INNLEGG i UNDER DUSKEN, organet til Studentersamfundet i Trondheim, aug. 1996:

Reidar Conradi: "Norsk gasskraft: gal bruk av norsk gass"

1. Sammendrag

Regjeringen og deler av næringslivet ønsker gasskraft i Norge. Det vil videreføre Norge i rollen som ensidig bananrepublikk og som pådriver for økt energiforbruk. Overføringslinjer, energipris og kunder er heller ikke avklart. Vi kan få et nytt "Alta", med kraftverk som ikke er lønnsomme og som miljømessig vil gjøre Norge til den verste elev i klassen.

Norge burde heller redusere utvinningstempoet av olje/gass med 25%, legge mulige nye gasskraftverk i naboland, og generelt gå i bresjen for ENØK. Alt dette vil minske norsk avhengighet av olje/gass, og bidra til en mer balansert næringsutvikling basert på fornybare ressurser.

2. Mindre CO2-utslipp ved 25%-reduksjon av norsk olje/gass-utvinning

Hvert gram karbohydrat i utvunnet norsk olje/gass vil -- før eller senere -- ende opp som vann og karbondioksyd (CO2). Om denne CO2'en regnes som en del av norsk eller utenlandsk CO2-kvote, er uvesentlig for jordas varmebalanse. Regjeringens mål er i år 2000 å ligge på 1989-nivået for norske CO2-utslipp, dvs. 35 mill. tonn CO2. Prognosen for år 2000 er på 40 mill. tonn, dvs. 14% over målet.

Norge vil i 1996 vinne ut nesten 190 mill. tonn olje/gass, som ved avbrenning vil gi over 400 mill. tonn CO2. Utvinningsvolumet er over det dobbelte av det som ble regnet som et moderat utvinningstempo (90 mill. tonn) for 15 år siden. Et effektivt CO2-reduserende tiltak vil være at Norge reduserer sin utvinning av olje/gass med 50 mill. tonn årlig, eller vel 25%. Dette vil drive energiprisene noe opp og derved dempe etterspørselen. Globalt vil dette kunne bli Norges største bidrag til redusert rovdrift og CO2-utslipp.

Et slikt tiltak vil være meget enkelt å gjennomføre, og med minimalt tap av norske arbeidsplasser. Det vil også fjerne det nåværende, årlige overskuddet på 30-40 mrd. kr i utenriksøkonomien, og de fristelser som et stort statlig Oljefond innebærer. Den beste banken for framtidige generasjoner er, slik flere har påpekt, i bunnen av Nordsjøen.

3. Gasskraft mot kullkraft: helst det siste

Naturgass er en meget edel ressurs, som kan brennes i en liten såvel i en stor flamme med minimal forurensning. Gass bør derfor brukes til petrokjemi, som boligbrensel, og som transportdrivstoff. Kull derimot, trenger store enheter som varmekraftverk for at rensing skal bli lønnsomt. I tillegg kommer at vi har olje/gass for bare 100 år, mens kullet vil vare i 1000 år.

Energistatsråd Jens Stoltenberg hevder at renere gasskraft bør erstatte mer forurensende kullkraft, som har dobbelt så høyt CO2-utslipp for samme mengde produsert elkraft. I historisk perspektiv er en slik "idealistisk råfyring" med gass den rene gale-Matias. Det blir som å varme seg ved å pisse i buksa i kaldt vær: en kortvarig glede, men et langvarig ubehag.

4. Norske gasskraftverk: sløseri med spillvarme

Naturkraft A/S (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum) har søkt om å få bygge to gasskraftverk, ett på Kårstø sør for Haugesund og ett på Kollsnes sør for Stavanger. Til sammen skal de ha en effekt på 700 MW og koste 3,6 mrd. kr. Verkene skal årlig omdanne en mill. tonn naturgass til 5,6 Twh elkraft, 2,2 mill. tonn CO2 og 3 Twh varmt kjølevann og eksos. Elkraftproduksjonen vil tilsvare 5% av Norges elkraftkapasitet, som nå er fullstendig vannkraftbasert.

