Vårprosjektoppgaver 1998

1 . GRUPPE FOR KUNNSKAPSSYSTEMER

1.1 Model based diagnosis of rotating machinery in power plant

The project forms part of a European research programme called < MODIAROT > (http://www.aston.ac.uk/modiarot/), aimed at developing diagnostic methodology for rotating machines in power plant, such as turbogenerators and feed pumps. The proposed diagnostic system will use models of the machinery system and models of possible faults or malfunctions. Faults will be detected by comparing on-line data from plant and simulated data from the model. The system will comprise a mixture of appropriate computational techniques using algorithmic programming predominantly for the model and advanced computational methods such as neural networks, fuzzy logic, rough sets and/or an expert system for the fault diagnosing element.

Several final year projects are available for students with an interest in mechanical engineering, computer science, or knowledge based systems. These include the following tasks:-

1. Development and evaluation of system models and fault models

The problem here is one of inverse modelling. In a simulation you calculate the response to a given load (cause). In practice you measure the response and want to deduce the cause (i.e. locate the fault and evaluate its severity). An existing computer programme for rotordynamic analysis of turbomachinery will be used to simulate the behaviour of a machinery system with various fault conditions. The objective is to find how to define the input data file (which describes the load and physical characteristics of the machine) so that the results (response of system with fault) have the desired character. Several practical examples will be investigated.

2. Decision support system for fault diagnosis

This task involves development and evaluation of diagnostic techniques and methodology. The objective is to develop and test rules and methods that can be used in a decision support system for rotating machinery. Several different approaches will be evaluated and compared, such as neural networks, fuzzy logic, rough sets, fault matrices, decision tables, etc.. A computer model of a machine will be used to simulate data from different combinations of fault conditions in order to test and evaluate the selected methods. Measured data may also be available for validation of results.

Each task could be carried out as an individual project or as part of a group. For a suitably qualified candidate it may be possible to offer a summer job in Italy, France, England or Norway in connection with the research programme.

Faglærere: Jan Komorowski and M. Matskin

1.2 Natural language processing

The following projects are connected to the TUC project (The Understanding Computer). The basis for the implemenations is Prolog.

1.2.1 Traffic Information Expert System

NTNU participates in an interdepartmental project on speech based user interfaces for transport information.

Building upon TUC's grammar system, a running text based prototype BusTUC has been successfully installed as a WEB service, giving information about bus departures in Trondheim, in English or Norwegian. (see http://www.idi.ntnu.no/bustuc/).

The goal is to extend the system to include all public places in and around Trondheim, and all public means of transport, and give expert advice on the best possible route.

Faglærer: Tore Amble

1.2.2 Natural Language Dialogue System.

A realistic helpful natural language system must be based on a dialog between the user and the system, whereby the user can state background information and ask queries, while the system may ask questions for clarification.

A preliminary system, using the BusTUC framework already has a limited ability to perform a dialog with one user. The project will be to extend it to a system that can operate simultaneous dialogues on the Internet.

Faglærer: Tore Amble

1.2.3 Speech based Interface System

NTNU participates in an interdepartmental project on speech based user interfaces for transport information over telephony.

Awaiting a Norwegian speech recogniser, we will for the time being use a commercial English language speech recognizer , e.g. IBM Voicetype and Dragon Dictate, requiring a good microphone and some speaker adaption.

The goal is to adapt the available speech regognition capacity to a an English version of BusTUC.

Faglærer: Tore Amble

1.2.4 Natural language interface to World Wide Web

A natural language interface to WWW is a natural application of natural language. The START project at MIT AI Lab is a a good example of a system where the response to a natural language query is a combination of a textual response and links to appropriate web pages. (See http://www.ai.mit.edu/projects/infolab/ailab)

The project will be to study such systems, and to make a similar implementation with BusTUC as a central or peripheral component. Either BusTUC is the start, leading to other places, or BustUC is peripheral, being called by need from a central resource.

Faglærer: Tore Amble

1.2.5 Natural Language and supervised Learning.

With a knowledge based natural language processor with a comprehensive grammar, the understanding capacity of the system is largely dependent on the semantic knowledge base. This brings supervised learning as an interesting possibility for automatic acquisition of semantic and factual knowledge. Given a background theory, a set of statements and a proposistion that is supposed to follow from these, induce new knowledge to explain the proposition. The project work will be a continuation of previous work in the group, and will be tied to the development of BusTUC

Faglærer: Tore Amble

1.2.6 Knowledge Representation and Event Calculus

The event calculus was invented by R.Kowalski and later refined by others is a very promising candidate for representing temporal events. A variant of Event calculus is used in the BusTUC project as the intermediate language representation.

The project will be a study of the formalism and apply it for knowledge representation in connection with the BusTUC project.

(Litt: M.Shahanan: Solving the Frame Problem,MIT Press)

Faglærer: Tore Amble

1.3 Development of a scripting language for rosetta

A software toolkit for data mining and knowledge discovery within the framework of rough set theory has been developed by the Knowledge Systems Group, in cooperation with the Dept. of Mathematics at Warsaw University, Poland. The toolkit, named Rosetta, is written in C++ and a GUI has been developed that runs under Windows 95/NT.

In practice when analyzing real-world datasets, the need often arises to partially automate analysis steps that are either repetitions with minor variations, or that are highly problem-specific. A fully flexible data mining tool should therefore offer a programming language of some kind in order to aid in writing of ad-hoc scripts and novel combination of existing library contents. Using the existing Rosetta C++ class library, a language for this purpose is to be designed and an interpreter implemented.

Faglærer: Mihhail Matskin

Veileder: Staal Vinterbo, Aleksander Øhrn

1.4 The following projects cover different aspects of data modelling and analysis

1.4.1 Analysis of data from the programming methodology (programmeringsmetodikk) course

During the spring semester a data material was gathered from the deliveries of the 52 groups in the 45012 Programming Methodology course at NTNU. The data material contains different aspects of system development (time used for system correction, time used for making modifications, information about modified classes, expert evaluation of the programs and design etc). The goal of the project is systematizing the data and finding relationships between different characteristics. It is assumed that analysis of data can be done by using different methods and tools (including knowledge discovery tools).

Faglærere: Mihhail Matskin and Reidar Conradi

1.4.2 Implementation of Visual Active Rule Language

In this project a visual language for active database systems is to be designed and implemented. Active database systems are expressed through active rules which are composed of three parts: event, condition and action. The designed visual language should provide an easy and intuitive way to express such rules. The project assumes experimental implementation of the visual active rule language in JAVA.

Faglærer: Mihhail Matskin

1.4.3 Recovering Data Base Schema from Object Base

The project considers recovering database schema (class hierarchy) from object base containing a large set of objects referring to classes they belong to. The approach to problem solving is based on utilization of classification algorithms.

The goal of the project is analysis of classification methods and their application to OODB schema recovering as well as implementation of some of the methods in UNIX environment (programming in C language). The project is a combination of a theoretical research and practical programming work.

