Trondheim, 8. juni 1999, Professor Reidar Conradi, NTNU

Artikkel av Reidar Conradi på s. 2 i Dagsvisen, 11. juni 1999:

Det trengs langsiktig IT-satsing: fire spørsmål til Jagland

Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland hadde et innlegg på side to i Dagsavisa lørdag 5.6.99 om "Derfor trengs IT-Fornebu". Msteparten av hans innlegg dreier seg ikke om IT-senter på Fornebu, men er generelle refleksjoner om norsk IT-satsing.

Både Jagland og jeg er enig i at Informasjonsteknologi (IT) regnes som en nøkkelteknologi for framtidig næringsutvikling. I PITAC-rapporten av 24.2.99 til Clinton-administrasjonen står det at 1/3 av økonomisk vekst i USA siden 1992 skyldes IT ( President's Information Technology Advisory Committee).

Så, det som Norge trenger aller mest er "Langsiktig IT-satsing". Her er det mest festtaler fra alle norske partier. Vi kan minne om følgende fra Thorbjørn Jagland på Topplederforum i IT-Næringens Forening den 26. aug. 1995: ``Visjonen må være å gjøre Norge til ett av Europas sterkeste sentre for IT''.

Noen nedslående statusrapporter fra IT-Norge

I Stortingsmeldingen om Næringsrettet IT-plan fra mars 1998, var det mest at Regjeringen "vil vurdere tiltak for ...".

Den nasjonale utdanningskapasiteten av fem-årige dataspesialister har ligget flatt på hele nittitallet, med snaut 300 per år. Universitetsrådets anfaling av juni 1997 om dobling av slik utdanningskapasitet er ikke fulgt opp av nok ekstra bevilgninger. Dette har medført at underfinansierte og underbemannede miljøer har kommet i en enda vanskeligere situasjon.

Ved NTNU har datainstituttet doblet studenttallet på tre år -- fra 600 heltidstudenter til nesten 1350 (13% av NTNUs studentmasse). Landets beste studenter står i kø for å begynne IT-studier ved NTNU. Fjorårets bevilgning fra NTNU til mitt data-institutt var på 45 mill. kr, en status-quo bevilgning for 1999 hadde vært på 52 mill. kr, mens 1999-bevilgningen er på 40 mill. kr! Student-lærerforholdet er på 40:1, mens NTNU-snittet er på 15:1. Slike forhold kan ikke vedvare.

Situasjonen ved de andre universitetene er ikke mye bedre. Nasjonalt har våre datainstitutter 20% ledige stillinger, men burde ha hatt dobbelt så mange lærere som nå. Typiske problemer er mangel på stillingshjemler (midler), for lavt lønnsnivå, for liten tid til forskning og ikke nok kompetente lærere -- etter 20 års forsømmelser i forskerutdanningen. Ja, når skal arbeidsmiljøloven starte å gjelde for norske datalærere?

Universitetslærere har hatt 40% lønnsnedgang sammenliknet med gjennomsnittslønn siden 1979 (NTL-statistikk). Tilsvarende refleksjoner kan anvendes for lærere på alle skoletrinn.

SPØRSMÅL 1: Kan Jagland støtte 100 mill. kr ekstra i 1999 til IT-instituttene ved lærestedene?

Andelen midler til forskning og utvikling (FoU-andelen) i Norge er for lav og synkende. Ved starten av 1990-tallet lå den på 1,93% av brutto nasjonalprodukt, mens den i år nærmer seg 1,6%. Både det offentlige og det private har forsømt seg. Land som Finland og Irland, med betydelig dårligere statsfinanser enn Norge, har derimot økt sine forskningsandeler betydelig de siste 20 år.

Denne og forrige regjerings mål er en FoU-andel på 2,2%, dvs. OECD-snittet. Dette forutsetter 7 milliarder kr mer til forskning. Til sammenlikning investerer vi årlig 60-70 milliarder kr i Nordsjøen. Bare Nokias FoU-budsjett er på 20 milliarder kr, eller omtrent det samme som hele nasjonen Norge bruker til FoU.

