Reidar Conradi, IDI, NTNU: IP- og IPR-reglement ved NTNU - kampen om kunnskapen; utvidet versjon per 30. aug. 2008

1. Introduksjon

NTNU planlegger et eget reglement for Intellektuell Eiendom (Intelligent Property, IP) - åndsverk på norsk - og IP Right (IPR) - opphavsrett på norsk. Motivene virker todelte: mer kortsiktig profitt og økt langsiktig innovasjon. Det er ikke sikkert at de to motivene lar seg kombinere. Norske universiteter og høgskoler skal ellers ikke drive butikk i konkurranse med øvrig næringsliv.

Konklusjon 1: Harmonisér foreslåtte regler for IP og IPR ift. åndsverkloven.

Konklusjon 2: Kombinér nytt institusjonsarkiv og TTOs planlagte meldeplikt-arkiv med generøs Creative Commons-tilgang for åpen IP..

1. Få orden på begrepene åndsverk og opphavsrett ift. IP og IPR:
   1. Kunnskap gis ofte et uttrykk i form av et åndsverk (IP), som er et skapt arbeidsresultat, vel å merke med "kreativt" (originalt) tilsnitt. Det kan være immaterielt (en rapport), materielt (et maleri), eller en kombinasjon (en kunstinstallasjon som viser video, de fleste oppfinnelser). Et åndsverk kan altså være et dikt, men ikke en bruksanvisning. Til åndsverk oppstår det opphavsrettigheter (IPR). Slike rettigheter, og derved retten til å utnytte disse økonomisk, kan eies og omsettes, f.eks. selges til et forlag. Opprinnelig eies opphavsretten av åndsverkets "opphavsmann". Selve åndsverket ("idéinnholdet") kan derimot ikke "eies" eller "tilhøre" noen, selv ikke av opphavsmannen som fungerer som en slags "forvalter" av egne åndsverk. Det er kun IPR (retten til å lage eksemplarer av åndsverk og følgelig til å utnytte verket kommersielt) som kan eies, overdras, kjøpes og selges.

      Korrigér derfor forslaget til IPR-reglement som ble sendt ut av NFR (på vegne av UHR) til institusjonene i okt. 2007, kalt Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter. Forslaget bygger på grunnprinsippet om at "Resultater som er skapt eller blitt til ved universitetene eller frembrakt helt eller delvis med universitetenes ressurser, er universitetets eiendom".
      Presisér også at det er Åndsverkloven som gjelder, evt. Patentloven for materiell IP som kan være oppfinnelser. Norsk lovverk omtaler ikke IP og IPR.
      NTNUs IPR-forslag av 12. juni 2008 definerer IPR som "del av IP som kan beskyttes rettslig i enhver jurisdiksjon". Dette gir ingen mening i åndsverk-sammenheng.
      Stor takk til jusprofessor Olav Torvund ved UiO for disse påpekningene, tilgjengelig i hans blogger!!