Faglærer: Mihhail Matskin

1.4.4 Portability of programming systems.

This project assumes analysis of problems related to portability of programming system written in C language for SunOS (X-windows interface) into PC Windows environment. Project includes analysis of general problems and consideration (with different level of implementation) of a particular system, called NUT, as an example of such portability.

Faglærer: Mihhail Matskin

1.4.5 Syntactic Translator

The project assumes development of a syntactic translator (parser) from a specified object representation format to the Knowledge Interchange Format (KIF). Both the object representation format and KIF will be specified. Previous knowledge of KIF or the object representation format is not required.

Faglærer : M. Matskin

Veileder : S. A. Petersen

1.4.6 Intelligent agents in information systems for industrial control

This project assumes an overview of applications of agent-based technology for building information systems in industrial control and supervision. A comparative analysis of methods and pointing out problems which are specific for industrial control systems should be done.

Faglærer : M. Matskin

2. GRUPPE FOR INFORMASJONSSYSTEMER

Aktiviteten i IS-gruppen vil aktiviteten i vårsemestert 1997 omfatte verktøy og metoder for konseptuell modellering, arbeidsflyt, samhandling, brukergrensesnitt, informasjonssystemer for elektronisk handel og for helseadministrasjon.

2.1 Konseptuell modellering : modeller og verktøy

2.1.1 Editor for UML

The Unified Modeling Language (UML) etableres som en standard for objekt orientert modellering. UML består av flere forskjellige visuelle språk. Oppgaven består i å lage et verktøy som understøtter UML, i form av grafiske editorer og lagring av systemmodeller i et repository. Systemet skal lages på basis av det pågående arbeidet med PPP systemet, som inkuderer bl.a. referent editoren. UML er fremdeles ikke vedtatt som standard. Der er ennå uklarheter i definisjonen av de forskjellige språkene. Det antaes at der er et stort marked for støtteverktøy for UML, fordi språkforslaget er omfattet av stor interesse. Målet er å få fram en prototype i løpet av våren, og evt. å tilby denne som shareware. UML er relativt omfattende, og kan ikke implementeres av en person alene. Inntil fire studenter kan finne arbeide med denne oppgaven. Det er enkelt å dele opp oppgaven i flere enkeltprosjekter.

Faglærer: prof. Arne Sølvberg

2.1.2 Bruk av modelleringsteknikker i informasjonsresurssforvaltning

Informasjonsressursforvaltning (knowledge management (KM)) er et område av økende betydning, spesielt i kunnskapsbaserte bedrifter. I forholdt til dette emnet er det ikke tilstrekkelig å fokusere på teknologi for lagring og distribusjon av nedtegnet eksplisitt kunnskap, men man må også se på de prosessene og den organisasjonen som opprettes for å virkeliggjøre denne funksjonen. Oppgaven går ut på å kartlegge de ulike delene av en KM-organisasjon, og evaluere i hvilken grad et integrert sett av tradisjonelle modelleringsspråk (for eksempel PPP eller APM) kan brukes for å oppnå de målene man har for denne funksjonen. Oppgaven skal skrives på engelsk.

Faglærer: 1.aman II John Krogstie

2.1.3 Kvalitet av modeller

I forbindelse med systemutvikling og andre endringer i en organisasjon, benyttes modellering på ulikt nivå i mange sammenhenger. Ved instituttet er det utviklet et rammeverk for å forstå hva det vil si at konseptuelle modeller er av høy kvalitet, og oppgaven går ut på å utvide rammeverket ved å spesialisere det for ulike modelleringsdomener (e.g. virksomhetsmodeller, kravspesifikasjoner, designmodeller) eventuelt for språk med ulike perspektiver (e.g. datamodelleringsspråk, prosessmodelleringsspråk, objektorienterte modelleringsspråk). I hvilke retning spesialiseringen skal foretas kan diskuteres utifra kandidatens interesser.

Oppgaven skal skrives på engelsk.

Faglærer: 1.aman II John Krogstie

2.1.4 Konstruktive modeller i informasjonssystemer

Informasjonssystemer bygges i stigende grad ved å integrere tilgjengelige systemkomponenter, på liknende vis som man gjør i andre ingeniørdisipliner. Systematisk systembygging forutsetter at man er i stand til å beregne hvilke egenskaper et system får, når man kjenner komponentenes egenskaper, på samme vis som man kan beregne egenskapene til en elektrisk krets når man kjenner de elektriske egenskapene til kretsens komponenter. Det gies to oppgaver:

a) Verktøy for spesifikasjon av konsistenstest

b) Etterhvert som en systemspesifikasjon vokser i både omfang og kompleksitet (mengde av objekter lagret, og mengden av relasjoner mellom objekter) er det nødvendig med verktøy for å finne inkonsistenser i spesifikasjonene. Det må sjekkes at invarianter holder, og man må kunne identifisere ulovlige relasjoner i de tilfeller en invariant ryker. Det er ønskelig å få et verktøy som tillater at konsistens regler / relasjoner kan spesifiseres dynamisk (i en fil eksternt til selve verktøyet). Det er også ønskelig med monitor funksjonalitet, slik at man kan få beregnet status/metrikker fra de lagrede spesifikasjonene.

b) Integrering av konsistenstest algoritme i APM editor (APM=Action Port Model)

Vi har en implementasjon av en konsistens sjekk algoritme for APM, og denne ønskes integrert med editoren. Hittil har APM editoren generert en tekstlig representasjon av modellen og sendt denne til en seperat prosess som sjekker konsistens. Det er ønskelig med en tettere kopling mellom konsistens sjekk og editor. Algoritmen er eksponensiell, og det er ønskelig å få utviklet heurestikk som gjør at man kan teste større systemer enn det som er mulig ved å benytte algoritmen direkte.

Faglærer: Arne Sølvberg

2.1.5 Semantiske datamodeller

a) Referentmodellen skal utvides med fasiliteter for modellering av ordnede grupper, slik at ulike former for rettede grafer kan uttrykkes på enkelt vis. Det inngår i oppgaven å lage forslag til brukerrettede presentasjoner av modeller, f.eks. ved å la et person-ikon representere person-referenten.

b) Det skal lages et system for beregning av konsistens i en referent modell med sin tilknyttede datamodell. Dette skal gjøres ved å transformere referent- og data-modellen til en første ordens logisk teori som utgjør grunnlaget for konsistensberegningen.

