INNLEGG i Adresseavisen 21. juni 2004:

Reidar Conradi: Torturisten i oss alle

Jan Brøgger har et tankevekkende innlegg om "Grusomhetens Arnested" i Adresseavisen av 4. juni. Han henviser til "The Stanford Prison Experiment" fra 1971 (http://www.prisonexp.org). Dette avslørte at de fleste vanlige mennesker (her studenter) i en herre/slave-situasjon lett kan utvikle seg til potensielle torturister. Jeg så selv et TV-innslag i "60 minutes" fra CBS for noen år siden om dette eksperimentet, som er blitt en klassiker i sosialpsykologien.

Så de amerikanske "ugjerninger", som har blitt dokumentert i irakiske fengsler, synes alt for velkjente. Men vi behøver ikke gå til andre land for å finne eksempler.

Tenk på de titalls norske "hjem" der mishandling av barn og andre innsatte er blitt avslørt: Bjerketun (som medførte at Gudmund Harlem måtte gå på dagen som ansvarlig statsråd), Emmma Hjort, Klæbu, Reitgjerdet, Svanvik hjem på Nordmøre for tatere, barnehjem i Bergen osv. osv. Mobbing på skolen kan nevnes i samme åndedrag. Og NTNU har sine tradisjoner med "pinsler" for nye teknologistudenter.

Utenlands kan vi nevne filmen "If" av Lindsay Anderson om medelevers vold ved engelske kostskoler. I de fleste land fins det spesielle innvielsesseremonier for nye militærrekrutter, og med dokumenterte selvmord til følge i Italia og Østerrike. I Italia måtte man på 1970-tallet avvikle mesteparten av de psykiatriske sykehusene pga. pasientmishandling, dvs. lite "behandling". USA og andre land har overbefolkede fengsler som gir vilkårlige og uverdige forhold for de innsatte.

Vi kan trekke to slutninger av dette:

1) Ikke lag sosiale strukturer der noen få personer får for stor makt over andre mennesker.

Da kan man hvertfall redusere tendenser til maktmisbruk, som trolig ligger nedfelt i våre gener, dessverre. Med andre ord: makt må disiplineres av regler og møtes med motmakt. I England er det stor påpasselighet om at varetektsfengslede raskt skal fremstilles i en forhørsrett; ellers sitter man som hjelpesløs og bortglemt fange. Stalintidens lovverk med hemmelige lovparagrafer kan være motstykket til dette. Solsjenitsyn beskriver i en av sine Gulag-bøker den vanvittige latteren som spredde seg i brakkene, da det ble kjent hvilke lovparagrafer man egentlig var dømt for.

2) Vis overbærenhet for "torturister", som ofte er helt vanlige mennesker satt i en uheldig situasjon.

Det nytter lite å straffe tilfeldige voktere eller soldater, som vi har sett i Irak. Jens Bjørneboe beskriver i sitt skuespill "Fugleelskerne" at konsentrasjonsleirvoktere ofte er vanlige familiemennesker med musikkinteresser på fritiden. Brøgger nevner Hanna Arentz' bok om Ondskapens banalitet. Vi kan også nevne Michael Ignatieffs bok: "The Lesser Evil, Political Ethics in the Age of Terror". Dette betyr ikke at man skal la være å aksjonere mot enkeltpersoners maktmisbruk. Men det er de sosiale strukturer og regler som primært må endres, ikke individuell oppførsel.