Slike gasskraftverk har en virkningsgrad på vel 50% (her antydes 58%), i samsvar med termodynamikkens andre hovedsetning. Resten av energien ender opp som spillvarme. Riktignok planlegges det for Kårstø avtak av damp o.l. til andre formål, slik at man der håper å få til en energiutnyttelse opp mot 85%.

En grisgrent, norsk vestkyst utgjør den dårligste lokaliseringen i Europa, hvis vi ønsker å nyttiggjøre spillvarmen på lang sikt og i stor skala. De to gasskraftverkene vil, til tross for planlagt høy energiutnyttelse, årlig produsere ubrukt spillvarme tilsvarende 6 Alta-kraftverk eller elkraftbehovet til Trondheim.

Et bedre lokaliseringsalternativ for nye gasskraftverk er å legge disse til Nord-Tyskland eller Danmark, der spillvarmen får anvendelse som fjernvarme til boliger og annet. Derved blir den totale virkningsgraden på 80%.

Et annet alternativ er direkte bruk av naturgass til oppvarming og koking i millioner av europeiske hjem som benytter eksisterende gassnett. Dette vil også ha 80% virkningsgrad.

Et tredje og viktigste alternativet er energisparing, se til slutt.

5. Norske gasskraftverk: elkraft på feil sted og med gal effektfordeling

Et gasskraftverk på Vestlandet med forbrukssteder på Østlandet eller i østlige og sydlige naboland, er en svært uheldig kombinasjon. Elkraft er omstendelig og dyr å transportere, og det tapes energi (4-5%).

Overføringslinjene fra gasskraftverkene er ikke bygd eller besluttet bygd. Statnett har gjort det klart at Naturkraft må betale et hittil, ukjent anleggsbidrag. Prisen på en 400 MVolt linje, som kan overføre 1500-2000 MW eller 10 Twh årlig, er 4 mill. kr per km. Vi snakker derfor om en ny høystpentledning til hvertfall 1 mrd. kr innenlands. Slike ledninger må vi regne med at norske miljøorganisasjoner og Miljødepartementet vil protestere kraftig mot, spesielt for nye vest-øst ledninger over fjellet i Sør-Norge. Vi må derfor regne med at det vil ta 10 år å få bygd nye ledninger. Dvs. at ledningene kan komme på plass 5-6 år etter at gasskraftverkene kommer i drift. Vi bygger mao. et energi-veikryss uten tilførselsveier.

Overføringsprisen mellom kraftverk i Norge og forbrukssteder i Nederland/Danmark/Nord-Tyskland ligger på 10 øre per Kwh. Tre nye strømkabler under bygging, to til Tyskland og en til Nederland, alle fra Lista og hver med 5 Twh (800 MW) i overføringskapasitet og en prislapp på 5 mrd. kr. Disse planlegges brukt til symmetrisk energiutveksling over døgnet og over året, for å utnytte gjensidige fordeler ved norsk vannkraft mot kontinental varme/kjernekraft -- altså ikke til ensidig krafteksport.

Ved "dag-natt" kraftutveksling kan norske vannkraftverk benyttes som pumpekraftverk for å magasinere ledig "nattkraft", og foredle denne til mer etterspurt "dagkraft". Det spares ikke mye energi på denne måten, men anleggskostnader og driftsutgifter reduseres. Grunnen til å nevne dette, er at de to gasskraftverkene forutsettes kjørt som grunnlastverk med 8000 timers årlig drift. For å få en god kraftpris må ny elkraft leveres hovedsaklig som dagkraft. Dette forutsetter pumpekraftverk med dobbelt så høy effekt som i gasskraftverkene. Vi snakker derfor om 1400 MW installert effekt i nye pumpekraftverk. Dette vil koste innpå 3 mrd. kr ved innpasning i eksisterende vannkraftverk.

Et utredning om overføringlinjer til Sverige/Finland for strøm i forhold til gass er heller ikke gjort. Med en gassledning på 10-15 mill. tonn per år, vil gass være klart lønnsomt å transportere framfor elektrisitet, og gi mottakeren større frihet i bruksområder.

Verken problemer med overføringslinjer eller effektfordeling er klargjort i søknaden fra Naturkraft.

