret påtok seg i økende grad forskningsoppdrag, og man så de første tegn til faglig spesialisering. Regnesentret besto nå av tre grupper: Driftsgruppen, gruppe for administrativ databehandling og gruppe for teknisk databehandling.

UNIVAC 1107 ga NTH-miljøet en regneressurs av internasjonal klasse.

1966

Timeplanlegging på data

Antall ansatte økte til 34 i løpet av året, og undervisning og drift av dataanlegget utgjorde 60% av virksomheten. Resten var oppdragsvirksomhet, som hadde en sterk økning. "Årets bragd" som det heter i årsberetningen, ble utført av Harald Michalsen som løste problemet med automatisk timeplanlegging. Han tok senere graden dr. techn. på dette arbeidet.

Alle avdelinger hadde nå tatt i bruk databehandling. Arkitekt og Bergavdelingen utgjorde begge mindre enn en prosent av belastningen, mens Elektro og Maskin hver for seg la beslag på mer enn en fjerdedel av ressursene.

KINGMATIC tegnemaskin fra Kongsberg Våpenfabrikk kom på plass dette året. Den ble benyttet for uttegning av lydfordeling i konsertsaler, kuldebroer i en grunnmur og bevegelse av ventiler i en forbrenningsmotor. Institutt for byggteknisk anleggsdrift og havnebygging utviklet et program for perspektivtegning av hus.

1967

Obligatorisk dataopplæring

Regnesentrets grunnkurs i databehandling var nå blitt obligatorisk ved mange avdelinger. 750 tok kurset i programmering dette året, og det er mye når man vet at studentopptaket var 730.

I samarbeid med Norsk Regnesentral startet utviklingen av en ALGOL/SIMULA oversetter. Som kjent resulterte dette prosjektet i to oversettere - RUNITs NU ALGOL og SIMULA utviklet i Oslomiljøet.

Innen feltet administrativ databehandling var virksomheten orientert mot teknisk/ økonomiske systemer. Produskjonsplanlegging for en større industribedrift var et av prosjektene.

Belastningen på UNIVAC 1107 økte. Vel 87 000 jobber ble kjørt på anlegget i løpet av året. De største avdelingene ved NTH la beslag på mesteparten av kapasiteten.

Den prosentvise belastningsfordeling så slik ut:


Arkitektavd. 3.6
Bergavd. 0.4
Bygningsingeniøravd. 19.5
Elektroteknisk Avd. 10.1
Kjemiavd. 22.4
Maskinavd. 22.3
Almenavd. 20.6
Administrasjonen 1.1

1968

Grafikkseminar på Røros

NTH/SINTEF-miljøet hadde nå blitt helt avhengig av datamaskin som verktøy i undervisning og forskning. Belastningen på 1107 steg med 65% i forhold til året før, og 1400 studenter de 8 forskjellige datakursene RUNITs folk foreleste.

Kursene som ble tilbudt var Programmering, Datamaskiner, Videregaende programmering, FORTRAN, Maskinkoding, Informasjonssystemer, Algoritmiske språk og kompilatorer og Kurs i datamaskinteknikk for Arkitektavdelingen.

En milepel dette året var det internasjonale seminaret Regnesentret arrangerte på Røros. "Computer Graphics" hadde 7 inviterte foredragsholdere fra USA, og blant de 90 deltagerne var foruten de skandinaviske land også Holland, Frankrike og England representert.

Utarbeidelse av systemer for automatisk timeplanlegging var fortsatt et viktig prosjekt, og i løpet av 1968 ble det lagt planer for 25 ungdomsskoler og gymnas.

Av øvrige forskningsprosjekter var det litt av hvert, eksempelvis: Beregning av skipspropeller, prisminimalisering av forblandinger ved hjelp av lineærprogrammering, statistisk bearbeiding av jordprøveanalyser og behandling av driftsdata fra aluminiumsverk.

Innen administrativ databehandling ble det bl.a. ført regnskap for SINTEF og behandlet studentdata for Studieadministrasjonen. Flere oppdrag for bedrifter i Trondheimsregionen ble også utført salgsprognoser, lagerhold og prisundersøkelser bl.a.