Faglærer: Arne Sølvberg

2.1.6 Systemeringsverktøyet PPP

IS-gruppa utvikler et verktøy kalt PPP som skal gi støtte til hele utviklingsprosessen. Programsystemet PPP består for øyeblikket av ca 70k linjer c++, fordelt over forskjellige moduler.Nedenfor er der gitt flere oppgaver som har med selve PPP programsystemet å gjøre. Siden utvikling av informasjonssystemer vanligvis gjøres i et multibruker-miljø, er repository-modulen sentral. Her lagres utviklingsobjekter (modeller, kode, dokumentasjon) i ulike versjoner, og det holdes rede på hvem som eier hva i hvilken kontekst. Følgende fem oppgaver gies:

a.) Filter

b.) Utviklingen av programsystemet PPP foregår ved at programmere sjekker ut kode fra et sentralt repository, gjør sine endringer og deretter sjekker inn kode. I innsjekkingsfasen er det ønskelig å ha et filter som sjekker koden mot et sett av regler for hvordan den skal formatteres etc ( kode standard ), og kan forkaste koden ( nekte innsjekking ) dersom reglene brytes. Reglene bør spesifiseres i et egnet format, og ikke hardkodes.

b) Generering av program-dokumentasjon

Programdokumentasjonen genereres utfra klasse / funksjon / typedef / etc signaturer og kommentarer i koden. Det kan være aktuelt å benytte spesielle formaterings koder i kommentarer, men det bør ikke være nødvendig. Dokumentasjoen skal i første omgang dekke API, men det kan også være ønskelig å ta med dokumentasjon om implementasjonen. API dokumentasjon tas fortrinnsvis fra .h filer, mens implementasjons spesifikk dokumentasjon finnes i .cpp filene. Vi ønsker utviklet et program for å generere doukumentasjon for koden i

forskjellige formater som html, latex, rtf.

c) Strukturert lagring av modell diagrammer

Det har blitt utarbeidet retningslinjer for hvordan man kan lagre modell diagrammer på en strukturert måte i en database (repository). Vi ønsker å få dette implementert. En strukturert lagring av modell diagrammer vil si at diagrammets forskjellige symboler blir lagret i ulike tabeller hvor relasjonen mellom disse (symbolene) blir opprettholdt av databasen. Dette vil gjøre det enkelt å opprette relasjoner mellom ulike diagrammer, samt

å gjøre konsistens sjekk på diagrammene. Konsistens sjekken er ønskelig å få utarbeidet (basert på konsistens sjekken for APM) og implementert. Implementeringen vil bli gjort i C++ hvor PPP bibliotekene vil bli

brukt. Den strukturerte lagringen vil i første omgang innbefatte referent modell språket.

d) Presentasjon av PPP- spesifikasjoner i dokumentform

Ved utvikling av IS-systemer vil det alltid produseres en mengde dokumenter i form av kravspesifikasjon, konstruksjonsspesifikasjon etc. Disse dokumentene refererer gjerne til modeller og kode som inngår i det systemet som er under utvikling. Det vanlige er at modeller og kode forandrer seg og løper gjennom en versjonssyklus, og det oppstår hele tiden inkonsistens mellom dokumentasjon og det virkelige systemet. Løpende oppdatering av slik inkonsistens er en ineffektiv og tidkrevende prosess siden dokumentasjonen skrives i vanlige tekstbehandlere. Det er ønskelig å få utviklet et system for versjonering, kryssreferanser, konsistenssjekk og

delvis automatisert oppdatering av dokumenter. Dette dokumenteringssystemet må konstrueres og implementeres i forhold til PPP repository og de PPP-editorene som arbeider mot denne.

e) Organisering av kode som utvikles ved hjelp av PPP

Programvareutvikling er en kreativ prosess hvor det gjøres hyppige endringer, spesielt i programmeringsfasen. Når mange utviklere programmerer sammen, blir det fort et stort antall versjoner, konfigurasjoner og releaser å holde orden på. Man trenger derfor et versjonerings- og prosjektorganiseringsverktøy der man kan holde rede på hvem som eier hva, hva som virker og hvor godt det virker under hvilke konfigurasjoner, hvem som har endret hva, hva er gjeldende release etc. Flere slike systemer finnes i dag, men de fleste er filbaserte og gir dessuten få integrasjonsmuligheter med modellstøtte (CASE-editorer) og dokumentbehandlingssystemer. I PPP’s repository-modul lagres utviklingsobjekter (modeller, kode, dokumentasjon) i ulike versjoner, og det holdes rede på hvem som eier hva i hvilken kontekst. Foreløbig er det bare utviklet støtte for versjonering av modeller. Oppgaven går ut på å utvikle og implementere et utviklingsmiljø for organisering av kode basert på PPP repository. Det skal være mulig å inkorporere eksterne kompilatorer, kode-editorer og programvare-biblioteker slik at PPP også kan brukes som utviklingsmiljø for programutvikling. Videre skal verktøyet for kodeorganisering kunne integreres med andre modelleringsverktøy og dokumentasjonsverktøy.

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: stip. Tom R. Henriksen m.fl.

2.1.7 Arbeidsflytmodell

I PPP verktøyet er der under utvikling et visuelt språk for spesifikasjon av arbeidsflytsystemer: APM - Activity Process Model. Oppgaver:

a) Ressursbruk i arbeidsflytmodeller

Arbeidsflytmodeller integrerer arbeidsprosesser og de ressurser som understøtter prosessene. Ressursene spesifiseres med ulik grad av binding, fra rolle (f.eks. "professor") til instansiering av konkrete ressurser (f.eks. "Arne Sølvberg"). Oppgaven går ut på å utvikle et system for å beregne ressursbruk i et arbeidsflyt-system. Oppgaven utføres i tilknytning til PPP´s APM-modell.

b) "Work flow engine)

Konstruksjon av kjøresystem for arbeidsflytsystemer, som utøver operativ styring av utføring av arbeidsoppgaver i aktørsystemet, holder greie på gjennomføring av oppgaver, og bidrar til koordinering mellom aktørene når oppgaver blir forsinket, m.m. I oppgaven inngår en litteraturundersøkelse og analyse av dette aspektet av arbeidsflyt-systemer.

Faglærer: Arne Sølvberg

2.1.8 Datavarehus

Et datavarehus kan sees på som en presentasjon av data for "naive" brukere, dvs. brukere som ikke er involverte i produksjon og vedlikehold av datakildene. Et datavarehus kan derfor sees på som en semantikk-preserverende transformasjon av de primære datakilder, til en form som er forståelig og nyttig for et publikum som bare har overfladisk kunnskap om de semantiske detaljene i de data de er ute etter. Oppgaven går ut på å videre-utvikle et system for semantikk-preserverende transformasjon av data. Basis er referentmodellen, og et forslag til språk for slike transformasjoner (SDL- semantic definition language).

Faglærer: Arne Sølvberg

2.1.9 Bruker-sentrert systemutvikling på WWW

Det utvikles stadig flere WWW-baserte informasjonssystemer. Lett tilgang til disse systemer mens de er under utvikling åpner for større brukermedvirkning. Man kan påstå at det ikke lenger finnes noen distinksjon mellom utviklingsfasen og vedlikeholdsfasen. Brukere kan kommentere systemet mens det blir utviklet og man får en dialog mellom utviklere og sluttbrukere som eventuelt kan benyttes for å oppnå bedre brukbarhet for det endelige systemet. Oppgaven går ut på å evaluere forskjellige internett verktøy og hvordan disse kan brukes i et systemutviklingsprosjekt. Oppgaven er beregnet for en student.

