Reidar Conradi, Inst. for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU
22. des. 2004

Om NTNU samlokalisering - "Nett-opp" NTNU!

Det er planer om samlokalisering av NTNU, med flytting av Dragvoll-miljøet til randsonen av Gløshaugen. Pådrivere er noen i toppledelsen ved NTNU, samt velmenende lokalpolitikere og studentrepresentanter. Det interne Hestnes-utvalget har nettopp avgitt sin instilling. Men verken mål eller midler henger sammen, eller er til å få forstand av. Derimot er det mye svada om samarbeid på tvers blant både lærere og studenter.

Prosessen er dels kjørt over hodene på vanlige NTNU-ansatte. Ja, NTNUs organisasjonssosiologer maner til besinnelse. Som en slik ansatt, må jeg dels si at "nok er nok", gitt summen av alle endringer i NTNUs organisasjon de siste ti år. Dels er det på tide å vurdere andre alternativer som bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

La meg komme med noen modererende observasjoner.

  1. I norsk klima er bare det å gå til et nabobygg en flaskehals; man trenger ytterklær. Om jeg skal besøke kolleger ved SINTEF sør for Lerkendal, på St.Olavs hospital på Øya eller på NTNU-Dragvoll er ikke forskjellen i fysisk avstand avgjørende.
  2. Da Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk ble etablert ved NTNU i 1996, viste det seg at fysikere og matematikere - etter nesten 50 års samboskap ved samme fakultet og plassert i nabobygg - ikke kunne fremvise en eneste, felles vitenskapelig publikasjon. Og bare spør en gjennomsnittlig NTNU'er om han/hun har vært inni nabobygget! Studier har vist at en avstand på en etasje eller 50 meter i samme bygg kan være like høye barrierer som atskilte bygninger eller byer. På den annen side: Forskersamarbeid går gjerne på tvers av avstand, dersom man "finner" hverandre. Mitt datainstitutt samarbeider uanstrengt med f.eks. matematikk, teleteknikk, medisin, lingvistikk og samfunnsfag, samt mange nasjonale og internasjonale kolleger - uten at fysisk avstand er utslagsgivende.
  3. Våre studenter møter i stadig mindre grad opp på forelesninger og datasaler -- de sitter hjemme eller i grupper sammen, oftest med en PC tilkoplet NTNUs trådløse høyhastigsnett. Dette har kapasitet på 10 Mbit per sekund (med planer om oppgradering). Dette er tusen ganger raskere enn vanlig mobiltelefon og ti ganger raskere enn bredbånd hjemme. Samskipnaden har installert et slikt trådløst nett i alle fellesrom på campus, i tillegg til bredbånd på studentbyene.
  4. Moderne IKT - med bærbare PCer, fast og mobil telefon i stadig mer avanserte varianter, faks, e-post, telefonkonferanser og mer avanserte nettmøter på vanlige PCer - har åpnet opp for nye samarbeidsformer. Globale selskaper som Statoil og Telenor har forskningsprosjekter med NTNU for å studere slike "virtuelle organiasjoner". Med økende globalisering er slike organisasjoner og tilhørende grupper blitt mer og mer vanlig - kanskje også for NTNUs lærere og studenter? Nettbasert læring er allerede i bruk i stor skala, jfr. Nettverksuniversitetet administrert av HIST (www.nvu.no) og som har over 5 000 studenter per år. "E-læring" er generelt et velprøvd supplement til andre læringsformer på alle nivåer: skole, høyere utdanning og etterutdanning.
NTNU har tidligere utpekt globalisering og IKT og læring som interne satsingsområder. Konsekvensen for NTNU bør derfor være følgende:
  1. Sats enda mer på IKT som felles infrastruktur for felles forskning, undervisning og formidling.
  2. Forskerne arbeider sammen uhindret av geografi. Er studentene likedan, eller koster det 2 milliarder kroner å få tverrfaglige studenter? Gratis buss mellom Dragvoll og Gløshaugen vil ellers koste promiller av NTNUs årlige totalbudsjett.

Så "nett opp" hele NTNU med trådløst/mobilt høyhastigsnett. Dette kan gi samme effekt som fysisk samlokalisering av NTNU. I samme slengen kan man gjøre det samme for hele byen og regionen. Dette åpner opp for et meget spennende samarbeid mellom stat, fylke, by, St.Olav, høgskole, universitet og ulikt næringsliv. Ja, Trondheimsregionen kan bli en internasjonal pioner på forskning, utvikling og bruk av avanserte IKT-tjenester og -produkter. Husk at Norge er blitt liggende etter i å tilby offentlige tjenester på Internett.

Prisen til et slikt datanett ved NTNU alene vil maksimum utgjøre en tiendedel (200 mill. kr eller 10.000 kr per person) av kostnadene ved en eventuell Dragvoll-flytting, og mye er allerede på plass. Så anleggsbransjen vil opplagt tape på et slikt alternativ.

Jeg ser derfor frem til en vurdering av en datanettløsning som alternativ i NTNUs samlingsdiskusjon. Det virker billigere, bedre og har større potensial for ringvirkninger. Men tettere samarbeid innen NTNU kommer ikke automatisk, verken via raske datanett eller nye bygninger rundt Gløshaugen.

- reidar (skrevet 23.12.04, små endringer 27.12.04)