Reidar Conradi, Inst. for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU
28. jan. 2005, med liten revisjon 30.1 og 16.2

NTNU-samflytting: Byutvikling, tverrfaglighet, eller ...

Nå foreligger alle fakultetsuttalsene. Ikke uventet er det sterk skepsis til mulig NTNU-samflytting. NTNUs styre besluttet likevel den 8. februar, med 9 mot 2 stemmer, å gå videre med samflyttingsprosessen.

Argumentene faller i fire grupper:

  1. Byutvikling (sentralisering)?

    Det er vel lokalpolitikernes og studentenes viktigste argument. Ja, ønsket om kort reiseavstand fra "hybelen" til sentrum eller universitetet er meget forståelig. Men skal det offentlige spytte inn 2 milliarder kr for å øke studentenes bekvemmelighet? Det er heller ikke god byplanlegging å indirekte støtte "studentgettoer" som Møllenberg. Det burde dessuten ikke være lokalpolitikerne som legger premissene for et nasjonalt universitets videre utvikling. Studentenes langtidsperspektiv er heller ikke overbevisende.

    Jeg mener folk bør bo sentralt, med arbeidsplasser i en ring rundt sentrum. Dette kan innebære gradvis fortetning av sentrale boområder, slik vi ser i dag. Slike prinsipper er vel også nedfelt i kommunale langtidsplaner for byutvikling (?). Den foreslåtte NTNU-samling kan derimot medføre at tusener av personer må bo langt vekk fra bysentrum, i Heimdal-området eller enda lenger ut.

    Det antydete triangelet Kalvskinnet-Marienborg-Tempe er heller ikke veldig kompakt, spesielt sett i lys av trøndersk vær. Selv for påtenkte nabo-miljøer som Gløshaugen (teknologi) og Dalsenget (SVT og HF?) har jeg liten tro på at studenter skal spasere 10 min. i friluft for å bli kjent med hverandre i universitetets kaffebarer. Byplanmessig hadde man en tilsvarende sjanse i 1969, da et forkastet utkast i arkitektkonkurransen om det nye universitetet gikk inn for utbygging langs aksen Kalvskinnet-Øya-Gløshaugen. Deretter hadde man på ny sjansen i 2000 ved å la det nye St.Olavs hospital bytte plass med Dragvoll. Trenger vi et tredje forsøk? Kanskje HiST heller burde samlokaliseres på Dragvoll, som kunne bygges ut til en komplett forsknings- og drabantby?

  2. Bedre "vi"-følelse internt ved NTNU?

    Beklager, men her er det "ledelsen" mot resten. Mitt institutt var ellers ett av meget få fagmiljøer som støttet et integrert NTNU i 1995-96. Realfagsmiljøene (inklusive mitt eget) har da også fått til en effektiv geografisk samling på Gløshaugen.

  3. Mer tverrfaglig forskning?

    Vel, forskerne finner hverandre uavhengig av avstand. Mitt institutt har samarbeid med både SVT, HF og Medisin. Jeg har telt opp vitenskapelige publikasjoner for min egen faggruppe i 2004 og så langt i 2005. Av 68 publikasjoner er det 7 med SINTEF- og andre NTNU-miljøer som medforfattere, 5 med andre norske aktører og 22 med utenlandske aktører. Dvs. at halvparten har "fremmedforfattere". Intet av dette berøres av NTNUs mulige samflytting.

  4. Mer tverrfaglig undervisning?

    Mitt eget IME-fakultet påpeker at det er strukturen på studieprogrammene som i hovedsak regulerer dette:

    Ja, en mulig flytting av Dragvoll-miljøet til Dalseng-området kan bygningsmessig komme til å splitte SVT- og HF-miljøene, i forhold dagens "innendør"-campus på Dragvoll (hvertfall slik jeg oppfatter arkitekturskissene). Og med HF-fakultetet eventuelt på Kalvskinnet (dvs. nær DKVNS-museet), slik noen fra HF har antydet, vil ethvert argument om felles campus fordampe.

    En bønn til NTNUs styre: det er fremdeles rom for pragmatikk og besinnelse i denne saken. Alle er vel enige om at det hadde vært kjekt med et mer samlet universitet. Men pga. en uryddig fortid koster dette i dag mer enn det smaker, hvis det overhodet har noen smak.

    - reidar

    File: http://www.idi.ntnu.no/~conradi/IT-debate/ntnu-samling-28jan05.html