Veileder: Babak Amin Farshchian, tlf: 93677

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

2.1.10 POSC/Caesar og POSC/Epicentre

Det er ønskelig å sette i gang arbeid i forbindelse med POSC-standardene innen teknisk informasjon. POSC/Caesar er en standard for tekniske konstruksjoner (oljeplattformer m.m.), mens POSC/Epicentre er en standardisert datamodell for alle data "under bakken", (seismikk, geofysiske tolkninger, geologiske kart, brønndata og tolkninger, produksjonstekniske data). Modellene er klasse-orienterte. POSC/Epicentre har ca. 1500 klasser, mens POSC/Caesar regnes med å komme opp i opp til 100.000 klasser, alt inklusive. I første omgang vil oppgaven gå ut på å sette seg inn i feltet, skrive en litteraturoppgave, med henblikk på utvikling av datamodeller i POSC for å gjøre det enklere å navigere i modellene, samt å undersøke grunnlaget for utvikling av såkalte "business objects). Oppgaven vil utføres sammen med CAP.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Kjell Eide, CAP

2.2 Brukergrensesnitt

2.2.1 ReferIT

Formelle diagramspråk blir brukt i stadig flere sammenhenger, men mange, både i industrien og under utdannelse, har problemer med tolkning av diagramelementer og koblinger til tekstlige beskrivelser og spesifikasjoner. Oppgaven går ut på å konstruere et verktøy, med basis i eksisterende editorer laget ved IS-gruppa, som skal øke forståelsen av diagrammer og dermed gjøre dette problemet mindre. Konstruksjonen skal valideres i en eller annen form for brukbarhetstest.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Hallvar Trætteberg

2.2.2 Grafgrammatikker og brukergrensesnitt

Grafer (bokser og piler) er anvendelige for å beskrive mange typer modeller, både innenfor brukergrensesnitt og innenfor systemutvikling generelt. Grafer er spesielt naturlige ifm. diagramspråk, som f.eks. PPP er basert på. Grafgrammatikker er en formalisme for å beskrive sammenhengen mellom forskjellige slike grafstrukturer. Oppgaven går ut på å undersøke hvordan grafgrammatikker kan nyttiggjøres i et CASE-verktøy, for å beskrive sammenhengen mellom de ulike representasjoner av modeller, i repository, applikasjon og brukergrensesnitt. Oppgaven gir rom for både fordypning i teori og praktisk utprøving på plattformen som PPP-verktøyene er bygd på.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Hallvar Trætteberg

2.2.3 Dokumentasjon av diagrammodeller

Diagramspråk har anerkjent som et viktig modelleringsverktøy, men har både ulemper og fordeler sammenlignet med tekstlige beskrivelser. Oppgaven går ut på å se på samspillet mellom forskjellige måter å beskrive modeller, med fokus på leserforståelse og muligheten for å generere tekstlige beskrivelser fra diagrammer. Praktisk utprøving vil knyttes til PPP-editorene og WWW, f.eks. generering av HTML-basert dokumentasjon og lenker og klikkbare bilder for navigering i dokumentasjonen.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Hallvar Trætteberg

2.2.4 Web-radio

Mange nettsider og -steder formidler regelmessig oppdaterte nyheter og vil kunne overta noe av radioens rolle. Oppgaven går ut på å se på hva som skal til for å lage "nyhetssendinger" basert på innholdet i slike nettsider/-steder, og lage en prototype/demonstrator basert på HTML-parser programvare og talegenerering. Både sosiale, ergonomiske og teknologiske sider ved problemstillingen bør studeres, vektleggingen er opp til den enkeltes interesse. Oppgaven kan gjerne tas av flere, dersom interessene er delvis komplementære.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Hallvar Trætteberg

2.3 Internet Collaboration Environment, ICE

I forbindelse med det internasjonale prosjektet AQUARIUS har studenter ved IDI utviklet et klassebibliotek for WWW, kalt ICE (Internet Collaboration Environment). Hovedformålet for utviklingen har vært å utvide enkle HTML-objekter fra å være passive tekst-filer til å bli interaktive objekter som organiserer seg selv og som er lette å bruke i Web-sammenheng. Man har også lagt stor vekt på å gjøre disse objektene "samarbeidsbevisste." Dvs. at alle objekter skal ha innebygt funksjonalitet for å lette samhandling i distribuerte grupper over WWW. ICE blir på denne måten et sett av avanserte byggeklosser som brukerne uten HTML kunnskap kan sette sammen for å utvikle større WWW-applikasjoner.

ICE virker på denne måten (noe forenklet): Objekter blir lagret i en database (f.eks. filsystem) sammen med en stor del meta-informasjon om hva de inneholder, hvilke egenskaper de har, hvem de kan kommunisere med (andre objekter eller sluttbrukere, eller begge to), hvilke aksessrettigheter de gir til sine brukere, osv. Når disse objekter blir forespurt via HTTP går forespørselen via et program som oversetter forespørselen og genererer et web-dokument ut fra objekt-informasjon.

Dette kan sees på som en standard CGI arkitektur. Styrken ligger i at objektene tar seg av det meste av brukerinteraksjonen, dvs. objektene er mer eller mindre autonome, noe som gjør at sluttbrukeren kan bruke objektene i mange sammenhenger uten at noen web-master er involvert. En annen viktig egenskap til dette systemet er at objektene er samarbeidsbevisste. Objektene er klar over hvem som bruker dem, hvilken sammenheng de blir brukt i, og hvilken relasjon de har til arbeidsoppgaven.

Oppgavene i denne delen går ut på å utvide dette klassebiblioteket i forskjellige retninger. Det kreves generelle forkunnskaper i CGI, C++, Perl, og Java for alle ICE-relaterte oppgaver, eller at man er villig til å sette seg in i disse språkene, samt Web-basert systemutvikling. Det er også en fordel hvis man har hatt faget Systemering 3, eller har kunnskap om CSCW (Computer-Supported Cooperative Work). Alle disse oppgaver kan også videreføres som diplomarbeid.

2.3.1 Utvikling av samarbeidsrom på WWW

WWW er tradisjonelt brukt til publisering av data. Det finnes lite støtte for gruppearbeid og samhandling på WWW. Man har f.eks. ingen mekanismer for å støtte bevissthet om andre gruppemedlemmer og hva de gjør til enhver tid. Man har også lite støtte for direkte kommunikasjon og deling av data i grupper. Eksempler på verktøy som har implementert enkle Web-baserte samarbeidsrom (Workspaces) er BSCW (http://bscw.gmd.de) og ICE (http://no.aquarius.euro.org).

Oppgaven går ut på å utvikle Web-baserte arbeidsrom for prosjektgrupper.

Disse arbeidsrom vil da bli realisert som klasser i ICE klassebiblioteket.