1969

UNIVAC 1108 ankommer

Ifølge prognoser fra 1965 ville det bli nødvendig med en utvidelse av dataanlegget rundt 1970, og det stemte bra. Allerede i 1968 begynte det å røyne på i toppbelastningsperiodene, og i desember 1969 ble UNIVAC 1107 erstattet med 1108. Nå var databehandling blitt en så vesentlig del av det vitenskapelige liv ved NTH, at overgangen til ny maskin med kjøring hos Norsk Regnesentral i overgangsfasen ble en meget frustrerende opplevelse for datahungrige forskere. Men når 1108 kom i drift i januar 1970, representerte den et stort fremskritt, bl.a. med raskere sentralenhet og tidsdelt operativsystem.

Forskningsaktiviteten var konsentrert om utvikling av ny ALGOL-oversetter for UNIVAC og timeplanlegging. I samarbeid med en Trondheimsbedrift ble det utviklet program for datastøttet systemanalyse og konstruksjon. Oppdragene representerte et bredt spekter, fra beregning av skipspropeller til analyse av data fra transportundersøkelser. Fagkombinasjonen Informasjonsbehandling med hovedvekt på databehandlingsfag ble tilbudt ved Linjen for teknisk fysikk høsten 1969.

UNIVAC 1108 var arbeidshesten som holdt ut i vel 10 år i Gløshaug-miljøet.

1970

N U ALGOL til UNIVAC

Innledningen på det nye tiåret ble ikke helt problemfri. Installasjonen av den nye UNIVAC 1108 En av fordelene med ble avsluttet først på dette operativsysnyåret, men det var temet var muligheten en del innkjøringsproblemer som strakk seg utover våren. De første månedene hadde dessuten Regnesentrets personell en stri tørn med å legge om programmene til den nye maskinen, som benyttet operativsystemet EXEC 8.

En av fordelene med dette operativsystemet var muligheten for tidsdeling, og de første Teletypene kom til Gløshaugen sammen med 1108. Men terminalbruken måtte begrenses, da anlegget viste tendenser til metning når mer enn 6 terminaler var aktive samtididg.

Virksomhetskomiteen for Regnesentret NTH avga sin innstilling, som bl.a. konkluderte med at det burde opprettes et Institutt for Databehandling. En vesentlig utbygging av Regnesentret ble også foreslått. NU ALGOL (Norwegian University ALGOL) som var utviklet ved RUNIT ble solgt til UNIVAC i USA. Den ble en av UNIVACs viktigste ALGOL-oversettere og kom i bruk over hele verden. Dette førte igjen til oppdrag fra UNIVAC-avdelinger og brukere i flere europeiske land.

1971

Karl G. Schjetne ved roret

Jon C. Strauss dro tilbake til USA etter knapt et år i Trondheim. Karl Georg Schjetne overtok som leder for Regnesentret etter Strauss.

I samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk, Norsk Regnesentral og Computas m.fl. deltok RUNIT i det såkalte FBT-prosjektet. FBT sto for Fleksibel Bruker Terminal, en kombinasjonsterminal som kunne fungere både som kombinert blokkterminal/bordterminalkonsentrator mot flere vertsmaskiner.

Det ble skrevet kontrakt med et engelsk firma om levering av Idiiom, en avansert grafisk skjerm med lyspenn. Anvendelsene man hadde i tankene for denne type utstyr var bl.a. utlegg av elektroniske kretser, fremstilling av molekylstrukturer og prosjektering innen byggebransjen. Når Idiiom kom på plass et stykke ut i 1972, var det maskinens sjakkspillende egenskaper som viste seg å imponere besøkende ved Regnesentret. En ny gruppe ble etablert med ytelsesvurdering av datamaskinsystemer som spesiale. Registering av belastningsdata, analyse av belastningen på dataanlegget og utvikling av såkalte "benchmarks" - belastningsmodeller - ble viktige arbeidsoppgaver.

1972

Institutt for Databehandling

Undervisningsgruppa ved RUNIT hadde hittil tatt hånd om datakursene ved NTH. Dette året ble Institutt for Databehandling opprettet. Knut Skog fungerte også i dette tilfelle som midlertidig leder. Første professor ble rekruttert fra RUNITs rekker; Arne Sølvberg tiltrådte 1. august 1973.

