to: debatt@adressa.no
cc: kristin.clemet@ufd.dep.no, conradi@idi.ntnu.no

Reidar Conradi, NTNU
Trondheim, 14. april 2005 (trykket i Adresseavisen 20. april)

Åpent brev til Kristin Clemet om Forskningsmeldingen

Den siste Forskningsmeldingen (St.meld. 20, 2004-05: Vilje til forskning) ble nylig offentliggjort. Den er full av vyer fra en engasjert statsråd. Realismen i flere tiltak er imidlertid dårlig, og jeg ber om svar på tre spørsmål.

1. Urealistisk tempo i forskningsopptrapping

Siden forrige Forskningsmelding ble behandlet av Stortinget våren 2000, har andelen av BNP (bruttonasjonalprodukt) som går til FoU (forskning og utvikling) økt med ett tiendedels prosentpoeng - fra 1,65% i 1999, via 1,60% i 2001 og til 1,75% i 2003. Planen er nå at Norge skal øke sin FoU-andel fra 1,75% til 3,0% innen 2010. Det synes utopisk å øke fra 30 000 FoU-årsverk i 2003 til 50 000 i 2010. I fireårsperioden 1999-2003 var økningen 4000 FoU-årsverk. Dessuten kommer behov for utskifting av lærere ved universiteter og høgskoler, samt realfagslektorer, med i alt 3000 personer.

Første spørsmål: Kan statsråden gi et regnestykke på hvordan dette henger sammen?

2. Berg realfagslektorene

For å styrke FoU-aktiviteten i realfag trengs flere master- og doktorkandidater i slike fag – men først må disse ha kompetente lærere i videregående skole. Halvparten (1500) av realfagslektorene vil pensjoneres i perioden 2002-2010.

Andre spørsmål: Vil statsråden de neste fem år vurdere ansetting av realfagslektorer direkte fra yrkeslivet gjennom spesielle insentivprogrammer?

3. Styrk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Til tross for at IKT var ett av fire prioriterte tematiske områder i forrige forskningsmelding, fikk IKT minst realvekst (7,5%) av disse områdene i 1999-2004. Norsk IKT-næring sysselsetter 90 000 personer, og 1/3 av industriell FoU kommer herfra. Næringen har økt omsetningen med 50% siden 1995, og med ny vekst fra 2004. Av historiske grunner har tradisjonelle realfag hatt betydelig større forskningsressurser enn IKT-fagene. For eksempel går 1/4 av masterkandidatene i slike realfag videre med doktorgrad, mens andelen ligger på 7% i IKT-fagene.

Tredje spørsmål: Vil statsråden i starten favorisere IKT fremfor tradisjonelle realfag?

http://www.idi.ntnu.no/~conradi/IT-debate/fmelding-14apr05.html