Reidar Conradi og Stig Frode Mjølsnes, en oppsummering av status til det kommende Nødnettet i Norge

Conradi og Mjølsnes er professorer ved NTH i hhv. Datateknikk ("software engineering") og Telematikk (kryptering og datasikkerhet).

De ansvarlige for det kommende, statlige nødnettet (www.dinkom.no) har fått mye kritikk for rot og overskridelser det siste året. Kan dette skyldes manglende bestiller-kompetanse, slik som i flere andre offentlige IKT-prosjekter?

Tja, man kan hvertfall ikke skylde på at den valgte teknologistandarden for nødnett (Tetra fra 1995) var for "avansert". Gitt "mobilrevolusjonen" i datautstyr og -tjenester etter 1990, har kritikken heller gått på at "Tetra-type" nødnett var i ferd med å bli akterutseilt. Tetra ble utviklet rundt 1990 som en klassisk, "åpen" tele/data-standard. Enhver kompetent utstyrsleverandør kan så levere masseprodusert utstyr ihht. en slik standard, enten for håndholdte terminaler eller for nettverk av basestasjoner. or Tetra fins det flere utstyrsleverandører å velge mellom, inklusive Motorola.

  1. Hvorfor har det vært vanskelig å få et nødnett besluttet, bestilt, installert og tatt i bruk både teknisk og organisasjonsmessig på en ryddig måte i Norge - dvs. uten store overskridelser i gjennomføringstid og budsjett?

    Det fins over 100 operative installasjoner av Tetra i over 70 land (www.tetraforum.com??). Tetra er også i bruk på Gardermoen og på Fløybanen i Bergen. Så det å ikke "få til" en Tetra-installasjon i Norge uten forsinkelser eller budsjettoverskridelser virker ubegripelig amatørmessig.

  2. Hva er så et nødnett? Det skal primært dekke det interne kommunikasjonsbehovet i og mellom de tre norske nødetatene ("blålys-etatene"). Disse utgjøres av politi (bakke-nivå), brannvesen (bakke, noe sjø), og ambulanse/redningstjeneste (bakke, sjø, luft), samt mobilisering av oppkallingsmannskaper. Nødetatene nås i dag ved de eksterne nødnumrene 110 for brann, 112 for politi og 113 for ambulanse, og de blir uendret ved et nytt Nødnett.

    Disse etatene har i dag tre forskjellige nett, alle basert på nesten 30 år gammel analog-teknologi. Jfr. "Politiradioen" som både presse og kriminelle kan lytte på ved å dele samme frekvens i UHF-bølgebåndene. I tillegg kommer Forsvarets ulike nasjonale nett, kystnettet, og spesielle UHF-nett for drosjer og varebiler ("radiodrosjer" -- men med økende bruk av GSM og UMTS). Det er også egne mobilnett for tog (GSM-R) og egne radionett for flytrafikk.

    Særkrav for nødnett:

    1. K1
    2. K2
    3. K3
    4. K4
  3. Hva var innkjøpsprosessen, og hva gikk galt. Motorola er allerede tre år forsinket (lovet ferdigstilt i 2015), tre år forsinket.
  4. NØD + std

    Mest kjent er nok de allmennt tilgjengelige mobilnettene som kom fra 1992 og utover. Disse baserer seg på digitale teknologier som GSM, UMTS, 3G, 4G etc. og med flere kommersielle operatører (Telenor, NetCom). I tillegg kommer satellittbaserte nett, som inkluderer Marinett?? og GPS.

    Nett-teknologiene har utviklet seg dramatisk mht. kapasitet, tjenestetilbud og pris i de siste tiår: GSM fra tidlig 1990-tall tilbød 8 kHz; nå tilbys 5?? mHz på 5G. I 2012 regner vi med at 4 milliarder mennesker har sin egen mobiltelefon, som etterhvert innebygges i en bærbar datamaskin (eller omvendt), slik som i Smarte telefoner (IPhones) med lesebrett (IPads). Anvendelser og menneske-maskin-grensesnitt er i tilsvarende utvikling, gjennom sosiale medier som epost, Facebook og Twitter. To millioner nordmenn, eller halvparten av de aktuelle aldersgruppene, er i 2012 medlem av Facebook.

    Dette betyr at Nødnett-spesifikasjoner fra rundt år 2000 ikke helt har fått med seg "nett-revolusjonen" de siste 20-30 årene.

    Det sentrale dokumentet er Alexandra Bech Gjørv (leder): Rapport fra 22. juli-kommisjonen, NOU 2012:14, Departementenes servicesenter -- Informasjonsforvaltning, mandag 13. august 2012, 481 s. ISBN 978-82-583-1148-2.