   2. Behold NTNU-ansattes opphavsrett til egenskapte åndsverk: Lovverket for arbeidstakers rettigheter til egne arbeidsresultater er uklare, spesielt innen akademia. Men norske universitetsansatte har hittil hatt hevd på opphavsretten (IPR) til egne åndsverk (IP) - en rett som er nedfelt i Universitets- og Høgskoleloven. Ikke minst gjelder dette lærebøker.
      "Lærerunntaket" i patentloven ble fjernet i 2003, slik at opphavsmannen mistet opphavsretten for egne opfinnelser til sin arbeidsgiver. For dataprogrammer skjedde det samme pga. lov-harmonisering innen EØS for ca. 10 år siden, selv om mesteparten av dataprogrammene ved NTNU skrives av masterstudenter. Den siste regelen er forøvrig umulig å praktisere og er "sovende".
      Fremtidig IPR-reglement ved NTNU blir derfor en forhandlingssak om arbeidsvilkår, og ikke bare en vedtektssak i universitetsstyret. Så få med tjenesteorganisasjonene - DION (for dr.studentene), TEKNA, Forskerforbundet, NTL o.a. - i det videre IPR-arbeidet. Se forøvrig Praktisk forslag for IPR for studentarbeider ved IME-fakultetet.
   3. Helt åpen IP må være hovedregelen: Dvs. at alle skapte åndsverk ved NTNU - resultater fra kunstnerisk arbeid (delvis), forskning, undervisning og formidling ved NTNU - som hovedregel raskt skal gjøres tilgjengelig for alle på Internett/web og på generøse IPR/lisens-vilkår (BSD, Creative Commons). Slik tilgjengeliggjøring av egen IP vil fremme og aksellerere både nasjonal og global innovasjon, som vel er hovedtanken med hele IPR-initiativet.
      Norge er et "lite land i verden", som tidligere statsminister Lars Korvald uttrykte det. Dvs. hvis vi "viser kortene våre", vil langt flere aktører utenom NTNU kunne bli interessert i hva vi driver med. Slike aktører vil da kunne vise sine "kort", og det er tusen slike for hver norsk forskergruppe. Vi skulle da gode muligheter til å bli samarbeidspartnere om sentrale fremtidige innovasjoner, som ofte avhenger av nye koplinger mellom teknologi og marked. Dette betinger imidlertid en grunnleggende åpenhet av egne resultater, slik representanter fra IBM og Google har påpekt i foredrag det siste året ved NTNU.
      Eks. MIT har allerede lagt ut alt sitt undervisningsmateriale fritt tilgjengelig på nettet, så her må NTNU kanskje revurdere sin bruk av det "lukkede" læringsstøttesystemet It's Learning.
   4. Begrens IPR-reglementet til patenterbare oppfinnelser, dvs. kun materiell IP. Merk at algoritmer, dvs. dataprogrammer, som hovedregel ikke er patenterbare i Europa.

   5. Få fortgang i det planlagte institusjonsarkivet til NTNU (Ingeborg T. Sølvberg (red.): "Institusjonelt Arkiv ved NTNU", 38s, 30. mai, 2007).
   6. La Technical Transfer Office (TTO) sitt foreslåtte meldeplikt-arkiv for "kommersialiserbar" IP bli en del av det nye institusjonsarkivet ved NTNU - og anvend igjen en generøs Creative Commons-lisensiering. Merk at risikoen for "hvite elefanter" erfaringsmessig er stor for slike arkiver - dvs. høy etableringskostnad og lite gjenbruk. Undervurder heller ikke styrken og nytten til web-søkemaskiner a la Google, dvs. bare søk i det som er, uten innledende omstrukturering og klassifisering.
   7. Konfidensialitet: Nødvendige hensyn må tas, typisk gjennom anonymisering og egne vedlegg med tidsbegrenset klausulering.

   8. Kommersialisering av egen IP - som hovedregel: selv om andre normalt har uhindret tilgang til samme IP. Den lokale opphavsmannen har uansett et forsprang på et par år i utnyttelsen av slik IP, selv om den skulle ligge åpen for andre.
   9. Inntekt av kommersialisering av slik IP: Først når netto årsinntekt av kommersialiseringen overskrider 1 mill. kr (evt. topp professorlønn), skal maks. 1/3 av overskridende beløp tilfalle NTNU.
   10. Hint: Utnytt tilgjengelig Åpen Kildekode til internt bruk ved NTNU, f.eks. til det nye Institusjonsarkivet (?).

   11. Arrangér et åpent halvdagsseminar om IPR, innovasjon og Creative Commons for universitetsstyret.
       Invitér IKT-Norge (ved generalsekretær Per Morten Hoff), Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare - Friprog (ved dir. Heidi Arnesen Austlid), norsk Creative Commons (ved leder universitetslektor Gisle Hannemyr, Univ. Oslo), jusprofessor og spesialist på opphavsrett Olav Torvund fra UiO, pluss datafirmaer som IBM (v/ adm.dir. og tidligere moderniseringsstatsråd Morten A. Meyer), Sun Microsystems sin utviklingsavdeling i Trondheim (v/ adm.dir. Heidi Bergh-Hoff), Kantega (ledes av NTNU-varastyremedlem Jon Øyvind Eriksen) og Trolltech (etablert av NTNUere og med samfunnskontakt Knut Yrvin). I tillegg kommer interne aktører og andre fagfolk.
   12. Koordiner gjerne med IPR-arbeidet ved UiO, ledet av medisinprofessor Ole M. Sejersted: Referat fra kollegiemøte 1. nov. 2004, sak 3/8-04, "Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter vd Universitetet i Oslo", notat, 32s, per 30. sept. 2004.
   Til slutt: Det har vært flere saker den siste tiden, der NTNUs ledelse har vært i utakt med grasrota. Kanskje har man misforstått hverandres motiver, og kanskje trengte ikke TTO såvidt store fullmakter for å kommersialisere innovasjonsideer som ingen har villet gripe tak i? Uansett, rektor og styret har nå mulighet til å utvise klokt lederskap. Grip den sjansen!