Sølvberg hadde gjennom flere år ledet RUNITs systemeringsgruppe, der de viktigste prosjektene på dette tidspunktet var CASCADE og DOLS. CASCADE var en programpakke for vedlikehold, analyse og presentasjon av systembeskrivelser som ble ferdig implementert på UNIVAC i februar 1972. DOLS er en forkortelse for dediserte "on-line" datasystemer, administrativ databehandling i næringsliv og offentlig forvaltning. RUNIT hadde nært samarbeid med Postverket i dette prosjektet.

Kjøring av øvingsoppgaver er en viktig del av undervisningsopplegget i databehandling. Det å kjøre mange, mindre jobber kan være ganske arbeidskrevende for en datamaskin som UNIVAC. For å forenkle håndteringen av mange småjobber i maskinen, ble QUICKALGOL utviklet. QUICK-ALGOL køet sammen et stort antall enkeltjobber, slik at de av operativsystemet ble betraktet som en jobb.

1973

Hele universitetets RUNIT

RUNITs organisatoriske tilknytning til SINTEF ble endret dette året. Fra 1. mars 1973 fikk Regnesentret status som tilsluttet institutt i SINTEF, og fikk sitt eget styre. Foranledningen var etableringen av Universitetet i Trondheim, som gjorde det aktuelt å utvide ansvarsområdet for virksomheten til hele universitetet. Navnet ble også endret fra RNTH til RUNIT - Regnesentret ved Universitetet i Trondheim.

Etter mer enn ti år i Regnesentrets tjeneste takket Knut Skog for seg, og ble professor i databehandling ved Universitetet i Tromsø. Filsystemet RA ble ferdig utviklet og tatt i bruk i flere av RUNITs prosjekter og hos samarbeidspartneren i prosjektet, Kongsberg Våpenfabrikk. RA er avledet av randomisert lagringsstruktur, en struktur der det er lagt vekt på plass, driftsøkonomi og overførbarhet mellom forskjellige anlegg.

BIBSYS - et prosjekt for automatisering av akkvisisjons- og utlånssystemet ved universitetsbibliotekene i Trondheim hadde sin stabelavløpning. Mer enn ti år senere ble dette et landsomfattende system med alle landets universitetsbibliotek tilkoblet.

1974

Grafisk standardisering

Grafisk databehandling hadde vokst til en stor aktivitet innen Gruppe for teknisk/matematisk databehandling. RUNIT stilte mange typer utstyr til disposisjon for visualisering av de tallmengdene datamaskinene spydde ut - Idiiom oppfriskningsskjerm, Kingmatic tegnemaskin og elektrostatisk plotter. For å utvikle et felles brukergrensesnitt mot alle utstyrstypene engasjerte RUNIT seg sterkt i standardiseringsarbeid innen grafisk databehandling gjennom NORSIGD (Norsk Samarbeid Innen Grafisk Databehandling).

RUNITs forskning innen språk og oversettere ble videreført gjennom MARY - et høynivå programmeringsspråk som ble implementert på de norske datamaskinene SM-4 (KV) og NORD-l.

Antall terminaler tilknyttet hovedanlegget økte raskt i denne perioden, og det såkalte FBT-prosjektet ble igansatt for å gjøre enklere å tilknytte nye teminaler. FBT - Fleksibel Bruker Terminal - var basert på en KV-maskin (SM-4/KS500). Den var en såkalt kombinasjonsterminal - en kombinert blokkterminal og bordterminalkonsentrator mot flere vertsmaskiner.

1975

Ny hovedmaskin

UNIVAC 1108 begynte å bli sprengt. Dette året var maskinen i drift 4500 timer, dvs. 80% utnyttelse innen rammen av 3 skift og 5 dagers uke. På dagtid i toppbelastningsperiodene mars/mai og oktober/ desember - var maskinen sprengt. Anbudsinnbydelse for nytt anlegg i tillegg til det eksisterende ble sendt ut i november 1974 og svar fra syv leverandører ble mottatt i februar 1975.

Store ressurser ble nedlagt i å vurdere anbud og forberede installasjon av nytt anlegg. Etter en lang vurderingsperiode med bl.a. prøvekjøring av aktuelle anlegg i USA, ble det innstilt på anskaffelse av en UNIVAC 1100/21. Men dette skjedde ikke helt uten dramatikk. Et industripolitisk utspill fra myndighetene ga påbud om en grundigere vurdering av norskprodusert datautstyr som aktuelt alternativ, ihvertfall for deler av leveransen. At dette utspillet kom såpass sent i prosessen vakte en del irritasjon. Men utgangen på det hele ble at UNIVAC-anskaffelsen gikk som planlagt, og 1100/21 ble installert i den nye maskinhallen på Lerkendal i august 1976.