    Vi spør derfor: Kan vi si at det norske Nødnettet "sviktet" den 22. juli 2011?

  5. Konklusjon: ...

Status for Nødnett i Norge

Nødnett-kronologi for Norge siden 1988:

Tidslinje for Nødnett, 4. nov. 2012

KILDE: Aftenposten 4. nov. 2012:

  • Problemer med saksbehandingen i Stortinget i 2004: Einar Holstad (KrF) i intervju med Aftenpost-journalist Andreas Slettholm.
    Kilde: Aftenposten av 4. nov 1212.

    Jeg kan ikke se at det som står i dette notatet (se under), ville endret den innstillingen jeg skrev, sier Einar Holstad. Den tidligere stortingsrepresentanten for KrF var saksordfører for nødnettsaken i Stortinget i 2004.
    Det var han som førte i pennen det vedtaket Stortinget stemte for. Søndag fortalte Aftenposten at Stortinget aldri ble gjort kjent med advarslene om forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Dette ble kommunisert i et internt notat i Justisdepartementet bare uker etter stortingsvedtaket.

    - Så vidt jeg har forstått, var dette notatet ikke noe som egentlig berører de økonomiske forholdene eller risikoelementene.
    Dette fikk ikke Stortinget vite da de vedtok milliardprosjekt

    - Stortinget er blitt ført bak lyset, sier tidligere nestleder i justiskomiteen. Han mener at Stortinget måtte regne med overskridelser, forsinkelser og søksmål i en slik sak.

    Komiteen var kjent med at det var usikkerhet i prosjektet. Det ble kommunisert en usikkerhet på pluss/minus ti prosent, og den burde kanskje ha vært noe høyere, sier Holstad.
    I dag har de antatte totalkostnadene vokst fra 3,6 til 6 milliarder, og utbyggingen er seks år forsinket.

    - Men vi hadde ikke noen glasskule. Vi kunne for eksempel ikke forutse at vi måtte bytte leverandør, sier Holstad.

    - Svært få hadde kunnskap
    Han mener at det er velkjent at store prosjekter ikke klarer å holde rammene.

    - De som har litt kjennskap til prosjektledelse, vet at store prosjekter sprekker fra tid til annen. Det er ikke noe nytt, og vi ser det i sak etter sak. At andre land også hadde opplevd dette når det gjaldt nødnett, er da ikke noen stor bombe, sier Holstad.
    I det omtalte notatet står det at det har blitt store problemer i innkjøpsprosessen i enkelte land.

    ...

    Holstads partikollega Hans Olav Syversen har også engasjert seg i nødnettsaken.
    Han mener i motsetning til Holstad at det er behov for en stortingssak med påfølgende høring om nødnettet.

    ...
    En slik komplett statussak bør ta for seg alt som er kommet frem i saken, mener Syversen, og nevner blant annet kontraktsinngåelsen, dekningsgrad og realismen i kostnadsplanen og tidsrammen.

    ...
    - Historien frem til i dag er ikke akkurat er noen mal for statlige investeringer. Vi kan leve med usikkerhet, men da er Regjeringen nødt til å si det. Og med en gang man ser at det kommer ny informasjon, må man bringe den inn til Stortinget. Det er en ganske grunnleggende del av informasjonsplikten til Stortinget, sier Syversen.

  • Gartner Group, på oppdrag for DNK, 8. juni 2008: Evalueringsrapport - Nødnett. Teknologivurderingen gjennomført av Gartner Group viser at det ikke finnes reelle alternativer til TETRA-teknologien, v/ Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Nødnett er på plass i trinn 1-området, som en ny kritisk infrastruktur for samfunnet.

  • Gartner Group, på oppdrag for DNK, 8. december 2008: Nødnett: Market Analysis Technology, 12 December, 2008, Engagement 222443471.

  • Tor Helge Lyngstøl, Direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon, Dagbladet, 24. aug. 2012: Hva Nødnett er - og hva det ikke er. Nødnett er primært et gruppebasert talesamband, ikke et datanett, selv om det går an å overføre noe data.
    Ønsker man en løsning utelukkende basert på satellitt og mobilnett, kaster vi oss ut i en risikofylt teknologisk alenegang. ... - leserinnlegg i Dagbladet, 24.08.2012, kl. 10:49.

  • IKT-Norge, 30. aug. 2012: IKT-Norge's kommentarer om Nødnettet i 22. juli-kommisjonens rapport, NOU 2012:14, 13. august 2012, 481 s.

  • VG, 12. okt. 2009: Gir opp mål om full nødnett-dekning. Sliter med forsinkelse og kostnadssprekk - av Lars Kristian Solem. Publisert 12.10.09 - 07:59, endret 12.10.09 - 08:48 (VG).

    Hvorfor spesielle nødnett?