Tverrfaglig oppgavetekst for landsby nr 7 i TDT4851 Eksperter i Team, 2010:
Informasjon på Internettet / Information on the Internet ("plakat")

Landsbyleder: prof. Reidar Conradi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI), conradi@idi.ntnu.no, tlf 735.93444, mobil 918.97029.
Læringsassistenter: Eirik Lockertsen, eirikoks@stud.ntn u.no, 952.34626;
Thomas Karlberg, thomaka@stud.ntnu.no, 995.21479.

Se også for mer generell informasjon om denne landsbyen.

Denne landsbyen søker 1/3 av studentene fra hhv. samfunnsfag, humaniora og IKT-fag.

Motivasjon og kontekst:

Internett med Webteknologi (World Wide Web, eller bare Web) har de siste 13 år gjort tilgang til og deling av informasjon meget enkelt og billig. Over 20 milliarder web-sider er i bruk i 2006, derav over 10 millioner i Norge. Og web brukes av nesten alle innbyggere under 70 år i Norge. Vi har fått Web-anvendelser som søkemaskiner (www.google.com) for å søke i digital informasjon på nettet, netthandel (CDer, DVDer, flyreiser), offentlige nettjenester (byggetillatelser, selvangivelser, søknader om studieopptak og -studielån), gratis nettsteder for musikk og film, nettaviser, blogger, "chat" møtesteder og andre nettfora. Vi har fått fenomenet "social computing" som inkluderer Open Source Software (OSS) med millioner av gratis programvarekomponenter (som Emacs og Linux) og Wikipedia leksikon. I tillegg kommer allmenn bruk av Web for enkeltpersoner og organisasjoner (www.clinteastwood.net, www.ntnu.no, www.statoil.com).

Web muliggjør samhandling av en helt ny type, der tusener av distribuerte og mobile mennesker gjennom virtuelle organisasjoner kan samarbeide om større oppgaver og der andre (gratis) kan få tilgang til resultatene. Noen mener at "jorda er flat", dvs. at kunnskapsarbeidere verden rundt for første gang kan samarbeide - eller konkurrere med hverandre - på lik fot, jfr. utkontrahering ("outsourcing") av produksjon til lavkostland [Friedman06]. Berkeley-professor Manuel Castells hevder at terskelen for å bli en global organisasjon har sunket med to størrelsesordener. Alt dette gir store muligheter for billig tilgang til informasjon og tjenester. Men hvem garanterer for innholdets kvalitet, hvilke prosesser og roller preger aktørene, hvilken jus gjelder mht. opphavsrett og beskyttelse mot feilinformasjon, hvilke nye forretningsmessige modeller må tas i bruk? osv.

For landsbyens fire gruppetemaer har vi rekruttert fire landsbyeksterne "problemeiere" eller "kunder". Disse forvalter hver et tema eller delområde som en studentgruppe skal jobbe med. Hver kunde vil måtte yte 20-25 timer hver, inklusive oppmøte i landsbyen 3 dager a 3 timer, dvs. i starten, midten og slutten av semesteret.

• Gruppe 1: All kunnskap via en nettleser - muligheter og utfordringer, eller hvem "eier kunnskapen" på nettet - Google, Yahoo, Microsoft (Fast sin eier) eller deg?

  Eks. Wikipedia har hundretusenvis av artikler på mange språk, og med variabel stoffdekning, dybde og kvalitet.
  Nylig er det også lansert en Scholarpedia, skrevet av fagfolk for fagfolk, og med profesjonell fagfellevurdering ("reviews") av innhold.
  Mulig gruppetema: Gjør en analyse av bakgrunnen til medarbeidere i hhv. Wikipedia og Scholarpedia, og av faktakvalitet til noen utvalgte kunnskapsområder. Undersøk hvordan redaktørrolllen praktiseres. Er det bidragsyteren eller forlaget som tjener på slikt? Ønsket faglig bakgrunn: Jus, økonomi, samfunnsfag, teknologi/realfag.
  Oppdragsgiver: dr. Øystein Torbjørnsen, FAST (Microsoft), oystein.torbjornsen@microsoft.com, 480.11172

• Gruppe 2: Personvern på Internett ifbm. cloud computing og web services, der de fleste data er sentralisert.