I samarbeid med SINTEFs sentraladministrasjon utviklet RUNIT SAPO - SINTEFs Administrative Planleggings- og Oppfølgingssystem. Prosjektregnskap, fakturering, driftsregnskap, finansregnskap og reskontro ble satt i drift i begynnelsen av 1975.

1976

Minimaskinenes tiår

I midten av syttiårene var RUNITs "datamonopol" blitt ganske mye utvannet. SINTEF-avdelinger og NTH-institutter anskaffet i stadig raskere tempo sine egne minimaskinanlegg, hovedsaklig fra Norsk Data, KV og Digital. I 1976 var nærmere 50 lokale minimaskiner spredd over hele Gløshaugen.

Muligheten til å nå de sentrale UNIVAC-anleggene fra desentrale miljø var gode. 25 blokkterminaler og 70 interaktive terminaler var spredd rundt i universitetsmiljøet. Initiativet til UNINETT, et datanett som skulle knytte sammen de norske universitetene, ble tatt dette året.

Et bevis på at mer datakraft kunne pakkes i mindre volum var Jensens Device, en tidlig utgave av en bærbar datamaskin som ble utviklet ved RUNIT. Jensen var oppkalt etter skitrener Oddmund Jensen, og var et mikromaskinbasert tidtagersystem. Jensen var programmert til å holde rede på tidene til de forskjellige deltagerne, og beregne og skrive ut resultatlisten umiddelbart etter at en konkurranse var avsluttet. Basert på positive erfaringer med to protyper bl.a. som tidtagermaskin i World Cup på Voss - ble serieproduksjon igangsatt hos Hadelandsprodukter AS.

I forbindelse med en reise til Japan, tok Kristen Rekdal kontakt med datakolleger i Kina og fikk avtale om besøk. Dette ble opptakten til et langt og interessant samarbeid mellom kinesisk datamiljø og RUNIT. Denne kontakten ble også en innfallsport til Kina for andre norske databehandlingsmiljø, bl.a. Norsk Data.

1977

Oppdrag for norsk dataindustri

I juni fikk Regnesentret ny leder.
Prosjektsjef Per Arne Iversen overtok mens Karl G. Schjetne hadde permisjon for å fungere som utbyggingsdirektør ved Universitetet i Trondheim.

RUNITs oppdragsmengde fordelte seg i 1977 slik:
Industri/næringsliv 39%
Offentlige instanser 23%
NTNF 16%
Utlandet 22%

Samarbeidet med industrien var først og fremst rettet mot dataindustrien, Kongsberg Våpenfabrikk, Mycron, Norsk Data og Tandberg. Oppdrag fra utlandet kom høyt dette året, nesten en dobling i forhold til året før. Dette skyldtes bl.a. at RUNIT fikk i oppdrag av de nordiske teleadministrasjonene og en ekspertgruppe under CCITT å utvikle et høynivå språk for programmering av telefonsentraler. Første fase av dette prosjektet ble fullført våren 1977, da en arbeidsgruppe der RUNIT var med la frem et forslag til en språkdefinisjon. Neste fase ble for RUNIT å utvikle CHILL - CCITT High Level Language.

I databasegruppen ble databasesystemet ASTRA utviklet i samarbeid med Institutt for Databehandling og Norsk Data. ASTRA tar utgangspunkt i relasjonsmodellen. Grenseflaten mot brukeren er definert av høynivå programmeringsspråket ASTRAL, som medfører en vesentlig enklere programmering for brukeren i forhold til tradisjonelle database-språk.

1978

Slutt på datamonopolet

RUNIT hadde i løpet av 1970-årene opplevd en sterk forandring i sitt forhold til universitetsmiljøet. Monopolsituasjonen på leveranse av datakraft var definitivt forbi, terminalskogen vokste, de første personlige datamaskinene begynte å komme og hullkortet var iferd med å dø. I denne situasjonen var det nødvendig med en grundig gjennomgang av fremtidsperspektivene. RUNIT-plan ble lansert. Arbeidet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom de ansatte, ledelsen og RUNITs brukere, og trakk opp målene for fremtidig virksomhet - hvilke EDB- tjenester ønsket miljøet, hvilken organisasjonsform burde RUNIT ha.

