Reidar Conradi, NTNU
Trondheim, 6. april 2005

Åpent brev til Kristin Clemet om Forskningsmeldingen (lang versjon)

Den siste Forskningsmeldingen (St.meld. 20, 2004-05: Vilje til forskning) ble nylig offentliggjort. Den er full av vyer fra en engasjert statsråd. Realismen i flere tiltak er imidlertid dårlig, og jeg ber om svar på tre spørsmål.

1. Urealistisk tempo i forskningsopptrapping

Siden forrige Forskningsmelding ble behandlet av Stortinget våren 2000, har andelen av BNP (bruttonasjonalprodukt) som går til FoU (forskning og utvikling) økt med ett tiendedels prosentpoeng – fra 1,65% i 1999, via 1,60% i 2001 og til 1,75% i 2003. Målet den gang var å komme opp på OECD-nivå (2,2%) innen 2005 (dette utgjør 2,3% i dag). Den siste Forskningsmeldingen legger opp til at Norge skal øke sin FoU-andel fra 1,75% til 3,0% innen 2010, eller 1,25 prosentpoengs økning på fem år og med fokus på realfag. Det synes utopisk å øke fra 30 000 til 50 000 FoU-årsverk på fem år, selv om mesteparten av økningen skal komme i næringslivet. I alt arbeidet 51 000 personer med FoU i Norge i 2003, fordelt på 36 000 forskere og 15 000 teknisk/administrativt støttepersonale. I perioden 1999-2003 økte antall FoU-årsverk med 1000 per år (4000 i alt), mens vi nå skal øke med 4000 per år. Til sammenlikning brukte Finland tjue år fra 1980 på å komme opp fra 1,0% til drøyt 3,0%, eller 0,5 prosentpoeng per femte år. (Kilde til alt dette: NIFU STEP). I tillegg til økningen ovenfor kommer behov for utskifting av eldrende lærere ved universiteter og høgskoler, forsiktig regnet til 1000 årsverk med doktorkompetanse over de neste fem år. Dessten må det etterfylles 1500 realfagslærere (halvparten av populasjonen) i videregående skole i perioden 2002-2010 (se punkt 2 under).

Første spørsmål: Kan statsråden gi et regnestykke på hvordan dette henger sammen?

2. Berg realfagslektorene

For å styrke FoU-aktiviteten i realfag trengs flere master- og doktorkandidater i slike fag – men først må disse ha kompetente lærere i videregående skole. Det er allerede iverksatt nye studieprogrammer for å utdanne flere realfagslektorer. Disse tiltakene vil ikke ha effekt før i 2008-2010, og da vil halvparten av realfagslektorene være pensjonert og krisen et faktum.

Andre spørsmål: Vil statsråden de neste fem år vurdere ansetting av realfagslektorer direkte fra yrkeslivet gjennom spesiellep insentivprogrammer?

3. Styrk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Til tross for at IKT var ett av fire prioriterte tematiske områder i forrige forskningsmelding, fikk IKT minst realvekst (7,5%) av disse områdene i perioden 1999-2004. I den foreliggende Forskningsmeldingen har IKT mistet sin spesielle stilling, og er definert som et teknologiområde. Det skal primært satses på fire tradisjonelle temaområder – energi/miljø, hav, mat og helse. Det blir lite ”kunnskapssamfunn” ut av slikt, og Norge risikerer (eller planlegges?) å forbli en råvareproduserende nasjon.

Norsk IKT-næring sysselsetter 90 000 personer, og 1/3 av industriell FoU kommer herfra. Næringen har økt omsetningen med 50% siden 1995, og med ny vekst fra 2004. 40 000 arbeider med programvare og her er veksten størst. Både for å videreutvikle en livskraftig IKT-næring og for å anvende IKT i privat og offentlig sektor, trengs stabile og sterke fagmiljøer. Man kan ikke drive langsiktig, nasjonal FoU- og næringspolitikk for IKT-området etter ”berg-og-dalbane” prinsippet. Konjunkturene vil alltid gå litt opp og ned.

Av historiske grunner har tradisjonelle realfag (fysikk, kjemi, biofag osv.) hatt betydelig større forskningsressurser per utdannet masterkandidat enn IKT-fagene. For eksempel går 1/4 av masterkandidatene i tradisjonelle realfag videre med doktorgrad, mens andelen ligger på 6-7% i IKT-fagene. Det hadde derfor vært mulig å gi Forskningsmeldingens planlagte økning i FoU-ressurser først til IKT-området, slik at det raskt kan komme opp på akseptabelt nasjonalt nivå. Den nasjonale fagevalueringen for IKT fra 2002 anbefaler økt grunnforskning innen IKT, men oppfølging mangler.

Ved NTNU har vi for øvrig observert at majoriteten av våre nyutdannede masterkandidater begynner sin første jobb i små oppstartbedrifter. 60% av våre doktorkandidater jobber i næringslivet. Tre lokale IKT-bedrifter tok halvparten av våre nyutdannede doktorkandidater i 1999-2001, så vi har ikke ”råd” til flere slike knoppskytinger!

Tredje spørsmål: Vil statsråden i starten favorisere IKT fremfor tradisjonelle realfag?