IT er viktig for Norge, Innlegg i Aftenposten 23.12.2002

Førsteamanuensis Hans Mathias Thjømøe ved Handelshøyskolen hadde den 11. nov. en kronikk i Aftenposten hvor IKT-næringen blir beskyldt for å være en overoppskrytt og oversolgt teknologi, både mht. produkter og bransje.

Ellers inneholder kronikken få konkrete poenger. Vi burde dog kunne forvente at en førsteamanuensis ved BI, følger litt bedre med i tiden og har den nødvendige bakkekontakt.

Dot.com var aldri noen stor bølge i Norge. Riktignok fikk vi en verdioppgang som i ettertid viste seg å være både urealistisk og usunn. Men hva om et utskjelt selskap som Opticom faktisk får sitt teknologiske gjennombrudd, og bringer datalagring over i en ny dimensjon. Hvor mye tror man selskapet kan være vert da? Her som ellers er det markedet som rår. Man ikke ensidig skyve skylden over på en hel næring.

IT er viktig fordi over 70% av samfunnsarbeidet er informasjonsbehandling. Behovet for kompetente IT-folk har vært mangelvare både i Norge og andre land, og hindrer vekst i næringen såvel som i anvendelser. Eksempel: En moderne kopimaskin kan ha like mye programvare som din PC, 30% av utviklingskostnadene til en ny bil går til IT, og norsk oljeindustri og fiskeoppdrett har omfattende, IT-baserte systemer.

IT-næringen opplever internasjonalt og nasjonalt en konsolideringsfase. IT-næringen er fremdeles verdens tredje største næring. I Norge er det bare tradisjonell industri og olje- og gass-sektoren som har større omsetning. Ingen næring i Norge har så høy verdiskaping som IT-næringen. I tillegg kommer intern IT-virksomhet i store organisasjoner som Statoil, Hydro, banker og det offentlige.

EU har beregnet at vi kan "øke" bransjen med minst 40% dersom intern IT tas inn i regnestykket. Vi kan like det eller ikke, men IT spiller en stadig viktigere rolle som det avgjørende verktøy for vår samfunnsutvikling.

Den norske IT-næringen hadde i 2000 en omsetning (eksl. moms) på 206 milliarder kr og 84 000 ansatte. Det var 11% årlig vekst i femårsperioden 1995-2000. Tallene for 2001 er like om hjørnet og viser nok en langt svakere vekst, men et magert år kommer etter sammenhengende sterkt vekst siden 1991. Interne tall fra IKT-Norge tilsier en vekst i første halvår i år på + 2%, langt i fra det vi har vært vant til, men ganske normalt om vi sammenligner oss med andre næringer.

Til tross for strammere arbeidsmarked for IT-spesialister, har omtrent alle av de 8500 som har "mistet" jobben de siste to årene fått annen jobb, ikke minst i det offentlige, som endelig har fått besatt ledige IT-stillinger. Av de 1800 gjenværende, registerte ledige innen IT, får nesten alle jobb etter få måneder, såfremt deres utdannelse er solid nok. Når markedet snur, vil vi relativt raskt få stor etterspørsel og mangle på IT-utdannede personer.

Vilkåret for at Norge skal lykkes i IT ligger i kompetanse. Her er vi konkurransedyktige. Mens tradisjonell industri har priset seg ut, kan vi i Norge i aller høyeste grad konkurrere når det gjelder kompetanse. Lønnskostnaden per time i tradisjonell industri er ca 190 kroner, i Norge. I England ligger kostanden på 90 kr timen. Det er ikke bare høy kronekurs og høy rente som gjorde at Jordan flagget ut. Innen IT ligger lønnskostnaden i Norge på ca 265 kr per time, mens den i England er 250 kr per time. Her kan vi konkurrere. Satsing på innovasjon og verdiskaping må prioriteres foran ropene om subsidier.

Hva med et nasjonalt IT-program med "ferske" penger, som ledd i den nasjonale FoU-økningen opp mot OECD-nivå? Vår største nasjonale hemsko er antakelig profitten fra petroleumsvirksomheten, som lammer det meste av langsiktig forsknings- og næringspolitikk. Finland og Irland er eksempler på hva en koordinert privat og offentlig satsing kan føre til innen IT og bioteknologi -- og med betydelig mindre finansielle ressurser enn Norge. Mange av de IT-bedriftene som dessverre har måttet gi opp i fjor og i år, har slettes ikke måttet kaste inn håndkledet fordi de var bobler. Mange av de hadde teknologi og ideer som var meget avanserte, men måtte gi opp ganske enkelt fordi de ikke får tilført kapital. Hurtigvoksende norske IT-bedrifter har i snitt 36% lavere egenkapital enn tilsvarende svenske bedrifter. Det betyr at man mens svenskene stiller til start i piggsko, stiller Ola Nordmann til start med slagstøvler, og da orker man som kjent mindre. Thjømøe forsøker å gi et svar på hvorfor IT-næringen har mislykkes. Vi mener dessverre at han fullstendig har feiltolket situasjonen. Selvfølgelig trenger vi en sterk IT-næring i Norge.

Per Morten Hoff, Generalsekretær IKT-Norge

Reidar Conradi, Professor NTNU