Beregnet for 1-3 studenter

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.3.2 Håndtering av samarbeidssesjoner i WWW

En samarbeidssesjon er en tidsperiode der en gruppe mennesker er involvert i samarbeid. Et eksempel på en synkron samarbeidssesjon er tidsperioden man er involvert i en videokonferanse, eller i et møte. Enkel oppretting og håndtering av sesjoner er viktig for at man skal kunne samarbeide i distribuerte grupper. Et verktøy som håndterer samarbeidssesjoner bør ha funksjonalitet for å lage slike sesjon, registrere medlemmer i sesjonen, registrere data objekter i sesjonen, registrere verktøy, og la medlemmene "koble seg" til forskjellige samarbeidssesjoner. Verktøyet skal også kunne holde en historie av hva som har hendt i sesjonen siden den ble opprettet.

Det skal utvikles en sesjonshåndterer for ICE. Hovedproblemet ligger i at WWW er tilstandløs, dvs. lange transaksjoner ikke støttes i WWW. Dette gjør det vanskelig å opprette og oppdatere sesjoner ut fra aktivitetene i klienten (web-leseren). Oppgaven går ut på å studere litteraturen rundt sesjonhåndtering i WWW og foreslå, eventuelt implementere, en sesjonhåndterer for ICE.

Beregnet for 1-2 studenter

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.3.3 Implementering av sikkerhetssystem for ICE

Sikkerhet og aksesskontroll i WWW er et viktig tema for forskningen og utvikligen rundt internett. WWW egner seg veldig bra som et potensielt samhandlingsvektøy for distribuerte grupper. Men før dette kan skje trenger man et robust sikkerhetssystem. Det er skissert et aksesskontroll system for ICE som lar eierne av objekter definere flere typer aksess på metodenivå. Systemet er også samarbeidsbevisst og tar hensyn til at grupper av brukere er involvert i samarbeid. Man kan f.eks. spesifisere aksess rettigheter til en gruppe objekter for en gruppe av brukere. Oppgaven går ut på å integrere dette sikkerhetsystemet i ICE-objektene slik at hvert objekt kan ta seg av sin egen sikkerhet.

Beregnet for 1-2 studenter

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.3.4 Agent-arkitektur for ICE

Programvareagenter er blitt brukt mye i WWW sammenheng. En agent er et program som er autonom, dvs. den kan utføre en del enkle oppgaver uten at brukeren direkte gir kommando til agenten. Agent-arkitekturer bruker agenter, samt et agent-agent kommunikasjonsspråk, for å implementere datasystemer. Dette har vist seg å være av stor nytte for WWW-baserte applikasjoner der store informasjonsmengder og inkonsistente brukergrensesnitt er vanlige. ICE er utviklet som et klassebibliotek, men det er mye som peker i retning av en agent arkitektur for ICE. En agent-arkitektur vil forhåpentligvis resultere i objekter som er mer autonome og som kan avlaste brukerne av systemet i en stor grad.

Oppgaven går ut på å undersøke eksisterende agent-arkitekturer og foreslå en arkitektur for en fremtidig versjon av ICE.

Beregnet for 1 student

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.3.5 Koordineringsmekanismer i WWW

WWW er en stor database der informasjon er lagret i en ustrukturert form. Dette gjør at WWW kan brukes som et viktig informasjonsgrunnlag for ethvert samarbeid. En prosjektgruppe kan f.eks. hente informasjon om problemet den skal løse ved å søke i denne informasjonsmengden. WWW er på annen side ikke egnet for "koordinering" av samarbeid. I en prosjektgruppe er det også vanlig at man lager en plan for sitt arbeid, slik at alle medlemmene vet hva de skal gjøre til enhver tid. Denne planen kalles en koordineringsmekanisme, som i sin utvidet form utgjør en arbeidsprosess. Arbeidsflytverktøy er eksempler på verktøy som prøver å understøtte koordinering i store grupper.

Oppgaven går ut på å studere koordinering i små arbeidsgrupper, og foreslå en arkitektur for et koordineringsverktøy for WWW med tanke på å innføre koordinering i ICE.

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

2.3.6 Integrering av synkront samarbeid i WWW

WWW er en asynkron platform, dvs. samarbeid på WWW skjer ikke i sanntid. Man er i sitt samarbeid med andre begrenset til deling av informasjon, dvs. publisering av informasjon som blir senere lest av andre. Det er ønskelig å se på mulighetene for å integrere mer synkrone samarbeidstyper i WWW. Eksempler på synkrone verktøy som kan integreres i WWW er chat/talk, videokonferanse, dokumentdeling og samskriving av dokumenter, etc.

Oppgaven går ut på å vurdere hvor godt WWW er egnet for synkront samarbeid, hva behovene er for synkront samarbeid på WWW, og foreslå design, eventuelt implementere en utvidelse til WWW som muliggjør synkront samarbeid.

Beregnet for 1-2 studenter

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.3.7 Personlige brukergrensesnitt til samarbeidsrom

WWW er ofte veldig upersonlig. Alle ser de samme web-sidene, uten mulighet for å skreddersy sine egne versjoner av disse. I en arbeidsgruppe er det vanlig at man har forskjellige typer mennesker med ulik bakgrunn. Hver av disse har sitt eget bilde av hvordan gruppen samarbeider, og de kan ha sine egne oppgaver og sine egne preferanser. For å la alle gruppemedlemmene justere et arbeidsrom etter sitt behov må man åpne for "tailorability" i WWW. Et eksempel kan være filterering av informasjon: hvert gruppemedlem er interessert i en undermengde av den informasjonen som blir produsert av gruppen. Da må det medlemmet kunne justere sin versjon av arbeidsrommet, som kun viser en undermengde av alle dokumentene. I dette tilfelle gjøres dette ved å installere en filter.

Oppgaven går ut på å utvikle et design for "tailorable groupware" som er egnet for WWW-basert gruppevare, i dette tilfelle ICE.

Beregnet for 1-2 studenter

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.3.8 Meldingshåndterer for e-mail i WWW

En viktig del av ethvert samarbeid er meldingsutveksling blant gruppemedlemmene. Verktøy som støtter samarbeid må derfor gi brukerne mulighet til å sende meldinger til hverandre. E-mail er et enkelt verktøy for utveksling av meldinger mellom enkeltpersoner og blant grupper. Oppgaven går ut på å utvikle en meldingshåndterer for WWW. Hovedfokus er å integrere MIME-basert e-mail i WWW. Løsningen som kommer frem vil bli integrert i ICE-objekter.