  Mulig gruppetema: Oppsummer sikkerhetsaspekter vs. de relevante teknologiene og perspektiver for nye, kombinerte tjenester. Skisser mulige konsekvenser for personvern, og diskuter mulige løsningsalternativer. Gjør f.eks. en kort spørreundersøkelse hos norske nettleverandører og Google-brukere om problemstillingene.

  Se også Thomas Østerlie sin prøveforelesning over oppgitt emne ifb. med hans dr.disputas 21. okt. 2009 ved NTNU: "Cloud Computing: Impact on software engineering research and practice" (37 lysark, .pdf -- 887 KB).
  Merk også omtale av stort tap av brukerdata i Peter G. Neumann (Ed.): "Risks to the Public - Microsoft's 'Danger' Data Service disrupts users (contributor: John F. McMullen, R 25 81)", ACM SIGSOFT Software Engineering Notes, 24(6):21-24 (Nov. 2009).
  Oppdragsgiver: Sune Jakobsson, Telenor R&I, Trondheim, Sune.Jakobsson@telenor.com, mobil 995.17017.

• Gruppe 3: Hva slags opphavsretter bør gjelde for åndsverk produsert ved NTNU?

  Generelt: De fleste "store" oppdagelser har kommet nokå utilsiktet, gjerne i grenselandet mellom ulike fagområder. Eksempler er utviklingen av Internett, web og mobiltelefoni, programmeringsspråket Simula og tilhørende objektorientering (opprinnelig laget for å simulere papirmaskiner på nå nedlagte Sande Papirfabrikk), den første mikroprosessoren (Intel 4004 fra 1971 og opprinnelig påtenkt lommekalkulatorer, men brukt i dataspill), programmeringsspråket Java (tiltenkt elektronisk testutstyr, men brukt til programmering spesielt for web) osv. osv.
  Men hvordan tjene penger på åpen (fri) kildekode? Flere har prøvd løsninger med en åpen og felles kjerne, og med betalte ekstrafunksjoner utenom kjernen og/eller manuelle tilleggstjenester. Bærum kommune prøver forøvrig å få til et spleiselag med andre kommuner om et felles, nytt regnskapssystem, der det skal være åpen kode og der et kommersielt proramvarefirma skal utvelges gjennom en anbudsrunde for å gjøre utvikling, vedlikehold og driftsstøtte. br>Trenger vi forresten mer fleksible rettigheter, jfr. over 50 lisens-typer i Åpen Kildekode?

  Litteratur:
  * Chesbrough, H. W.: Open Innovation: The new imperative for creating and profiting from technology, Harvard Business School Press, p. xxiv (2003).
  * Chesbrough, H. W. The era of open innovation: MIT Sloan Management Review, 44(3):35-41 (2003).
  * Reidar Conradi: "IP- og IPR-reglement ved NTNU - kampen om kunnskapen", Universitetsavisa, 11. sept. 2008 (.html).
  * Reidar Conradi: "IP-rettigheter ved NTNU - la alt være åpent!", Universitetsavisa, 3. juli 2008 (.html, 2p), rev. 30 aug. 2008 (.html).

  Ønsket faglig bakgrunn: etnografi!, samfunnsfag inkl. økonomi, IT-fag.
  Oppdragsgiver: Tore R. Jørgensen, IME-fakultetet, "Gamle fysikk", tore.r.jorgensen@ime.ntnu.no, Tlf 739.98035.

• Gruppe 4: Hvordan skal fremtidige biblioteker fungere der alt materiale er digitalisert og ofte fritt tilgjenglig?

  Her er det mye å ta tak i. Hele internett-universet kan få plass noen ganske få skoesker, så hva skal bokhyllene romme? Se Reidar Conradi: "Epost-brev til journalist Bjørkeng i Aftenposten om Internett og opphavsretter", 10. juli 2009 ang. hans artikkel i Aftenposten søndag 5. juli 2009 om Bibliotekenes Nemesis, (epost-brev, 3s i .html).