   2. Saksgang for NTNU-utkast til reglement for rettigheter til intellektuell eiendom (IPR)

   Utkastet til IPR-reglement er del av et nasjonalt fellestiltak mellom de høyere lærestedene (ved UH-rådet) og Norges forskningsråd. Det er derfor begrenset med lokal manøvreringsfrihet her.

   En arbeidsgruppe ved NTNU ble nedsatt i januar 2007, ledet av prorektor Astrid Lægereid og med seniorrådgiver ("universitetsadvokat") Morten Øien som sekretær. Arbeidsgruppen laget et foreløpig og konfidensielt utkast til NTNUs IPR-reglement. Forslaget ble sendt fakultetene og tjenesteorganisasjonene på høring den 24. januar 2008, dvs. at tusenvis av NTNU-ansatte har fått en elektronisk kopi. I ettertid må vi erkjenne at det var en generaltabbe å ikke trekke med tjenesteorganisasjonene fra starten, ettersom IPR på en fundamental måte berører ansettelsesforholdet til alle vitenskapelige ansatte.

   Universitetsavisa hadde et oppslag 23. mai om saken, med overskriften Hvem eier forelesningsnotatene dine? Her hevdes det "de ansattes representanter i styret sov i timen" på det første styremøtet i mars om dette (saksnr 15/08 til styremøte 27. mars 2008, 3s). På dette møtet gjorde styret et prinsippvedtak i saken.

   Et nytt oppslag i Universitetsavisa kom 13. juni etter det siste styremøtet dagen før, med overskriften "Styret slakter IP-politikk". Styret måtte bare utsette videre behandling uten å gi seg selv en konkret tidsfrist; se saksomtale for styremøtet 12. juni for saknr 46/08 Om: NTNUs egen politikk for forvaltning av intellektuell eiendom m.v. (2s), siste utkast til IPR-reglement av 6. juni (ved Morten Øien, 12s) og rektors notat om saken av 8. juni (2s).

   DEFINISJONER i nylige NTNU-dokumenter om IP og IPR

   IP: Intellektuell eiendom (Intellectual Property) - Immaterielle innsatsfaktorer og resultater av enhver art.

   IPR: Rettigheter til intellektuell eiendom (Intellectual Property Rights) - Del av IP som kan beskyttes rettslig i enhver jurisdiksjon, med eller uten registrering.

   Under kap. 3.1:

   IP generert ved NTNU, som kan være:

   patenterbare oppfinnelser,

   ikke-patenterbar teknologi, inkludert men ikke begrenset til: ikke-patenterbare oppfinnelser/løsninger/prinsipper, knowhow, bedriftshemmeligheter, databaser, dataprogrammer, algoritmer, arbeidsresultater som kan danne grunnlag for varemerke- og designregistrering, faglitterære publikasjoner og annet forsknings- og undervisningsmateriale

   Under kap. 3.2: Fysisk materiale som er anskaffet av NTNU til bruk i forskning eller utvikling eller som er frembrakt helt eller delvis ved bruk av universitetets ressurser.