Et resultat av veksten i mindre anlegg, var at RUNIT bygde ut Teknisk. Gruppes tjenester til det tekniske vedlikehold av lokale anlegg. I 1978 hadde RUNIT ansvaret for det tekninske vedlikehold av nærmere 40 minimaskiner og tilhørende periferutstyr.

1979

Analyse av Nordsjø-data

SINTEFs største prosjekt i 1979 var analyse av data fra Nordsjøen. Prosjektet gikk under navnet E/P-data, fordi dataene som ble analysert var hentet fra det fysiske miljø rundt oljeplattformene i Nordsjøen (E - environment, eksempelvis bølgehøyde og vindhastighet) og plattformdata som gikk på tilstanden til selve plattformen (P) (spenninger, forskyvninger o.l.). Prosjektet berørte flere avdelinger i SINTEF og utgjorde i 1979 ca. 5 mill kr. Ved RUNIT ble 5 årsverk nedlagt i E/P-data og det brakte 1.2 millioner kr. i kjøreinntekter.

Systemeringsgruppa utviklet den såkalte BSK-metoden, en metode for å utarbeide kravspesifikasjoner for et datasystem der brukeren ble trukket sterkt inn i arbeidet (BSK: Bruker-Skrevet-Kravspesisfikasjon). Foranledningen var arbeidsmiljøloven som kom i 1977, og fastsatte at brukerne skal være med på å utforme styrings- og planleggingssystemer. Dataekspertenes "enevelde" var over. BSK-metoden ble benyttet i mange prosjekter der RUNIT var involvert, og med positive erfaringer. Motivasjonen for å ta nye systemer i bruk ble vesentlig større når brukerne selv hadde vært med på å utvikle dem.

1980

Nye faggrupper

RUNIT innledet åttiårene med å opprette fire nye faggrupper: Systemering, Administrativ databehandling, Datanett og Biblioteksautomatisering og store databanker. De to første var reinkarnasjoner av tidligere grupper som ble nedlagt - Intern ADB og Informasjonssystemer. De to siste var fagfelt som hadde modnet såpass mye at det å skille ut aktiviteten i en egen gruppe var naturlig. Både datanett og biblioteksautomatisering skulle bli sentrale fagfelt i RUNITs virksomhet på 80-tallet. Gruppe for systemvurdering ble fusjonert med Driftsgruppen.

På maskinsiden var det to viktige begivenheter dette året: RUNIT anskaffet en NORD-100 som ble plassert ved Elektroavdelingen. En maskin anskaffet av RUNIT og plassert i et lokalt miljø representerte en ny "desentraliseringspolitikk". Arbeidshesten UNIVAC 1108 fikk avløsning etter å ha vært i tjeneste i vel 10 år. Etterfølgeren UNIVAC 1100/62 ble installert på høsten, mens UNIVAC 1107 ble stuet bort i Klæbu i påvente av et teknisk museum i regionen. Der hviler den fortsatt i tørre og gode lokaler på en kraftstasjon, og det er bare å håpe at museumsplanene blir realisert slik at kommende datagenerasjoner kan få nyte synet av denne tallknusende klassiker.

Den første fiberoptiske kabel i Gløshaugmiljøet ble lagt dette året. Den sørget for forbindelse mellom datanettforskerne i SINTEFs nye administrasjonsbygg og de sentrale dataanleggene på Lerkendal.

1981

Menneskevennlige datasystemer

I begynnelsen av åttiårene var to utviklingstrekk tydelige: Stadig flere mennesker tok i bruk databehandling som et verktøy i sitt daglige arbeid, og databrukerne benyttet mange forskjellige systemer via et datanett. I konstruksjonen av datamaskiner ble det lagt mest vekt på å gjøre maskinene effektive, mindre omtanke ble ofret på å gjøre maskinene lette å omgås for mennesker. En ny filosofi gjorde seg nå gjeldende. Siden EDB ble allemannseie, måtte terskelen for å kunne kommunisere med maskinene gjøres lavere. Ved RUNIT manifesterte disse tankene seg i det NTNF-støttede prosjektet "Mjuke system". Målet var å lage et grensesnitt mot brukeren som skulle gjøre det lettere for mindre kyndige brukere å lære seg systemet. Selv om det ble Apple Computer og Macintosh som fikk størst suksess med å utvikle menneskevennlige maskiner, hadde "Mjuke system" en viktig innflytelse på RUNITs aktiviteter innen dette området.

