Reidar Conradi: IP-rettigheter ved NTNU - la alt være åpent!

"Fire adjektiver kjennetegner innovasjon i dag: Den er åpen, basert på samarbeid, flerdisiplinær og global."
Forandringsevne er viktigere enn teknologi.
IBM-direktør Nicholas M. Donofrio, 12. februar 2008 på NTNU

Oppsummering: NTNUs motiver for et nytt IPR-reglement virker todelte: mer kortsiktig profitt (med overkjøring av de ansattes lovfestede rettigheter) vs. økt langsiktig innovasjon. Det er ikke sikkert at de lar seg kombinere. Til det trengs mer nytenkning og satsing på eksternt, åpent samarbeid enn hva NTNUs foreslåtte instrukser om intern "meldeplikt" ksn tyde på.

Det har vært flere saker den siste tiden, der NTNUs ledelse har vært i utakt med grasrota. Ledelsen har nå mulighet til å utvise klokt lederskap. Grip den sjansen!

1. Saksgang for NTNU-utkast til reglement for rettigheter til intellektuell eiendom (IPR)

Utkastet til IPR-reglement er del av et nasjonalt fellestiltak mellom de høyere lærestedene (ved UH-rådet) og Norges forskningsråd. Det er derfor begrenset med lokal manøvreringsfrihet her.

En arbeidsgruppe ved NTNU ble nedsatt i januar 2007, ledet av prorektor Astrid Lægereid og med seniorrådgiver ("universitetsadvokat") Morten Øien som sekretær. Arbeidsgruppen laget et foreløpig og konfidensielt utkast til NTNUs IPR-reglement. Forslaget ble sendt fakultetene og tjenesteorganisasjonene på høring den 24. januar 2008. I ettertid må vi erkjenne at det var en generaltabbe å ikke trekke med tjenesteorganisasjonene fra starten, ettersom IPR på en fundamental måte berører ansettelsesforholdet til alle vitenskapelige ansatte.

Universitetsavisa hadde et oppslag 23. mai om saken, med overskriften Hvem eier forelesningsnotatene dine? Her hevdes det "de ansattes representanter i styret sov i timen" på det første styremøtet i mars om dette (saksnr 15/08 til styremøte 27. mars 2008, 3s). På dette møtet gjorde styret et prinsippvedtak i saken.

Et nytt oppslag i Universitetsavisa kom 13. juni etter det siste styremøtet dagen før, med overskriften "Styret slakter IP-politikk". Styret måtte bare utsette videre behandling uten å gi seg selv en konkret tidsfrist; se saksomtale for styremøtet 12. juni for saknr 46/08 Om: NTNUs egen politikk for forvaltning av intellektuell eiendom m.v. (2s), siste utkast til IPR-reglement av 6. juni (ved Morten Øien, 12s) og rektors notat om saken av 8. juni (2s).

2. Noen innledende kommentarer

IPR-utkastet (også kalt notatet nedenfor) virker provoserende og nokså firkantet på alle NTNU-ansatte jeg har snakket med. Dette inntrykket utbroderes i Forskerforbundets brev av 9. juni 2008 til saksnr 46/08 om IP-politikk ved NTNU. Brevet er undertegnet av den lokale forbundslederen Svein Kristiansen og inneholder følgende passus på side 2:

(sitat start)-----------------------------------------------
Hovedmål
Notatet peker innledningsvis på universitetets todelte rolle: Både publisere og bidra til utnyttelse av resultatene. Dette er formulert slik:

Politikken skal bidra til:

I lys av dette blir stadfestingen av universitetets eiendomsrett i neste avsnitt problematisk:

Dette er helt klart i strid med hevdvunnen rett og de nylig vedtatte endringene til Universitets- og Høgskoleloven. Det vises til § 1-5 (6):

(sitat slutt)--------------------------------------------

Utkastet inneholder videre et nokså håpløst punkt 7.1 om meldeplikt:

(TTO er NTNUs Technical Transfer Office. Det er forøvrg uklart om det NTNU-eide aksjeselskapet TTO er en fullverdig del av NTNU, dvs. om den nye Universitets- og Høgskoleloven gjelder her.) Uansett, en slik meldeplikt virker unødvendig og ikke praktisk gjennomførlig.

Verre er støvsugerklausulen (punkt 8.1 og jfr. passus om eiendomsrett sitert fra Forskerforbundets brev ovenfor):

Dette forkludrer jo helt forholdet mellom kommersiell utnyttelse og fri publisering!