   3. Innledende kommentarer på NTNUs IPR-forslag av 12. juni 2008

   IPR-utkastet (også kalt notatet nedenfor) virker provoserende og nokså firkantet på alle NTNU-ansatte jeg har snakket med. Dette inntrykket utbroderes i Forskerforbundets brev av 9. juni 2008 til saksnr 46/08 om IP-politikk ved NTNU. Brevet er undertegnet av den lokale forbundslederen Svein Kristiansen og inneholder følgende passus på side 2:

   (sitat start)-----------------------------------------------
   Hovedmål
   Notatet peker innledningsvis på universitetets todelte rolle: Både publisere og bidra til utnyttelse av resultatene. Dette er formulert slik:

   Politikken skal bidra til:

   • å oppfylle universitetets lovfestede formål, å styrke dets rolle som uavhengig kunnskapsforvalter og å sikre tilsattes akademiske frihet
   • at virksomhetens resultater i størst mulig grad spres og utnyttes effektivt til fordel for nærings- og samfunnsliv
   I lys av dette blir stadfestingen av universitetets eiendomsrett i neste avsnitt problematisk:
   • For å ivareta universitetets samfunnsansvar og for å sikre forannevnte hoved- og delmål skal resultater som er skapt eller blitt til ved NTNU eller som er frembrakt helt eller delvis ved bruk av universitetets ressurser som hovedregel være universitetets eiendom.

   Dette er helt klart i strid med hevdvunnen rett og de nylig vedtatte endringene til Universitets- og Høgskoleloven. Det vises til §1-5 (6):

   • Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.
   (sitat slutt)--------------------------------------------

   Hvordan er dette forenlig med at NTNU "eier" all IP og IPR?

   Utkastet inneholder videre et nokså håpløst punkt 7.1 om meldeplikt:

   • "All IP og fysisk materiale som har et potensial for næringsmessig utnytting skal meldes til universitetet v/TTO."
   TTO er NTNUs Technical Transfer Office. Det er forøvrg uklart om det NTNU-eide aksjeselskapet TTO er en fullverdig del av NTNU, dvs. om den nye Universitets- og Høgskoleloven gjelder her.) Uansett, en slik meldeplikt virker unødvendig og ikke praktisk gjennomførlig.

   Verre er støvsugerklausulen (punkt 8.1 og jfr. passus om eiendomsrett sitert fra Forskerforbundets brev ovenfor):

   • "For å kunne ivareta sine samfunnsoppgaver skal NTNU som hovedregel eie all IP og fysisk materiale generert av tilsatte og selvstendige oppdragstakere".
   Dette forkludrer jo helt forholdet mellom kommersiell utnyttelse og fri publisering!

   Når det gjelder delingsmodell for inntekter på kommersialisering av IP, er dette dekket av nåværende forskrift i NTNU - Veiledning for nyskaping, 21. april 2006, 6s. Hovedregelen er at fagmiljø og NTNU/TTO hver skal ha ca. 1/3 av eventuelle netto lisensieringsinntekter. Dette virker noe smålig; forholdstallet burde enten vært 2/3 - eller null ved dugnad i Creative Commons. For studentarbeider, der det både er interne veiledere og ekstern oppdragsgiver, får man lage en tredelt standardkontrakt - slik det tidligere NTH-reglementet la opp til.

   4. Innovasjon og åpenhet

   For innovasjon trengs det nytenkning og i stigende grad deltagelse via Internett i åpent dugnadsarbeid innen det som kalles Creative Commons. NTNUs virkemidler synes å være mer kontroll, bl.a. gjennom sentralt "eierskap" til all IP skapt av de universitetsansatte, og en foreslått instruks om intern "meldeplikt" av all IP med kommersialiseringspotensial. Men Universitetslovens §1-5 (6) angir at "Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid". Så her er det duket for konflikter.

   Banebrytende innovasjoner lar seg sjelden planlegge og kombinerer ofte løsninger frs flere fagområder. Vi kan nevne det norske programmeringsspråket Simula67 (av Kristen Nygaard og Ole Johan Dahl i 1967) og arvtageren Java (fra Sun Microsystems i 1995) - begge for objektorientert programmering, men med svært ulike anvendelser. Videre fikk vi fotografisk planarteknologi for elektroniske kretser (1961), borrelåser ("skolissene" til NASAs astronauter), Internett (fra forskningsprogrammet DARPA til amerikanske DoD i 1977), web (fra fysikksenteret CERN i Geneve i 1991), SMS (en oppgradert "bak-kanal" som ble frigitt av SINTEF og Telenor i 1992), og operativsystem-kjernen Linux (av den finske datastudenten Linus Thorvald i 1993). Linux er i dag ryggraden i alle IBMs datamaskinserier, inklusive de 62 IBM p575+ nodene som utgjør den nasjonale superdatamaskinen utplassert ved NTNU fra 2005.