Tallene ovenfor er egentlig enda verre: Innen IT har andelen offentlige midler til IT-forskning gått ned med ca. 300 mill. kr på 10 år. Dette skyldes omstillinger i Forskningsrådet og i Telenors Forskningsinstitutt.

President Clinton har på bakgrunn av PITAC-rapporten anbefalt en fordobling av langsiktig, offentlig IT-forskning. Dette utgjør 1 mdr. USD per år, og tilsvarer ca. 150 mill. kr per år i Norge.

SPØRSMÅL 2: Vil Jagland kunne støtte 300 mill. kr mer av offentlige midler til IT-forskning (både langsiktig og næringsrettet) i år 2000, med 100 mill. kr allerede i år?

Sett debatten om Fornebu-senteret i perspektiv

Debatten om IT-senteret på Fornebu preges for mye av at dette vil utgjøre hoveddelen av en mulig ny, nasjonal satsing på IT. Dette må være feilaktig, da 15.000 IT-folk på Fornebu ikke utgjør mer enn 12% av Norges IT-bransje, som i tillegg vokser med over 10% per år.

Flaskehalsen for enhver økt IT-aktivitet er flere IT-utdannede menensker, både rene spesialister og anvendere. Hvis Norge ikke øker utdannings- og forskningskapasiteten innen IT radikalt, vil enhver ny industriell IT-aktivitet bare ende opp med å flytte på de samme folkene.

EU uttaler i sin rapport "Jobmuligheter i informasjonssamfunnet" (dansk oversettelse) at IT-sektoren vokser raskest i EU med over 15% per år. Videre slås det fast at mer enn 300 000 IT-relaterte stillinger ble skapt mellom 1995 og -97, men at over 500 000 IT-stillinger nå står ledige i EU av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det anbefales en sterk satsing på utdanning og universitetene for å møte denne utfordringen.

USA har nettopp gitt tillatelse til import av 135.000 IT-spesialister over de neste tre årene. (Dagens Næringsliv av 12.3.99) Det er altså lite håp om noen nettoimport av IT-ekspertise. Vi må primært utdanne våre egne IT-spesialister.

Dessuten kommer sterke sentraliserende effekter:
- 80% av data-siv.ing.ene fra NTNU starter i jobb i Oslo-området.
- I 1997 begynte 20 av 25 IT-høgskolekandidater fra Steinkjer i Oslo, fem begynte i Trondheim, men ingen bosatte seg i Steinkjer.
- I 1997 dro 16 av 18 IT-høgskolekandidater fra Alta til Oslo, en til Tromsø og en igjen i Alta.

Avslutningsord

Et IT-senter i Oslo-området er utmerket, men må balanseres mot det som skjer i resten av Norge. F.eks. planlegges Pirsenteret i Trondheim utbygd til i alt 60.000 m2 for IT- og høyteknologibedrifter, men dette gjøres uten to års diskusjon i Stortinget!

De IT-samarbeidsbedriftene som IT-Fornebu har nevnt i media, er Telenor (eller Telianor), Compac, Nokia og Oracle. Men jeg skjønner ikke hvorfor staten skal skyte inn en kapital på 2 milliarder kr i form av tomter, når disse fire bedriftene alene har en årlig omsetning på rundt 800 milliarder kr per år. Var det noen IT-bedrifter som ikke trengte en indirekte statlig subsidiering, var det jo nettopp slike. Men slike bedrifter er selvsagt velkomne til å øke sin aktivitet i Norge.

I alle land er sterke universitetsmiljøer sentrale innen IT-utvikling (Stanford, Berkeley, MIT, Cambridge, Grenoble, Milano, osv.). Den raskeste og billigeste måten å få utdannet flere IT-kandidater i Norge (inkl. dr.kandidater) er styrke de etablerte universitetene men det en diffus statlig vilje til dette. Og Fremskrittspartiet vil gjerne ha et privat IT-universitet på Fornebu.

SPØRSMÅL 3 blir: Kan Arbeiderpartiet avklare sin holdning til et mulig privat IT-universitet på Fornebu?

Og SPØRSMÅL 4 blir: i lys av den svake IT-satsingen på 90-tallet (stort sett med Ap-regjering ved roret), vil Jagland gå inn for at det nå lages en nasjonal plan for IT-satsing?