Nå det gjelder delingsmodell for inntekter på kommersialisering av IP, er dette dekket av nåværende forskrift i NTNU - Veiledning for nyskaping, 21. april 2006, 6p. Hovedregelen er at fagmiljø og NTNU/TTO hver skal ha ca. 1/3 av eventuelle netto lisensieringsinntekter. Dette virker noe smålig; forholdstallet burde vært 2/3. For studentarbeider, der det både er interne veiledere og ekstern oppdragsgiver, får man lage en tredelt standardkontrakt - slik det tidligere NTH-reglementet la opp til.

3. En skisse til et alternativt IPR-reglement ved NTNU

For å være konstruktiv og i tråd med den voksende "Creative Commons"-bevegelsen, foreslår jeg følgende stikkord for et IPR-reglement ved NTNU:

  1. Jussavklaring av IRP: Avklar begreper som opphavsrett til åndsverk vs. eiendomsrett til fysiske gjenstander. Jeg kan f.eks. ha opphavsrett til manuskripter som er lagret på en datamaskin eid av andre.
  2. IPR for patenter er OK: Men begrens IPR-reglementet til patenterbare oppfinnelser(?).
  3. Opphavsrett til egen IP som hovedregel: Dvs. at IP skapt ved NTNU, tilhører de personer som har frembrakt det, selv om IPen er gjort tilgjengelig for andre gjennom spesielle lisenser (pkt. 6).
  4. Egen kommersialisering av egen IP som hovedregel: Selv om andre normalt har tilgang til samme IP. Den lokale innovatøren har uansett et forsprang på et par år i utnyttelsen av slik IP, selv om den skulle ligge åpent for andre.
  5. Inntekt av kommersialisering av slik IP: Først når netto årsinntekt av kommersialiseringen overskrider 1 mill. kr (evt. topp professorlønn), skal maks. 1/3 av oveskridende beløp tilfalle NTNU.
  6. Helt åpen IP må være hovedregelen: Dvs. at Alle NTNUs produserte åndsverk - resultater fra kunstnerisk arbeid (hvertfall delvis), forskning, undervisning og formidling ved NTNU - skal som hovedregel raskt gjøres tilgjengelig for alle på Internett/WWW og på generøse lisensvilkår. Det kan f.eks. benyttes en BSD-liknende lisens fra åpen kildekode, der "alle" kan bruke kildekoden uten restriksjoner (se 5.2). Dette vil fremme og aksellerere både nasjonal og global innovasjon, som vel er hovedtanken med hele IP-diskusjonen. Norge er et "lite land i verden", som tidligere statsminister Lars Korvald uttrykte det.
    Dvs. hvis vi "viser kortene våre", vil langt flere aktører utenom NTNU kunne bli interessert i hva vi driver med. Slike aktører vil da kunne vise sine "kort", og det er tusen slike for hver norsk forskergruppe. Vi skulle da gode muligheter til å bli samarbeidspartnere om sentrale fremtidige innovasjoner, som ofte avhenger av nye koplinger mellom teknologi og marked. Dette betinger imidlertid en grunnleggende åpenhet av egne resultater.
    Eks. MIT har allerede lagt ut alt sitt undervisningsmateriale fritt tilgjengelig på nettet, så her må NTNU kanskje revurdere sin bruk av det "lukkede" læringsstøttesystemet It's Learning.
  7. Konfidensialitet: Nødvendige hensyn må tas, typisk gjennom anonymisering og egne vedlegg med tidsbegrenset klausulering.
Noen råd for prosessen fremover:

4. IBMs syn på innovasjon og utfordringer for forandringsevnen

Vi ville ikke hatt noe Internett, epost, WWW, Unix/Linux operativsystemer, pdf-format o.l. uten åpne arbeidsmåter. Og det er heller ingen vei tilbake når nettet først er her.

Nicholas M. Donofrio, IBM's Executive Vice President for Innovation and Technology, var hovedtaler under det første ITovasjonsarrangementet på NTNU, tirsdag 12. februar 2008, og med TTO som medarrangør. Se referat i Universitetsavisa den 13. februar. Jeg siterer:

Så dette er litt andre toner fra verdens største IT-bedrift.

- reidar

5. Vedlegg om den "dugnadsbaserte, digitale allmenningen" ("Creative Commons")

5.1 Fenomenet åpen kildekode (Open Source Software, OSS)

Åpen kildekode (OSS) representerer hovedprinsippet i (publisert) forskning. Det skal ikke være andre publiserings-restriksjoner enn de som går på faglig kvalitet, dvs ingen sensur. Og motsatt: tilgang til publisert forskning skal ha en overkommelig pris. Patenter er egentlig unntaket.