RUNITs første VAX-anlegg ble installert dette året.

1982

Vanskelig økonomi

"Utgiftene i Dataseksjonen følger den alminnelige pris- og lønnsutvikling, og det er ikke mulig med en ytterligere rasjonalisering uten at dette fører til nedbygging av tjenestetilbudet", sies det i styrets beretning for 1982. Bevilgningene fra universitetet holdt ikke tritt med RUNITs utgiftsøkning. Forskningsseksjonen kom heller ikke godt ut dette året, bl.a. på grunn av overskridelser for noen prosjekter. Det ble et vanskelig år for RUNIT, økonomisk. Perspektivene for RUNITs fremtidige drift ble trukket opp i prosjektet RUNIT-plan. De viktigste konklusjoner: Den økonomiske modell for drift av RUNITs dataseksjon tjener ikke lenger formålet. Eksisterende avtale mellom RUNIT/ SINTEF og UNIT bør opphøre, og det bør opprettes nye avtaler med de enkelte delinstitusjoner i miljøet.

I regi av De Forente Nasjoner ble RUNIT engasjert til å delta i oppbyggingen av et senter for dataforskning og undervisning i Beijing. Dette prosjektet var et resultat av RUNITs langvarige kontakt med det kinesiske datamiljøet. Prosjektet gikk over flere år, og RUNIT bisto med å etablere datautdanning på sivilingeniørnivå og få igang forskningsvirksomhet. Norsk Data leverte datamaskiner. Flere av forskerne vad RUNIT hadde lengre opphold ved sentret.

1983

Avtagende bidrag fra NTNF

Informasjonsteknologi ble av myndighetene erklært som et satsingsområde, men det ga seg ikke utslag i særlig økte bevilgninger til forskning innen feltet. "Selv om vårt fagområde har vært rimelig høyt prioritert av NTNF, har utviklingen vært negativ, med et synkende antall årsverk finansiert av NTNF" heter det i Styrets beretning. Oppdragsmengden fordelte seg for 1983 med omtrent like deler (ca 30%) på offentlige instanser, forsknings-råd og norsk industri/ næringsliv. Utenlandske oppdragsgivere utgjorde 12%.

Gruppe for teknisk/ matematisk databehandling skiftet navn til Gruppe for infografi. Navnebyttet var et resultat av at gruppens hovedoppgaver gjennom lengre tid hadde vært konsentrert om grafisk databehandling og tilhørende områder. Ifølge Norsk dataordbok betyr infografi "metoder og teknikk for å omforme data til eller fra grafisk framstillingsform ved hjelp av datamaskin". Gruppens viktigste arbeidsoppgaver var løpende arbeid med de grafiske pakkene GPGS-F og IDIGS (3D), utvikling av programmer for ICAN og utvikling av grafiske verktøy for bruk i det tysk-norske samarbeidsprosjektet rettet mot DAK/DAP i verkstedindustrien.

1984

Forhandler av mikromaskiner

Datasentrets rolle endret seg betydelig i løpet av første halvdel av åttiårene. RUNITs betydning som leverandør av datakraft avtok, og oppgaver innen veiledning, kursvirksomhet, teknisk vedlikehold, datanett og generell koordinering av dataaktiviteter fikk større betydning. Et resultat av dette var bl.a. at RUNIT begynte å forhandle mikrodatamaskiner (PC) og dataterminaler, som ble solgt til UNIT-brukere med fordelaktige rabatter. Dette var året da mange SINTEF-forskere gikk ut og etablerte sine egne bedrifter. RUNIT fikk også sitt knoppskudd, ved at forskningssjef Kristen Rekdal etablerte URD, et firma som skulle utvikle og markedsføre kommunikasjonsprogramvare. Et av hovedproduktene ble den tidligere nevnte CHILL-oversetteren. Et annet RUNIT-produkt som ga grunnlag for bedriftsetablering noe senere var databasesystemet Techra.

Steinar Kvitsand og Alf Engdal overtok som forskningssjefer etter Kristen Rekdal. RUNIT endret status fra tilsluttet institutt til avdeling i SINTEF.

1985

Utredningenes år

To viktige utredninger ble igangsatt dette året: Behovet for å anskaffe en superdatamaskin til miljøet og norsk forskning, og SINTEFs IT-plan.