Beregnet for 1-2 studenter

Faglærer: Prof. Arne Sølvberg

Veileder: Babak Amin Farshchian

2.4 Informasjonssystemer

2.4.1 Tilgjengeliggjøring av medisinske metadata over Internett

Moderne kommunikasjonsteknologier som Internett og www åpner muligheter for rask informasjonsdeling. En viktig suksessfaktor er imidlertid tilgjengeligheten av metadata, som i den senere tid er blitt mye fokusert på, både internasjonalt og nasjonalt. Ved KITH (http://www.kith.no) har man bl.a. vedlikeholdt medisinske koder i en databaseløsning, i tillegg til å ha utarbeidet en rekke begrepsdefinisjoner og meldingsstandarder i "dokumentform", som til sammen utgjør helsesektorens metadatagrunnlag. I tillegg til et litteraturstudium, skal det i oppgaven foretas design og prototyping av et system for å gjøre metadata enkelt tilgjengelig over Internett. Oppgaven passer for 1-2 studenter, med mulighet for videreføring i hovedoppgaver.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: dr.ing., Jim J. Yang, Kompetansesenter for IT i helsevesenet a/s (KITH)

2.4.2 Prototype for elektronisk pasientjournal (EPJ)

En pasientjournal inneholder alle opplysninger om en persons sykdom og relevante personlige forhold nedtegnet av lege og annet helsepersonell og består i dagens papirbaserte virkelighet av en mappe hvor nedtegnelser, brev, skjemaer og andre dokumenter er ordnet etter et bestemt prinsipp. EPJ er et viktig satsingsområde for KITH (http://www.kith.no). Hensikten med denne oppgaven er å utvikle en prototype for et EPJ-system som kan benyttes til å gi leger og annet helsepersonell et mest mulig realistisk inntrykk av hvordan det vil være å benytte et slikt system i arbeidet. For gi helsepersonellet et best mulig grunnlag for å uttale seg om anvendbarheten, kan det være aktuelt med flere alternative realiseringer av utvalgte funksjoner, basert på forskjellige prinsipper for brukergrensesnitt. Oppgaven passer for 1-2 studenter, med mulighet for videreføring i hovedoppgaver.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: dr.ing., Jim J. Yang, Kompetansesenter for IT i helsevesenet a/s (KITH)

2.4.3 Helsevesenets kunnskapsbase på Internett

Tilgang til rett informasjon i rett tid er en viktig forutsetning for planlegging, styring, kvalitetssikring og drift av helsetjenestene. Dette kan være virksomhetsdata (eks. behandlingskapasitet), epidemiologisk data fra ulike helseregistre (eks. fødselsregisteret, Norsk PasientRegister), helsepolitiske og helsefaglige tiltak (eks. ulike helseundersøkelser), etc. All denne informasjonen bør kunne finnes via et felles knutepunkt som KITH (http://www.kith.no) er i ferd med å etablere for det norske helsevesenet. Oppgaven går ut på å designe og prototype et slikt knutepunkt som kan nåes over Internett. Oppgaven passer for 1-2 studenter med mulighet for videreføring i hovedoppgaver.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: dr.ing., Jim J. Yang, Kompetansesenter for IT i helsevesenet a/s (KITH)

2.4.4 Elektronisk handel

a) Aktivitetssporer

Lage en aktivitetssporer som sporer innhold- presentasjonskarakteristika på websider. Slike karakteristika må først kodes på en gjenkjennelig måte. Aktivitetssporeren kan brukes i annonsesammenheng og resulterer i en unik

profil for hver bruker. Eventuelt undersøke muligheten for å bruke aktivitetssporeren i sammenheng med eksisterende system, som for eksempel NetGravity.

b) Annonseringssystemer

Undersøke eksisterende systemer for annonsering på Internett. Se på brukertilpassing, profilavhengig tilnærming. Undersøke grunnegenskapene ved flere systemer, og se på eventuelle forskjeller ved disse, (hva finnes i dag, hvilke teknologier benyttes for å få gjennomført sporing, API)

c) Kontekstsensitivitet

Hvilke teknikker blir brukt / kan brukes for å oppnå kontekstsensitivitet i web-interaksjon? Eksempel: Vise reklame for forsikringsselskap når en bruker viser interesse for f.eks livsforsikring.

d) Internett-butikk

Det er ventet at elektronisk handel kommer til å øke sterkt de neste årene. Dette gjelder spesielt digitale varer, som f.eks. lyd, bilder, programvare og dokumenter. En Internett-butikk kan være distribuert, dvs at varene og administrasjonen ligger spredt over et fysisk område. Oppgaven går ut på å se på hvordan en slik elektronisk butikk kan administreres og vedlikeholdes. Dette gjelder betalingssystem, inkludert hvordan forskjellige valutaer skal administreres, sikkerhet og aksess-kontroll og konsistens-kontroll.

a) e) Kjøpsprosessen

For at en nettbutikk skal gjøre suksess, er det viktig med komfortable grensesnitt for å foreta varekjøp. Oppgaven vil gå ut på å beskrive ulike måter å handle på (f.eks. handlevogn-metoden) og foreta en analyse av disse. Videre skal man utvikle et hensiktsmessig forslag til et konseptuelt design av en kjøpsprosess som er både komfortabel for kjøperen og hensiktsmessig for selgeren.

Faglærer: Arne Sølvberg

2.4.5 Distribuerte informasjonssystemer på WWW

Med utbredelsen av internett blir det mer og mer vanlig å knytte sammen ulike eksisterende og nye informasjonssystemer med et felles WWW-brukergrensesnitt. Det finnes mange eksempler på at bedrifter og organisasjoner har systemer som bruker ulike teknologi-plattformer, men som likevel inneholder semantisk sammenlignbart materiale. Geografisk spredning av systemene er også vanlig. Det skjer nå en stor uvikling på dette området hvor bl.a Web-teknologi brukes for å støtte distribuerte informasjonssystemer.

Oppgaven går ut på å kartlegge denne utviklingen. Hvilke teknologier blir brukt? Hvordan kan ulike teknologier samarbeide? Hva er forskjellen på å knytte sammen eksistrende systemer sammenlignet med nye systemer som kan planlegges for WWW-bruk før konstruksjon? Hvor går utviklingen? Hvilke bruksområder har distribuerte informasjonssystemer?

Oppgaven passer for 1-2 studenter.

Faglærer: Arne Sølvberg

2.4.6 Utvikling av distribuert handelssystem for WWW

Elektronisk handel er i sterk utvikling i forbindelse med utbredelsen av internett. Med innføringen av sikrere metoder for betaling via internett har det blitt mulig å tilby digitale produkter og tjenester for direkte nedlasting via internett. Vanligvis opprettes elektroniske butikker som frittstående handlesteder på internett, men etter hvert finnes det flere eksempler på at elektroniske butikker går sammen og oppretter felles handlesteder på internett. En annen form for distribuerte handelssystemer er hvor en butikk presenterer sine varer i et felles brukergrensesnitt selv om varebeskrivelsene er spredt på forskjellige databaser. Distribuerte systemer krever at informasjon flyter mellom nodene i nettverket.

CORBA (Common Object Request Broker Architecture) er et eksempel på en standard som definerer hvordan distribuerte objekter kan kommunisere over bl.a internett. Disse objektene kan være alt fra små Java-komponenter til store frittstående applikasjoner.