   Slike innovasjoner forutsetter størst mulig åpenhet for å fremme kombinerbarhet, dvs. ikke klausulerte eller hemmelige enkeltbiter. For offentlig finansiert forskning bør derfor full åpenhet om all IP være hovedregelen. Internett-"medoppfinner" og Google-visedirektør Vinton G. Cerf var på Trondheimsbesøk i oktober 2007, i anledning 30-årsdagen for et operativt, heterogentt Internett. Cerf understreket sammenhengen mellom innovasjon og åpenhet - det siste i betydningen lik og uhindret tilgang til Internettet for alle.

   5. Avklar begrepene: IP og IPR, og åndsverk og opphavsrett

   Jusprofessor Olav Torvund ved UiO er regnet som Norges fremste ekspert på opphavsrett. Han sitter i Forskerforbundets Opphavsrettsutvalg. Torvund har skrevet en drepende blogg-kommentar av begrunnelsen for og dokumentet bak NTNUs prinsippvedtak av 27. mars 2008, se hans Retningslinjer for felles rettighetspolitikk - kommentarer, egen blogg, UiO, 15 april 2008. Torvund mener at NTNU (og UHR og NFR og UiO ...) sine foreslåtte regelverk har blandet sammen immaterielle "åndsverk" (IP) som er regulert av opphavsrett, og materielle eller fysiske "resultater" som bl.a. er regulert av eiendomsrett og patentlov. Noen juridiske og begrepsmessige avklaringer følger nedenfor, jfr. Torvunds blogg-sider på http://blogg.torvund.net:
   • Avklar begrepene åndsverk og opphavsrett vs. IP og IPRt, se LOV-1961-05-12-2 om åndsverk fra 1961, rev. 2006.
     R.Conradi: IP omfatter (i senere reglementutkast) bare immaterielle, kunnskapstunge arbeidsresultater og som ikke trenger å være være kreative (originale). Dvs. at IP og åndsverk ikke omfatter de sammme arbeidsresultatene; definisjonene "lekker" i begge ender. Vi skal for enkelhets skyld "late" som om IP og åndsverk er ett og det samme. Dvs. at opphavsrett er lik IPR.
   • Avklar begrepene materielle arbeidsresultater (løsøre og eiendom?), samt relevant eiendomsrett og patenterbarhet, se Oversikt over eiendoms- og bruksrett i www.lovdata.no og LOV-1967-12-15-9 om patenter fra 1967, rev. 2007.
   • Åndsverkloven sier kort og godt at "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket" (§1), og benevnes opphavsmann (en eller flere personer). Åndsverket blir til gjennom opphavsmannens skapelsesprosess, og er implisitt definert.
     R.Conradi: Jeg har kalt opphavsmannen en "forvalter" av sitt skapte åndsverk - hvertfalll ikke "eier".
     R.Conradi: Kan opphavsmann også være en organisasjon, dvs. en juridisk person eller rettssubjekt?
   • Åndsverk må ha tilstrekkelig kreativt tilsnitt ("nyhetsverdi"), ikke bare være en enkel ytring som f.eks. en bruksanvisning. Et typisk åndsverk er bok, doktoravhandling, vitenskapelig artikkel, prosjektrapport, utredning, musikkstykke, maleri eller skulptur.
   • Et idealisert eller abstrakt åndsverk fremtrer som et fysisk og konkret eksemplar - også kalt kopi, form, fremstilling, fiksering eller manifestasjon. Flere slike eksemplarer og i forskjellig form kan eksistere.
     Et eksemplar av et åndsverk kan da være et bokeksemplar, en trykt vitenskapelig artikkel, et dataprogram i din PC, MPEG4-musikkfil i en IPod eller en gipskopi av en liten skulptur.
   • For å markere opphavsrett er det nok å påføre opphavsmannens navn på et eksemplar av verket (§7). Det amerikanske "(C)"-symbolet er overflødig i Norge.