Et forhold som aktualiserte spørsmålet om en superdatamaskin var at kraftige regneverktøy hadde gjort numerisk modellering til et viktig komplement og delvis en erstatning for fysiske modellforsøk. Spesielt i forbindelse med prosjekter knyttet til oljevirksomheten var det behov for stor regnekraft i forbindelse med simuleringer. Utredningen konkluderte med at behovet for en kraftig regneressurs var tilstede, og anbefalte anskaffelse av en superdatamaskin hvis norsk forskningsmiljø skulle holde tritt med sine utenlandske konkurrenter.

Utarbeidelse av en IT-plan ble igangsatt av SINTEF sentralt, for å koordinere SINTEFs innsats innen informasjonsteknologi. Karl G. Schjetne ledet utredningsarbeidet, som konkluderte med å foreslå 15 større forskningsprogrammer som involverte flere av SINTEFs avdelinger og institutter.

RUNITs forskningsseksjon flyttet til det såkalte Fische-bygget i Elgeseter gate 10. Et bredbåndsnett Nord-Europas største i sitt slag - sørget for god kommunikasjon mellom de lokale miljøene. RUNIT ble i regi av et FN-prosjekt engasjert til å bistå med dataundervisning og anvendelsesrettet bruk av databehandling ved AIT - Asian Institute of Technology i Thailand. I likhet med tidligere Kinaprosjekt var det i samarbeid med norsk dataindustri - Norsk Data og URD i dette tilfelle. Flere av RUNITs forskere hadde lengre opphold i Bangkok i denne forbindelse.

1986

Superdatamaskinen kommer

De bevilgende myndigheter, industrielle samarbeidspartnere og NTH/SINTEF-miljøet selv konkluderte med at superdatamaskin burde anskaffes, og det ble inngått kontrakt om kjøp av en CRAY XMP. En ny maskinhall i kjelleren på Lerkendal ble innredet for supermaskinen, som ankom mot slutten av året. Det ble lagt stor vekt på sikkerhet ved installasjonen av maskinen. Et Senter for storskala-beregninger ble etablert i for å drive forskning og veilede og inspirere i bruk av CRAYmaskinen.

Gruppe for kunnskapsteknologi ble opprettet. Den hadde sitt utspring i BIBSYS-gruppa, som hadde hatt aktiviteter innen kunnskapsteknologi og ekspertsystemer siden 1981. Ekspertsystemer for analyse av borekjerneprøver og diagnostisering av roterende maskiner er eksempel på prosjekter i gruppa. Forskere ved RUNIT var med på å ta inititativet til opprette en norsk forening for kunnskapsteknologi.

RUNIT var også med på å etablere RARE - Reseaux Associes pour la Recherche Europeenne - en sammenslutning av europeiske datanettverk og deres brukere. Karl G. Schjetne ble det norske medlem RARE-komiteen, forsker Alf Hansen ble leder for arbeidsgruppen for systemer for elektronisk meldingsformidling.

1987

Nye organisasjonsformer

RUNITs forskningsseksjon og data-seksjon hadde fungert som to avdelinger underlagt en felles administrasjon frem til dette året. På vårparten ble de to seksjonene adskilt og administrasjonen fordelt på de to. Karl G. Schjetne gikk over i ny direktørstilling ved NORIT - Nordisk Institutt for Informasjonsteknologi. Steinar Kvitsand ble leder for FoU-seksjonen, Arne Laukholm for dataseksjonen.

Mulighetene for å samle flere av SINTEFs aktiviteter innen IT-feltet har jevnlig vært oppe til diskusjon. Høsten 87 fikk disse vurderingene en fastere form ved at det ble nedsatt et utvalg som skulle se nærmere på organiseringen av ITaktivitetene. Konklusjonen ble at RUNITs forskningsseksjon og ELAB burde slås sammen. Idet denne jubileumsberetning går i trykken er det endelige utfall av organisasjonsformen ikke avklart. Et springende punkt er mulighetene for å samle en kombinasjon av RUNIT og ELAB under samme tak. Det kan vanskelig skje før planene om et IT-bygg blir en realitet.

Navigasjon
Logg inn


Glemt passordet?
Ny bruker?
 

Basert på Plone, et open source content management system

Dette nettstedet følger disse standardene: