IDI, NTNU, 23 april 2008

Universitetsavisa

Reidar Conradi: Publiseringsnivå per faggruppe ved NTNU

Universitetsavisa hadde 11.3 2008 en artikkel om den mest-publiserende forskningsgruppa ved NTNU i 2007. Dette var prosjektgruppen rundt SFF Ships and Ocean Structures, med 5,4 publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt og postdoc (kalt forskerårsverk). Jeg gratulerer hjerteligst!

Til informasjon: En tidsskriftartikkel på nivå 1 gir 1,0 publikasjonspoeng, mens en på nivå 2 gir 3,0 publ.poeng. Et bokkapittel (ofte en konferanseartikkel i mitt fagfelt) gir 0,7 publ.poeng ved forlag på nivå 1 og 1,0 poeng ved forlag på nivå 2. Ved medforfatterskap gis det proporsjonal tildeling etter forfatterandeler.

Nest best i 2007 på forskningspublisering ved NTNU var SFF Quantifiable Quality of Service in Communication Systems med 4,4 publ.poeng per forskerårsverk, og nr tre var Norsk senter for barneforskning ved NTNU med 3,3. De tre beste NTNU-forskningsgruppene lå nasjonalt på hhv. 2de, 4de og 8de plass. Mitt eget datainstitutt (IDI) ligger med sine 2,4 publ.poeng på en 9de plass lokalt og en 32de plass nasjonalt. Men hvor er det blitt av SFF-gruppen i Biologisk hukommelsesforskning ved NTNU (v/ ekteparet Moser et Co.) og Simulasenteret på Fornebu på den nasjonale listen?

Jeg tenkte straks at faggruppen vår (en av elleve ved IDI) måtte komme bedre ut enn IDI-snittet. Den eneste måten å avklare dette på, ettersom FRIDA har NTNU-institutt som laveste organisatoriske enhet, var å telle selv! Vår gruppe hadde i 2007 (etter fem kontrolltellinger) 45 tellende publikasjoner og 22 ikke-tellende (!) med i alt 27,8 publikasjonspoeng, dvs. som "tilfaller" vår gruppe iht. vårt proporsjonale medforfatterskap. Staben ydet i 2007 7,35 forskerårsverk, inkludert fem faste lærere. Dette gir et snitt på 3,78 poeng per forskerårsverk - eller kanskje best av NTNUs "vanlige" institutter og totalt på 3de plass ved NTNU (?). Vi ble kun slått av de to SFFene, med snitt på hhv. 5,4 og 4,4 - men det er nesten "rått løp" å konkurrere med slike! Ellers bør man vel beregne antall forskerårsverk som snitt over de siste fire år (her 2004-2007) for å dempe randeffekten av toårige postdoc-perioder.

Jeg kan berolige mine NTNU-kolleger med at våre "gode tider" ikke vil vare noe særlig utover inneværende år, fordi de statlige forskningsbevilgningene til IKT-grunnforskning har gått sterkt ned de siste fem år.

Til slutt, jeg har en følelse av at vi slettes ikke er unike. Dvs. at det er betydelig, men "usynlig" forskjell i publiseringsvolumet til NTNUs faggrupper under instituttnivået. En enkel endring i FRIDA-oppsettet foreslås herved, enten ved å dele opp instituttnivået i faggrupper slik flere institutter ved UiO har gjort, eller ved en generalisert persongruppe-definisjon. Den siste er vel uansett implementert internt i FRIDA, slik at det bare er snakk om å tilgjengeligjøre denne funksjonen eksternt.

- reidar

File: http://www.idi.ntnu.no/~conradi/IT-debate/su-fridapoeng-apr08.html