Han åtte ei dotter som heitte Unn. Ho var ei ven og gild jente med høvisk framferd. Dei rekna henne for det beste giftet på Rangåvollane.
Egil walked away in a rage. His wife said to Thorir, «My daughter Gudrun was a fool to humble herself by sleeping with you, when you haven't the vourage to go with your father-in-law. You're nothing but a coward.»
«I'll go with your husband, then,» said Thorir. «But neither of us will return.»
Egil vart sint og gjekk sin veg. Husfrua sa då til nordmannen:
«Ho fór ille Gudrun, dotter mi, då ho braut odden av byrgskapen sin og låg med deg, når du ikkje eingong tør følgja husbonden og mågen din. Du må vera ein stakkars reddhare,» sier ho.
«Eg skal nok fara med husbonden din,» svarar han, «men ingen av oss kjem vel att.»