  Den ideelle modell for framtidig forskningspublisering er åpne institusjonelle arkiv der forskningen blir gjort åpent tilgjengelig for alle interesserte. Dette vil være med på å rive ned de monopollignende tendenser vi ser i dag, der alle bibliotek betaler store summer for sine lisensierte digitale ressurser til noen få leverandører. Bibliotekets viktigste rolle har vært, er og vil fortsatt være å formidle og tilrettelegge tilgjengelig litteratur med bakgrunn i bibliotekets profil og brukernes interesser. Hvilken utfordringer vil det framtidige bibliotek møte? Se Regjeringens siste Biblioteksmelding, som en start.

  Aktuelle spørsmål:
  Er det andre aktører som kan tenkes å tilby bedre formidling og tilrettelegging av åpne, fritt tilgjengelige digitale ressurser? Henger bibliotekene med i den digitale utviklingen? Har vi en rolle som kvalitetssikrere av digitale ressurser? Har vi en uunnværlig kompetanse på litteratur, formidling og tilrettelegging? Selv om alt ligger på nett; behøver kanskje fortsatt studentene veiledning i hvordan de skal finne fram til den relevante litteraturen?
  Oppdragsgiver: Lene Bertheussen et al., UBIT, Trondheim. 735.95102 / 911.74086.

• Oppsummert for disse fire oppgavene:
  • Høy tverrfaglighet:
    Samfunnsfag: sosiale prosesser, spørreundersøkelser
    Humaniora: tolkning og formidling av kunnskap, ja hva er "kunnskap"?
    Kunst- og mediafag: utfordringer i nye medier
    Økonomi: forretningsmodeller, nye arbeidsprosesser
    Jus: opphavsretter
    IKT: bruk og nytte av datatekniske verktøy, realisering av slike
    Ingeniørfag: anvendelser innen eget fagområde, ...
  • Vekt på kreativitet: innhold og form (virkemidler) på ymse tiltak/aktiviteter. La ideene yngle!
    Dere kan f.eks. lage lage mini-IKT-demonstratorer, teste ut eksisterende IKT-løsninger, foreslå bruksscenarier osv. En mulig brukerundersøkelse kan skje ved spørreskjema og/eller intervju (se vedlegg 2).
  • Intern og ekstern nytte ved slikt arbeid. Gode kontakter med mulige problemeiere er allerede etablert.

  Gruppene skal lage en fagrapport og en prosessrapport.

Vedlegg 1: Nyttig informasjon:

1. Bjørn Sortland et al. (red.), "Prosesskompendium for EiT -- 2010", Tapir, jan. 2010, ca. 200 s., ca. 120 kr.
2. Reidar Conradi: Episodes in and Comments on the Development of Internet,
   http://www.idi.ntnu.no/~conradi/internet-history.html, IDI, NTNU, 2. jan. 2008, 24 s.
3. Terje Rasmussen: Kampen om Internett, PAX, Oslo, 229 sider, 2007, ISBN 978-82-530-2999-3.
4. Thomas L. Friedman: The Earth is Flat, Penguin, London, 600 pages, 2006, ISBN 978-0-141-02272-7, 175 NOK (July 2007).

Vedlegg 2: Supplerende kunnskapskilder:

1. Utdrag fra prof. Kristen Ringdals forelesninger om kvantitativ forskningsmetode (.html), innledning på landsbymøte, 18. feb. 2004.
2. Rob Kling Center for Social Informatics: "What is Social Informatics and Why Does it Matter?".
3. Steinar Kvale: "Det kvalitative forskningsintervju".
4. Tove Thagaard: "Systematikk og innlevelse".
5. Eric Monteiro ved IDI (ressursperson om organisasjoner og IKT).
6. Tore Dybå ved SINTEF IKT (ressursperson om spørreundersøkelser innen IKT-feltet).
7. Steinar Ilstad ved Industriell økonomi (ressursperson om spørreundersøkelser mer generelt),
8. Per Morten Schiefloe (ressursperson om samspill mellom IKT og organisasjon), o.a.

http://www.idi.ntnu.no/grupper/su/courses/eit2010/Oppgavetekst10.html