Reidar Conradi: Norsk IKT-sektor -- stort potensial for vekst

Generelt: over 70% av samfunnsarbeidet i industrialiserte land går til informasjonsbehandling i vid forstand. IKT er derfor noe "alle" må forholde seg til. Ifølge Berkeley-professor Manuel Castells har Internett senket terskelen for å operere som et globalt firma med to størrelsesordener, jfr. også Brønnøysundregisteret.

Den norske IKT-sektoren i 2002 omsetter for rundt 190 mdr. kr og har snaut 90 000 ansatte. I tillegg kommer innholdssektoren (media, forlag) med snaut 50 mdr. kr og vel 30 000 ansatte. IKT-sektoren er derfor Norges 3de(?) største næring, nest etter petroleum og varehandel, med sterk gradient og potensial. Den er viktig som næring i seg selv med stor voksekraft, og indirekte for hele landet.

IKT-sektoren vokste med 50% i omsetning i 1995-2000 (spesielt programvare-bedrifter med Nace-kode 72.xxx), deretter status quo i 2001-2003, nå ny vekst fom. 2004. Våre universitetskandidater har igjen ingen problem med å få jobb, og bedriftsmedlemmene til Abelia/IKT-Norge vil ha flere slike kandidater.

IKT-sektoren står videre for 1/3 av nærings-FoU i Norge, dvs. meget kunnskapsintensiv.

Men sektoren er nokså "usynlig" i offentlige statistikker og i folks bevissthet. Dette skyldes delvis gal og mangelfull registrering av IKT-bedrifter i Norge (det er ikke straffbart å bruke "gal" næringskode, dvs. OECDs Nace-koder :-)). SSB har f.eks. en halv person på deltid for IKT-statistikk, men tolv for jordbruksstatistikk.

Store organisasjoner uten IKT-sektoren (banker, offentlige etater, ingeniørfirmaer, fiskeoppdrettere osv.) bruker opptil 10% av sine ressurser til IKT (Statoil IT har f.eks. over 1500 ansatte eller nesten 10% av Statoil-ansatte + innleide konsulenter).

Industrialiserte land har typisk ca. 3% av befolkningen til programvare/system-arbeid, eller over 60.000 systemutviklere i Norge. Kanskje bare 1/3 av disse har formell utdanning i informatikk. :-) EU regner dessuten med at 2/3 av all programvareutvikling skjer utenfor selve IKT-sektoren.

Vi kan ikke bare importere IT-"bokser" fra Intel, MicroSoft og Dell; kunnskapen ligger i skjæringsfeltet anvendelse/IKT. Meget dynamisk næring, og vanskelig å foutsi -- jfr. internett og mobiltelefoni. Halvparten av nye (IKT-)produkter om fem år eksisterer ikke i dag. Og tjener halvparten av fortjenesten på en ny produktkategori det første halvåret etter lansering, så lanseringstid er kritisk, med tilhørende prosjektmodell.

Utsetting av programvare til lavkostland er bare delvis brukbar i IKT pga. faktorer som tid-til-market, tverrfaglig kompetanse og dynamiske/uforutsette krav.

Det er "vedtatt" i prinsipp at Norge skal satse på en kunnskapsbasert økonomi, liksom alle andre land. Den viktigste konkurransefaktoren ligger i menneskelig kapital. Vi trenger både bred og dyp kunnskapsplattform, dvs. universitetskandidater og tilhørende universitetsmiljøer med solid FoU-basis og næringskontakt.

- reidar

Vedlegg:
For generelle bakgrunnsdata, se SSBs nettsted: http://www.ssb.no/emner/10/03/ikt/ (men mangelfull statistikk) og http://www.ikt-norge.no. Ellers har Sigurd Gjertsen (sg@ikt-norge.no) i IKT-Norge laget flere foilsett om IKT-sektoren i Norge i 2000-2001.

File: www.idi.ntnu.no/~conradi/IT-debate/iktbransje-18okt04.html.

Skrevet 18. okt. 2004, revidert 24. okt. 2004 -- Reidar Conradi.