Reidar Conradi: Some critical comments on / Noen hjertesukk om FRIDA - 9. Feb. 2006 (latest revision 7. Dec. 2008)

See last in this document for English mini-summary!

Date: Tue, 13 Dec 2005 15:56:38 +0100 (MET)
From: Reidar Conradi
To: frida-adm@adm.ntnu.no
Cc: hal@idi.ntnu.no, trondaal@idi.ntnu.no, conradi@idi.ntnu.no, emts@idi.ntnu.no,
baardkjo@idi.ntnu.no, kjellb@idi.ntnu.no, roger@idi.ntnu.no,
asolvber@idi.ntnu.no, Solfrid.Bergsmyr@ime.ntnu.no,
Tore.R.Jorgensen@ime.ntnu.no, jostein.grepstad@iet.ntnu.no,
kari@math.ntnu.no, kjell.malvig@itk.ntnu.no
Subject: Noen hjertesukk om FRIDA, rev. 9. feb. 2006 og 7. des. 2008

Ja, det er "FRIDA"-tid igjen.

Jeg har prøvd ut noe av den funksjonalitet som jeg senere skal anbefale til andre. Det var en frustrerende opplevelse.
Prøv selv: http://www.ntnu.no/frida.

Nasjonale regler for publiserings-kreditering:

Noen lokale retningslinjer og ressurspersoner:

To vanlige kanaler for siteringsrapporter:

1. ISI indeks

Verktøyet ligger på: http://portal.isiknowledge.com/portal.cgi?DestApp=WOS&Func=Frame.

Oppskrift:
1. Sett inn årsperiode (som fra "2001" til "2005"),
2. Klikk på "cited ref search",
3. Sett inn forfatter (som "sjoberg d*" eller "conradi r*" - mer presise fornavn tillates ikke),
4. Trykk på "search", som kan gi lange lister oppdelt i 50 innslag per side,
5. Merk manuelt av de aktuelle, siterte publikasjonene (flere av oss har mange navnebrødre - jeg en i anestesi i Tyskland og Magne Jørgensen enda flere), og
6. Trykk på "Finish" for å beregne et siteringstall fra andre forfattere i ønsket periode.

2. Citeseer

Dette har en funksjon for å få ut de 5000 eller 10000 mest siterte forfattere av en total på nesten 800 000 slike.
Se http://citeseer.ist.psu.edu/cs og klikk på "Statistics".

- reidar
-----------------------

DBHs honoreringsregler for FRIDA-registrerte publiseringer:

Allmenne brukskommentarer om FRIDA:

Kommentarer om generelle søkefunksjoner i FRIDA:

Kommentarer om innlegging av personer/arbeidssted i FRIDA:

Bok-kommentarer for FRIDA:

Kommentar om konferansepubliksjoner i FRIDA:

Refleksjon 1: trenger vi FRIDA?

Alt i alt, dette er for dårlig. Hvis FRIDA ikke har noen annen nyttig funksjon enn å produsere tellekanter, er motivasjonen for å bruke tid på registrering minimal. Dette skyldes manglende og ulogisk funksjonalitet som nevnt ovenfor.

Betraktet som et informasjonssystem, har man gjort mange av de feil som faglitteraturen sier man ikke skal gjøre - fremfor alt, spør brukerne først, og avklar kunde- vs. bruker-rolle. Det virker som om FRIDAs referansegruppe av fremtidige brukere ikke har blitt hørt. Utviklerne (mest USIT?) har forholdt seg nokså fritt til kunden, dvs. oppdragsgiver og betaler. Kunden er vel de norske universitetene (etter direktiv fra departementet/UHR). Disse har igjen delegert prosjektoppfølging og kravprosess til universitetsbyråkrater og bibliotekarer uten tilstrekkelig innsikt i IT eller disiplinspesifikke publiseringstradisjoner.

FRIDA ser også ut til å ha to dels motstridende formål: å fremskaffe offisielle tellekanter og samtidig være et informasjonssystem for all forsknings- og kanskje annen produksjon ved universitetene. For kvalitetssikret telling av publikasjoner kan vi gjøre dette enklest og best fra de enkelte institutter og deres faggrupper, og så aggregert videre oppover. For dokumentasjon av forskningsproduksjon har vi allerede gode og oppdaterte web-sider, laget og kvalitetssikret av forskerne selv, og lett kombinerbart med gratis Internett-søkemaskiner.

Jeg henviser også til Reidar Conradi: Mini-guide to FORSKDOK, NTNU's database for scientific publications (10 pages -- .html) fra des. 2003. Mange av FRIDAs problemer kan spores allerede der.

Refleksjon 2: Kvaliteten til NTNUs IT-systemer

FRIDA er ikke det eneste datasystemet som det har vært problemer med den siste tiden. Noen vil huske det nye lønnssystemet i 2000. Dette endte i havari, rettsak med leverandøren og til slutt forlik. Vi har det siste året fått en håndfull nye administrative datasystemer (Maconomy o.a.), de fleste med marginal deling av felles informasjon, mangelfull dokumentasjon og forvirrende brukergrensesnitt - f.eks. samme informasjon på ulike steder på skjermen i ulike systemer. Det virker som all forskningsbasert innsikt ved utvikling av virksomhetskritiske datasystemer er satt til side. Kanskje kunne man brukt litt mer av IT-kompetansen som fins i nærmiljøet - som NTNUs faginstitutter, ITEA, eller SINTEF IKT?

Det må uansett være en oppgave fra politisk hold, dvs. rektor, å gripe fatt i alt dette. Målet må være organisasjonsmessig læring og forbedring, ikke refsing av interne syndebukker.


Frida Mini-Summary in English for annual reporting/registration of scientific publications

http://www.idi.ntnu.no/grupper/su/publ/frida-komm-jan06.html
3. jan. 2006, rev. 4.1.06, 5.1.06, 22.1.06, 25.1.06, 5.2.06, 9.2.06, 17.12.06, 26.1.07, 6.3.07, 23.11.08, 07.12.08 - Reidar Conradi.


Reidar Conradi
Last modified: Mon Feb 2 13:57:55 MET 2009