Kommunikasjon mellom veldefinerte forretningsobjekter (business objects) er essensielt for å utvikle en distribuert arkitektur for elektronisk handel på internett. Forretningsobjektene vil inneholde data og metoder for å aksessere og modifisere disse. Eksempler på forretningsobjekter er kunder, produkter, penger, betalingsmetoder og forretningsprosesser (f.eks beregning av avgifter, skatt etc.). Disse objektene må samarbeide for å støtte kjøpsprosesser.

Oppgaven går ut på å spesifisere og utvikle et distribuert handelssystem for salg av digitale dokumenter via internett. Oppgaven kan deles inn i 2 hoveddeler: klientsiden og serversiden. Klienten kan være en Java-applet (med CORBA-grensesnitt) som utfører søk og presenterer forretningsobjekter som ligger lagret på handelsservere. Kjøpsprosessen må styres fra klienten slik at brukere kan kjøpe og laste ned digitale dokumenter herfra. Hoveddelen av oppgaven vil være å spesifisere og utvikle de ulike forretningsobjektene som skal ligge på distribuerte servere.

Oppgaven passer for 2-3 studenter

Faglærer: Arne Sølvberg

2.4.7 Web system for konferanse organisering

For å understøtte programkomiteen i internasjonale faglige konferanser skal det utvikles et WWW-basert system. Medlemmene i en programkomite er spredt over hele verden. Arbeidet er i hovedtrekk som følger:

Det ønskede WWW-baserte system planlegges brukt i forberedelsene til konferansen CoopIS'98, der programkomiteen er i arbeide i mars/april. Konferansen skal holdes i New York i august 1998. Programkomiteen består av tre deler, for Nord-Amerika, Asia, pluss Europa inkl. Midt-Østen og Afrika. Dersom systemet blir godt nok, dvs. tilnærmet vedlikeholdsfritt og skikkelig dokumentert, kan det bli aktuelt å tilby det som freeware til andre arrangører av vitenskapelige konferanser. Forfatter/programmerer av systemet har derved en sjanse til lang tids berømmelse i vitenskapelige sirkler.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Arne Sølvberg og Monica Divitini

3. GRUPPE FOR DATABASETEKNIKK

De fire temaene som er beskrevet nedenfor kan gis

I mini-versjon som prosjektoppgave (vår)

I normal-versjon som hovedoppgave (høst)

I maksi-versjon som kombinert prosjekt- og hovedoppgave (vår + høst)

3.1 Parallellitetskontroll og feilhåndtering i distribuerte databaser

Oppgaven går ut på å undersøke hvordan parallellitetskontroll og feilhåndtering av transaksjoner mot distribuerte systemer kan tilpasses applikasjonstyper i større grad enn hva vanlig er i dag. Hvilke modeller og mekanismer for slik skreddersying av krav til transaksjonshåndtering er beskrevet i litteraturen og eventuelt anvendt i systemer så langt? Hvilke applikasjonstyper kan ha nytte av en slik skreddersying - og i hvor stor grad / til hvilken pris? Hvilke forbedringer av foreslåtte og/eller benyttede modeller og mekanismer er mulige? Oppgaver fokuserer på systemer hvor ulike transaksjoner primært konkurrerer med hverandre om ulike ressurser.

Faglærer: Mads Nygård

Veileder: Herindrasana Ramampiaro

3.2 Parallellitetskontroll og feilhåndtering i multimedia systemer

Oppgaven går ut på å undersøke hvordan parallellitetskontroll og feilhåndtering av transaksjoner i multimedia systemer kan og bør gjøres. Hvilke modeller og mekanismer for transaksjonshåndtering i slike situasjoner er beskrevet i litteraturen og eventuelt anvendt i systemer så langt? Hvordan håndtere generelle transaksjoner som både leser og skriver sammen med spesielle transaksjoner som bare leser i slike systemer

- og hvordan sikre garanterte ytelser? Hvilke forbedringer av foreslåtte og/eller benyttede modeller og mekanismer er mulige? Oppgaver fokuserer på systemer hvor flere deltransaksjoner primært samarbeider om felles oppgaver.

Faglærer: Mads Nygård

Veileder: Herindrasana Ramampiaro

3.3 Transaksjonshåndtering i kommersielle database systemer

Oppgaven går ut på å undersøke hvordan transaksjonsaspekter som parallellitets-kontroll og feilhåndtering angripes og løses i kommersielle database systemer - såvel sentraliserte som distribuerte. I hvor stor grad utnyttes de ulike modellene og mekanismene som er beskrevet i litteraturen, i de systemer som er på markedet? Hvilke endringer i teknologitilbud eller applikasjonsbehov trengs for at de modeller / mekanismer som ikke benyttes i dag, blir tatt ibruk i morgendagens produkter?

Faglærer: Mads Nygård

Veilleder: Herindrasana Ramampiaro

3.4 Operativsystem-mekanismer for database systemer

Oppgaven går ut på å undersøke hvor godt modellene og mekanismene for transaksjonsaspekter som tilbys i dagens operativsystemer er tilpasset typiske behov i moderne databasesystemer. Oppgaven fokuserer på modeller / mekanismer såvel anvendt i kommersielle produkter som beskrevet i litteraturen, og den omfatter såvel sentraliserte som distribuerte system. Hvilke endringer er nødvendige for å tilpasse tilbud i operativsystemverdenen til behov i databaseverdenen?

Faglærer: Mads Nygård

Veilleder: Herindrasana Ramampiaro

3.5 Utvikling og testing av ytelsesmodeller for disker

Optimalisering av I/O-krevende oppgaver tar utgangspunkt i en tradisjonell ytelsesmodell for disker som består av en startkostnad og en overføringskostnad som er proporsjonal med overført volumt. Hver disk har i dag en egen kontroller og mye lokal cache, opp til flere MB. Diskontrollerens algoritmer er ikke mye kjent, dette er proprietær informasjon. På samme måte som vi kjører "benchmark " for filsystemer og databasesystemer bør vi også kjøre benchmark for disker. I dokumentasjonen kan det stå at en disk har read ahead funksjon, men vi vet ikke hvilket bruksmønster som får denne funksjonen til å bryte sammen. Oppgaven går ut på å utvikle en benchmark for disker som igjen skal brukes til å lage ytelsesmodell og brukerorienterte karakteristikker som er mer presise enn dagens datablad.

Faglærer/veileder Kjell Bratbergsengen

3.6 Filsystem for n-dimensjonale arrayer

Lagring av store n-dimensjonale arrayer er aktuelle i mange sammenhenger, f.eks. : supercomputing, geografiske informasjonssystemer, lagring og visning av seismikk, innenfor bildeanalyse, f.eks. røntgen og ultralyd, osv.

En beskrivelse av problemstillingen og en teoretisk utredning om optimale løsninger finnes i artikkelen: Storage of Two and Three Dimensional Raster Type Data for Optimized Retrieval of One, Two or Three Dimensional Features, http://www.ifi.uib.no/nik97/ps/9.ps

Oppgaven går ut på å lage et slikt filsystem og evaluere effektivitet for gitte anvendelser.