Flere av oss er store brukere av OSS og bidrar tilbake med egen kildekode, både til eksisterende OSS-prosjekter og ved at egne dataprogrammer gjøres tilgjengelig som OSS.

I vår ideelle verden må det være greit å (velge å) definere egne utviklingsprosjekter som OSS fra starten av, uten tanke på om dette på sikt kan kommersialiseres. Dette har både ideelle og praktiske motiver: Vi utnytter andres åpne kildekode, som vi ikke kunne klart oss foruten, og det er derfor rimelig å gi tilbake til fellesskapet. Det er lettere å spre resultater, dersom kildekoden er tilgjengelig, og det gir større kredibilitet å være åpen (se GPL-lisens nedenfor).

NTNU må gjerne anbefale en bestemt og åpen lisens, som f.eks. åpner for kommersialisering, men det er viktig å huske at en åpen lisens kan ikke hindre andre å tjene på den åpne kildekoden.

Ja, hvis Fornyingsminister Heidi Grande Røys ønsker seg mer (og gratis?) OSS i offentlige IKT-løsninger, må vi være beredt til også yte noe tilbake til den digitale allmenningen, ikke bare innhøsting.

5.2 Pragmatiske lisensbetingelser istedenfor en stiv IPR?

Det fins rundt 70 ulike lisensbetingelser for OSS, og med ytterpunktene:

Et klassisk syn på eiendomsrett er binært: enten har vi full disposisjonsrett over et "IP"-belagt produkt, eller så har vi det ikke. Kanskje de mer nyanserte OSS-lisensbetingelsene kan berike repertoaret og bruken av IP-rettigheter?

5.3 Nye forretningsmodeller vhja. digitale allmenninger

Forretningsmodellen rundt OSS er i ferd med å endre seg radikalt. Vi får felles, åpen og dugnadsprodusert kildekode (allmenningen) i sentrum. Betalbare tjenester kan organiseres via egne stiftelser omkring slike allmenninger. Slike løsninger praktiseres i storskala av dataselskaper som IBM og Sun Micosystems. NTNU kan derfor lett komme i utakt med standard arbeidsform i IKT-verdenen forøvrig, hvis vi legger opp til for stivbent IPR.

Ja, den (sam)arbeidsform vi ser rundt OSS, er i ferd med å smitte over på annet intellektuelt arbeid. Det fins etterhvert digitale standarder (de-fakto eller offisielle) for mange slags åndsprodukter, gjerne med bruk av XML (eXtended Markup Language) og semantisk web. Dette betyr at f.eks. arkitekttegninger, prosessmodeller (arbeidsprosesser "på boks"), formater på elektroniske regninger, oppsett for juridiske avtaler og betenkninger, e-government skjemaer osv. osv. raskt blir tilgjengelige for allmenn bruk.

Vi kan snakke om en revolusjon i mulig arbeidsdeling og konkurranse mellom firmaer og nasjoner som deler samme digitale infrastruktur, dvs. Internett, web og XML-baserte modellerings- og dokumentstandarder. Dette åpner for nye former for individuell og forretningsmessig samhandling rundt digitale allmenninger. I vårt tilfelle ligger dessuten de fleste "IP-produktene" allerede tilgjengelig på NTNUs nett-tjenere, dvs. på lokale allmenninger. IP-produktene er klare til å bli automatisk fanget opp av ("meldt inn til") nettets søkemaskiner, istedenfor til TTO sitt internarkiv. Se boken Thomas L. Friedman: "The Earth is Flat", Penguin, London, 2006, ISBN 978-0-141-02272-7, 600 sider, 175 NOK (juli 2007).

Undersøkelser fra 2006 og 2007 i norske IKT-bedrifter sier at over 50% av bedriftene benytter gratis OSS-komponenter i utarbeidelsen av egne dataprogrammer. Over 50 av disse bedriftene har dessuten selv satt i gang egne OSS samarbeidsprosjekter, eller at de har "Gone Open". Ett av disse firmaene er Ez Systems i Skien som lager oppsett for kommersielle web-portaler. Ez Systems prøver å rekruttere nye samarbeidspartnere for å lage et felles og forbedret programvareprodukt, basert på sitt eget konsept og til felles beste. Ez har hittil hatt 2,3 milion nett-nedlastninger av sin åpne kildekode.

Reidar Conradi, 26. juni 2008

http://www.idi.ntnu.no/~conradi/IT-debate/ip-politikk-ntnu-26jun08.html