   • Opphavsretten har ifølge Bern-konvensjonen av 1886 to deler:
     • Den ideelle opphavsretten: gjør opphavsmannen til en permanent og suveren forvalter av verkets idéinnhold. Senere verk-versjoner må bære videre hans navn, og fremførelser må respektere verkets egenart og ikke virke støtende på opphavsmannen. Og det trengs i hans levetid ekplisitt samtykke fra han for mulige verk-endringer - uavhengig av hvem som for tiden innehar IPR for åndsverket! Etter hans død tillates derfor ingen verk-endringer. Slik godkjenning gjelder dog ikke for programvare.
     • Den kommersielle opphavsretten (IPR): regulerer hvorvidt, hvordan, av hvem, for hvem, hvor, til hvilken pris eller lisens, ... etc. konkrete eksemplarer kan skapes. Denne retten, som opprinnelig ligger hos opphavsmannen, kan således blokkeres, nyanseres, doneres, byttes og omsettes. Verkets IPR er i Norge vernet 70 år etter opphavsmannens død, og forvaltes i denne perioden av dennes arvinger - hvis da ikke IPRen allerede er avhendet av opphavsmannen.
       Eks. Nasjonalsangen "Ja vi elsker" har musikk komponert av Rikard Nordraaak (1842-1866), som på notene må navngis som komponist til evig tid, og der mulige verk-endringer bare kunne gjøres i komponistens levetid. IPR-beskyttelsen utløper derimot i år 1936 (1866 + 70), og notene kan deretter mangfoldiggjøres av hvem som helst, likeledes med sangfremførelser i friluft, "a capella" eller fra opptak.
       Jfr. Sony som har kjøpt retten til alle Disneys tegneserier og filmer. Men Carl Barks originale Doald Duck-tegninger kan ikke endres lenger (av ham selv), siden han er død.
       Jfr. mye debatt om kopisperrer, fri nedlasting fra Internett osv.
   • Idé-innholdet bak åndsverket (essensen av en IP) kan således ikke "eies" av noen, "tilhøre" noen, byttes eller omsettes. Bare dets IPR kan eies osv. Så her er det full klæsj med NTNUs foreslåtte regelverk - og tilsvarende det som ble laget av UHR og NFR. Kanskje er det betegnelsen "property" i IP som gir gale assosiasjoner? Dette betyr at kunnskap ikke kan eies eller kontrolleres; "idé-innholdet" i alle åndsverk er (bør være) fritt tilgjengelig for alle uten vederlag. Vi kan si at opphavsretten (IPR) regulerer IP-eksemplarene, ikke IP-innholdet.
     Eks. Vi trenger ikke spørre Einsteins arvinger om å få benytte formelen E=mc2. Derimot må vi fremdeles (i teorien) betale for å tilgang til hans tidsskrift-artikler om relativitetsteori fra et forlag.
   Et avsluttende eksempel: Jeg kan kjøpe et bokeksemplar og deretter gjøre hva jeg vil med det - enten som tiltenkt lesemedium, brensel, herbarium, brevvekt, våpen, kunstgjenstand, kapitalinvestering, papir-kilde for papirfly eller tilsvarende for tegninger (slik Picasso gjorde). Men jeg kan ikke "fremstille" nye eksmplarer av verket; det er reservert opphavsmannen eller hans IPR-delegerte forlag.
   Enda et eksempel: Jeg kan ha opphavsrett til manuskripter som er lagret på en datamaskin eid av andre.

   6. IBMs syn på innovasjon og utfordringer for forandringsevnen

   Vi ville ikke hatt noe Internett, epost, web, Unix/Linux operativsystem, pdf-format o.l. uten åpne arbeidsmåter. Og det er heller ingen vei tilbake når nettet først er her.

