Innlegg i nr. 5, 4. årgang (nov. 2002) av ReadMe, organet til Ababus som er datastudentenes forening ved NTNU, som svar på "Kommentar: Urettferdig Jentekvote"-innlegg av Håvard Hatlevik, side 5, nr. 4 i 2002.

Reidar Conradi og Kjell Bratbergsengen, IDI Sølvi Silset, Jenter og data-prosjektet / IDI
Rigmor Austgulen, Medisin, ex-prorektor NTNU:

Jenter og Data-prosjektet: suksess pga. jentekvotering

Prosjektet ble initiert av tidligere prorektor Rigmor Austgulen i 1997, som et ledd i opptrappingen av Datateknikk-studiet. Dette igjen var et svar på industriens klare ønske fra 1995-96 om flere dataspesialister, ikke minst kvinnelige sådanne. Det siste var sterkt understreket av begge IKT-industriforeningene IKT-Norge og Abelia.

Prosjektet hadde sitt første studentopptak med 50 jenter (av 130) i 1. data høsten 1997. I de seks årene 1997-2002 har jenteandelen i 1.data ligget rundt 30%, opp fra 8-10% i 1996 og tidligere år. Prosjektet har fått stor mediaoppmerksomhet og fikk NTNUs likestillingspris i 1998.

Ja, fra 1996 til 1998 økte opptaket til NTNUs teknologistudier (siv.ing. og siv.ark.) med ca. 180 nye studenter, fra 1460 til 1640. Av denne økningen på 180 studenter var det 140 jenter. Av disse igjen var det ca. 35 "kvoterte" datajenter, 35 andre datajenter og 70 jenter ved andre studier. Det er derfor rimelig å anta at Jenter og data indirekte hadde en sterk rekrutteringseffekt på jenter til de fleste av NTNUs teknologistudier i 1998. Ja, bare i 1985 var jenteandelen større blant NTNUs nye teknologistudenter, da med 28% jenter.

Det er klart av (mild) kvotering til fordel for jenter ikke er et ideelt virkemiddel. Men vårt universitet hadde forgjeves prøvd diverse rekrutteringskampanjer mot framtidige kvinnelige datastudenter opp gjennom årene.

I Norge har det tidligere vært kvotering til fordel for gutter ved lærer-, barnehagepedagog- og sykepleier-studiene i mange år. Fremdeles er det kvotering, f.eks. for samiske studenter til medisin- og psykologistudiene i Tromsø.

Vi kan spørre oss hvorfor norsk ungdom i langt større grad enn ungdom fra Sør-Europa velger "kjønnssegregerte" yrker. For jenter er det snakk om sekretær, lærer, sykepleier osv., og for gutter snekker, ingeniør, politi osv. Vi får nemlig ikke relativt flere jenter inn som siv.ing.-studenter, uten at flere gutter i framtiden velger "jente"-yrker.

Videre, antall elever fra videregående skole med full realfaglig fordypning er halvert på 15-20 år, nå 4500 i året. Dette betyr at f.eks. 3-årig ingeniørutdanning i Norge mangler søkere til tekniske utdanninger som industrien sterkt etterspør. Ja, flere av oss (og våre venner) har opplevd at studieveiledere i videregående skole sier til 1.klassingene at "dere bør ikke velge realfag, og spesielt ikke jentene" -- oppsiktsvekkende, men sant!

Det er mao. ikke "lik" kulturell og kjønnsmessig påvirkning mot jenter og gutter i vårt samfunn. Derfor har NTNU -- i tillegg til Jenter og data-prosjektet -- hatt prosjektet Studentlos (med Datalos som underprosjekt) mot videregående skoler for spesielt å motivere flere jenter til å begynne ved NTNUs siv.ing.-studier. Vi kan også nevne det nasjonale RENATE-prosjektet i 2000-02, ledet av NTNU ved Odd Lauritzen, for å motivere norsk ungdom til å ta realfag.

Alle moderne samfunn har en vrimmel av kompensasjons- og overføringsordninger rettet mot individer og bedrifter. For Norge kan vi nevne barnetrygd, helserelaterte tilskuddsordninger, subsidier til bønder, sjøfolk og skipsverft, tollreguleringer osv. osv. Norske, offentlige institusjoner praktiserer moderat kjønnskvotering ved ansettelser i ledige stillinger og ved oppnevninger i styrer. Selv i frihetens og liberalismes hjemland, USA, har millioner av ungdom fra minoritetsgrupper fått utdanning og jobb gjennom nasjonale initiativ som Affirmative Action og Equal Opportunity Employer. De som her blir "diskriminert", er de hvite og mer velstående.

Det er mao. ikke "rettferdighet" ved at alle behandles "likt", eller at noen ikke gis fortrinn. Kanskje er det "å rette opp" skjevbehandling som er rettferdighet og politikk i ordets beste mening? Hint: spør deres egne bestemødre om hva de synes om kjønnsroller for 60-70 år siden og i dag, og om hvilke tiltak som mest effektivt har fremmet likestilling.

Det er i lys av bl.a. slike argumenter at Jenter og data og tilhørende kvotering må ses. Kvotering er ett av mange mulige virkemidler i en oppstart. Kanskje kan det fases ut om noen år, og andre virkemidler tas i bruk. Om 10-20 år vil forhåpentligvis ingen spesielle virkemidler være nødvendig (?). Men vårt samfunn blir neppe helt "rettferdig" noen gang.

Et siste hint til Abakus: hvis dere på sikt ønsker å motivere flere jenter til NTNUs Datateknikk-studium og således bidra til å overflødiggjøre jentekvotering, burde kanskje opptaksprøvene til studentforeningen tenkes gjennom på nytt? Disse står omtalt på en lite flatterende måte på side 3 i samme nummer av Readme.

- mvh, reidar

PS: Se ellers www.datajenter.ntnu.no om Jenter og data prosjekt.

File: http://www.idi.ntnu.no/~conradi/gen-debate/jentekvote-abakus02.html.
Lagt inn 17 Okt. 2004., Reidar Conradi