6. Norsk gasskraft: subsidering av utenlandsk el-forbruk?

De fremlagte opplysninger er ufullstendige og ikke overbevisende, verken teknisk/økonomisk eller markedsmessig.

Bygging av de to gasskraftverkene vil koste 3600 mill. kr og kreve 6000 årsverk, dels i utlandet. Det antydes en årlig inntekt på 1000 mill. kr. Fratrukket forventede inntekter ved merbruk på Kårstø, vil dette gi en Kwh-pris for elkraft på snaut 20 øre fra leveransestedet.

De årlige kostnadene er oppgitt til 90 mill. kr i generelle driftsutgifter. Videre antas gassinnkjøp til 650 mill. kr ("arm-lengdes" pris, men også 400 mill. kr har vært antydet), kapitalavskrivning på 240 mill. kr (6,7% sats) samt bemanning på 40 mill. kr (80 årsverk) -- i alt 1020 mill. kr.

I tillegg kommer utbygging og/eller forsterkning av overføringsnettet både innenlands og mot utlandet, og antagelig pumpeanlegg for magasinering av nattkraft. Dette kan i alt øke investeringene med 9 mrd. kr. Det er derfor uklart om det fins utenlandske kjøpere til en effektiv, engros kraftpris på 30-40 øre per Kwh.

Eventuell CO2-avgift er ikke heller avklart, og vil i såfall utgjøre 36 øre per kg CO2. Til sammen blir dette 792 mill. kr for de to gasskraftverkene, og vil helt ruinere økonomien til disse.

I lys av all denne usikkerheten, er det grunn til å rette søkelyset på de reelle motivene til Naturkraft. F.eks. kan Naturkraft internt manipulere med innkjøpsprisen for gass, eller utnytte ulike skatte- og investeringsregler i Nordsjøen og på fastlandet. Videre er det CO2-avgift i Nordsjøen, men ikke på fastlandet.

7. Den varige løsningen: Energisparing og alternativ energi

Det viktigste energi- og CO2-reduserende tiltak er energisparing (ENØK). Brundtlandkommisjonen fra 1987 skisserer i boken "Vår felles framtid" to scenarier for verdens energiutvikling:

Det er ikke noen naturlov at el-forbruket skal øke ubrutt med 1-2% per år. Det er dette Stoltenberg legger opp til, men som hans egen statsminister har frarådd. Ved Klima-konferansen i Berlin i 1995 fikk Norge overlevert et protestbrev fra miljøvernorganisasjoner i hele Nord-Europa, der ankepunktet var for høyt utvinningstempo av olje/gass.

Heldigvis er det med dagens energipriser lønnsomt å spare 25-40% av energiforbruket. Ikke minst gjelder dette for USA, som bruker dobbelt så mye energi per innbygger som Japan, og med samme omtrent levestandard.

50% energireduksjon bringer oss tilbake til 1960-tallet i energiforbruk. Med mer effektiv ENØK-teknologi vil dette bety samme private og offentlige velferd som nå. Ifølge Naturvernforbundet kan vi få ut 13 ekstra Twh til en ENØK-pris av 17 øre per Kwh. Med en Kwh-pris på 30 øre blir innsparingspotensialet langt høyere. Elektriske varmeovner gir en termodynamisk virkningsgrad på 12-13% (Barry Commoner: "Energiens elendighet", 1977). Varmepumper er derfor lønnsomme i fleste yrkesbygg, og med en varmeeffekt på 3-4 ganger den elektriske. Andre viktige tiltak er redusert utvinningstempo med prisstigning på olje/gass, høy CO2-avgift, og opprustning av eksisterende vannkraftverk og kraftnett.

Imidlertid er statlig satsing på ENØK og alternative energikilder meget begredelig og synkende. Statlige ENØK-tiltak er under avvikling og får 91 mill. kr i 1996, mot 550 mill. kr i 1992. Alle alternative energiteknologier får 20 mill. kr i 1996, mens atomreaktoren i Halden alene får 25 mill. kr. Dette dreier seg om framtidige eksportprodukter, slik at privat og offentlig innsats av den grunn burde trappes opp.

http://www.idi.ntnu.no/~conradi/gen-debate/gasskraft-96.html.
Lagt inn 19 okt. 2004, Reidar Conradi.