   Nicholas M. Donofrio, IBM's Executive Vice President for Innovation and Technology, var hovedtaler under det første ITovasjonsarrangementet på NTNU, tirsdag 12. februar 2008, og med TTO som medarrangør. Se referat i Universitetsavisa den 13. februar. Jeg siterer:

   "[...]
   • Forandringsevnen som forutsetning for innovasjon
     Hans utgangspunkt er at innovasjon i seg selv har forandret seg: Mens teknologi, oppfinnelse, skapelse og oppdagelse garanterte suksess på 1900-tallet, er det evnen til forandring som bestemmer den på 2000-tallet.

     Selv om teknologi er viktig i dag, så blir den så raskt utdatert at forandringsevnen er den viktigste faktoren fordi den muliggjør tilpassing til aktuelle behov.
     [...]

   • Innovasjonens karakter
     Sammen med en rekke andre bedrifter har IBM undersøkt innovasjonens karakter i dag. Fire adjektiver kjennetegner innovasjon i dag, ifølge Donofrio: Den er åpen, basert på samarbeid, flerdisiplinær og global.

     Samtidig finnes det flere innovasjonsområder. Ved siden av nyskaping innenfor produkter og tjenester kan også prosessene være innovative. Lederne ønsker først og fremst innovasjon innenfor bedriftsmodellen, men Nick Donofrio peker på at også samfunnsinnovasjon må til:
     [...]

   • - Åpenhet synes å være et stikkord for IBM. Men er du ikke bekymret for at konsekvensene av misbruk kan være svært alvorlige?
   • - Nei, det er jeg ikke. Det er et spørsmål om sikkerhet og personvern. Kanskje kan problemer med prosessene oppstå, men teknologien er ikke problemet, konkluderer Nick Donofrio.
     [...]"
   Så dette er litt andre toner fra verdens største IT-bedrift.

   - reidar

   7. Vedlegg om den "dugnadsbaserte, digitale allmenningen" ("Creative Commons")

   7.1 Fenomenet åpen kildekode (Open Source Software, OSS)

   Åpen kildekode (OSS) representerer hovedprinsippet i (publisert) forskning. Det skal ikke være andre publiserings-restriksjoner enn de som går på faglig kvalitet, dvs ingen sensur. Og motsatt: tilgang til publisert forskning skal ha en overkommelig pris. Patenter er egentlig unntaket.

   "Fredagsseminarene" i Silicon Valley på 1970-tallet ble berømt for sin åpenhet. Dvs. at bedriftene fortalte hverandre hva de holdt på med i sin laboratorier, vel vitende om at det ville ta konkurrentene to år å komme etter - men da hadde man jo selv avansert videre, ikke minst ved innsikt i de andres tilsvarende fremskritt. Resultatet kjenner vi alle: en meget rask innovasjonstakt innen IKT, muligjort ved rask, åpen og gjensidig teknologidiffusjon. Stort sett alle hadde fordeler av "lekkasjene".

   Flere av oss er store brukere av OSS og bidrar tilbake med egen kildekode, både til eksisterende OSS-prosjekter og ved at egne dataprogrammer gjøres tilgjengelig som OSS.

   I vår ideelle verden må det være greit å (velge å) definere egne utviklingsprosjekter som OSS fra starten av, uten tanke på om dette på sikt kan kommersialiseres. Dette har både ideelle og praktiske motiver: Vi utnytter andres åpne kildekode, som vi ikke kunne klart oss foruten, og det er derfor rimelig å gi tilbake til fellesskapet. Det er lettere å spre resultater, dersom kildekoden er tilgjengelig, og det gir større kredibilitet å være åpen (se GPL-lisens nedenfor).

   NTNU må gjerne anbefale en bestemt og åpen lisens, som f.eks. tillater for kommersialisering, men det er viktig å huske at en åpen lisens kan ikke hindre andre å tjene på den åpne kildekoden.

   Ja, hvis Fornyingsminister Heidi Grande Røys ønsker seg mer (og gratis?) OSS i offentlige IKT-løsninger, må vi være beredt til også yte noe tilbake til den digitale allmenningen, ikke bare innhøsting.

   7.2 Pragmatiske lisensbetingelser istedenfor en stiv IPR?

   Det fins rundt 70 ulike lisensbetingelser for OSS, og med ytterpunktene:

   • BSD (Berkeley Software Distribution)- eller Creative Commons CC-BY-lisens: Helt åpen, dvs. gjør hva du vil med det inkl. enhver kommersiell anvendelse. Praktisert i Unix-sammenheng i 35 år.
   • GPL eller General Public License: All kommersiell bruk av GPL-belagt, åpen programvare er tillatt. Hvis den åpne kildekoden kombineres med egenprodusert kildekode til ett samlet produkt, må også det siste få GPL-lisensvilkår osv., kalt "copyleft" av Richard Stallman som startet "the Free Software Foundation" i 1995. GPL ble først praktisert i Emacs-teksteditor, laget av Stallman.

   Et klassisk syn på opphavsrett er binært: enten har vi full disposisjonsrett over et "IP"-belagt produkt, eller så har vi det ikke. Kanskje de mer nyanserte OSS-lisensbetingelsene kan berike repertoaret og bruken av IP-rettigheter?

   7.3 Nye forretningsmodeller vhja. digitale allmenninger

   Forretningsmodellen rundt OSS er i ferd med å endre seg radikalt. Vi får felles, åpen og dugnadsprodusert kildekode (allmenningen) i sentrum. Betalbare tjenester kan organiseres via egne stiftelser omkring slike allmenninger. Slike løsninger praktiseres i storskala av dataselskaper som IBM og Sun Micosystems. NTNU kan derfor lett komme i utakt med standard arbeidsform i IKT-verdenen forøvrig, hvis vi legger opp til for stivbent IPR.

   Ja, den (sam)arbeidsform vi ser rundt OSS, er i ferd med å smitte over på annet intellektuelt arbeid. Det fins etterhvert digitale standarder (de-fakto eller offisielle) for mange slags åndsprodukter, gjerne med bruk av XML (eXtended Markup Language) og semantisk web. Dette betyr at f.eks. arkitekttegninger, prosessmodeller (arbeidsprosesser "på boks"), formater på elektroniske regninger, oppsett for juridiske avtaler og betenkninger, e-government skjemaer osv. osv. raskt blir tilgjengelige for allmenn bruk.

   Vi kan snakke om en revolusjon i mulig arbeidsdeling og konkurranse mellom firmaer og nasjoner som deler samme digitale infrastruktur, dvs. Internett, web og XML-baserte modellerings- og dokumentstandarder. Dette åpner for nye former for individuell og forretningsmessig samhandling rundt digitale allmenninger. I vårt tilfelle ligger dessuten de fleste "IP-produktene" allerede tilgjengelig på NTNUs nett-tjenere, dvs. på lokale allmenninger. IP-produktene er klare til å bli automatisk fanget opp av ("meldt inn til") nettets søkemaskiner, istedenfor til TTO sitt internarkiv. Se boken Thomas L. Friedman: "The Earth is Flat", Penguin, London, 2006, ISBN 978-0-141-02272-7, 600 sider, 175 NOK (juli 2007).

   Undersøkelser fra 2006 og 2007 i norske IKT-bedrifter sier at over 50% av bedriftene benytter gratis OSS-komponenter i utarbeidelsen av egne dataprogrammer. Over 50 av disse bedriftene har dessuten selv satt i gang egne OSS samarbeidsprosjekter, dvs. at de har "Gone Open". Ett av disse firmaene er Ez Systems i Skien som lager oppsett for kommersielle web-portaler. Ez Systems prøver å rekruttere nye samarbeidspartnere for å lage et felles og forbedret programvareprodukt, basert på sitt eget konsept og til felles beste. Ez har hittil hatt 2,3 milion nett-nedlastninger av sin åpne kildekode.

   Reidar Conradi, 26. juni 2008, rev. 4. og 7. juli 2008, 30. aug. 2008, 8. sept. 2008.

   This file: http://www.idi.ntnu.no/~conradi/IT-debate/ip-politikk-ntnu-30aug08.html

   ---

   Reidar.Conradi@di.ntnu.no
   Last modified: Tue Feb 3 13:15:32 MET 2009