Faglærer/veileder Kjell Bratbergsengen

3.7 Bruk av signaturer for effektivisering av utforelse av relasjonsalgebra

En signatur er en ikke-unik nøkkel beregnet ut fra nøkkelattributter i relasjonen. Med nøkkelattributter menes her nøkler som enten er primærnøkkel eller er operasjonens nøkkel, f.eks. joinattributtene. Oppgaven går ut på å undersøke effekten av å opprette signaturfiler for å bruke disse i "volumreduserende" trinn i utførelsen av relasjonsalgebra. Hovedideen er at en utfører algebraoperasjonene på signaturfilene for derigjennnom å produsere et supersett av løsningen, men med operasjoner på mindre datavolumer. Til slutt reduseres supersettet til løsningssettet gjennom operasjoner på de fullstendige nøklene.

Faglærer/veileder Kjell Bratbergsengen

4. GRUPPE FOR PROGRAM/SYSTEMUTVIKLING

Oppgaver

Oppgavene er hentet fra følgende delemner:

  1. Renaissance relaterte oppgaver (REN). Renaissance er et ESPRIT prosjekt hvor man forsker på metoder for reengineering av gamle anerkjente systemer (bank systemer o.l.). Partnere i Renaissance er debis Systemhaus, Telesoft, Engineering, CAP SESA, CAP Gemini Innovation, Intecs Sistemi, SINTEF og Lancaster University.
  2. CAGIS (Cooperating Agents in the Global Information Space) relaterte oppgaver (CAGIS). CAGIS er et prosjekt for Norsk Forsknings Råd (NFR) som har som formål å lage modeller for distribuert samarbeid. Disse oppgavene er plasser i en egen seksjon.
  3. SPIQ (Software Process Improvement for better Quality) relaterte prosjekter. SPIQ er et nasjonalt prosjekt som ser nærmere på hvordan man kan bedre programvare prosesser. Partnere i SPIQ er bl.a. Fjellanger Widerøe (koord.), NOVIT, BDC, Spacetec, Taskon, Ericsson, Computas, Telenor FoU samt NR/UiO og SINTEF/NTNU.
  4. PM står for Process Modelling eller Prosess Modelling. Slike oppgaver vil se på hvordan koordinering av mennesklig aktiviteter kan koordineres igjennom datastøtte.
  5. Diverse (DIV)

Se også CAGIS-listen.

De fleste oppgavene kan ``justeres'' etter en nærmere forhandling med veileder/faglærer, og utvides mot diplom og evt. kombineres med sommerjobb ved IDT/SU-gruppen. Det er antatt 1-2 studenter per oppgave, hvis ikke annet er sagt.

Kjøreomgivelser: Java, SunOS og Windows NT.

Det kan komme flere oppgaver enn det som er gjengitt nedenfor og noen oppgavetekster kan bli forandret. For oppdatert informasjon om su-gruppas vårprosjekt besøk denne siden regelmessig.

4.1 Videreføring av interaktiv multimedia håndbok (REN)

Denne oppgaven går ut på å videreutvikle demonstratoren som ble laget i høstprosjekt 1997. Oppgaven vil i hovedtrekk gå ut på å se nøyere på hvordan den interaktive håndboken kan støtte Renaissance metoden best mulig, og lage en komplett demostrator av systemet med støtte for workflow. Oppgaven kan også deles opp i flere del oppgaver etter ønske.

Antall studenter: 1-4

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

4.2 Utprøving av Renaissance metoden på NOVIT (REN)

Denne oppgaven går ut på å bruke Renaissance's metode for reengineering av gamle systemer på et test-case fra NOVIT. Oppgaven vil være en evaluering av bruk av Renaissance metoden for et virkelig prosjekt. Studenten kan også komme med forslag til forbedringer av Renaissance metoden.

Antall studenter: 1-3

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

4.3 Inspeksjon: Studie av stat-of-the-art (SPIQ)

Inspeksjoner er en mye brukt teknikk for å finne feil i ulike typer produkter i fb.m. programvareutvikling. Oppgaven går ut på å gjøre et litteratursøk for å lage en oversikt over ulike typer inspesjoner og deres sterke og svake sider. Oppgaven kan evt. kombineres med en studie hos ulike bedrifter innen SPIQ for å vurdere hvordan teknikkene brukes i praksis.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

4.4 Erfaringsdatabase på risikoanalyse/estimering (SPIQ)

Telenor er i ferd med å ta i bruk en erfaringsdatabase, primært for risikoanalyse og estimering. Oppgaven går ut på å vurdere hvilken informasjon som er nyttig å ta vare på i denne sammenhengen, hvordan informasjonen kan tilrettelegges og lagres i en erfaringsdatabase, og hvordan den kan søkes etter og gjenfinnes.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

4.5 Integrert kvalitetssystem og erfaringsdatabase, Telenor FoU (SPIQ)

Telenor har sine prosesser beskrevet i et kvalitetssystem lagt ut på WWW. Kvalitetssystemet består av beskrivelser (maler) for anbefalte prosesser rundt prosjektgjennomføring og programvareutvikling. Ved prosjektoppstart tas en kopi av nødvendige maler som fylles inn med konkrete prosjektdata. Erfaringsdatabasen (se over) inneholder også en del supplerende prosessmodeller. Telenor ønsker nå å etablere en tettere kobling mellom kvalitetssystemets prosessmodeller og erfaringsdatabasen. Spørsmålet er om man skal ha ett separat kvalitetssystem og én erfaringsdatabase med en kobling mellom, eller om erfaringsbasen skal være en integrert del av kvalitetssystemet.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Majeed Hosseiney og Magne Jørgensen, Telenor FoU.

4.6 Gjenfinning av mest relevante erfaringer, Telenor FoU (SPIQ)

Telenor FoU er i ferd med å ta i bruk en erfaringsdatabase (se over). I den sammenheng er det behov for utvikling og utprøving av et enkelt verktøy som implementerer algoritmen "Optimized Set Reduction" (Se f eks "A pattern recognition approach for software engineering data analysis", IEEE Transaction on Software Engineering, vol 18, no 11, Nov. 1992.). Utprøvingen av verktøyet vil kunne være innenfor risikoanalyse eller estimering (eller begge deler dersom 2 studenter deler på oppgaven) og vil bl.a. bestå i å undersøke hvilke variable og kategoriseringer av variabelverdier som er mest hensiktsmessig å ta med for å kunne gjenfinne den mest relevante erfaringen. Utprøvingen vil delvis kunne foregå med reelle data fra Telenor FoU.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Magne Jørgensen, Telenor FoU

4.7 Erfaringsdatabase og testing, Computas (SPIQ)

Computas er i ferd med å innføre et verktøy for automatisering av testing. Denne oppgaven går ut på å vurdere hvordan data fra testprosessen kan lagres i en erfaringsdatabase. Det er aktuelt å vurdere ulike måter å modellere produktet på, hvilken informasjon som skal lagres, og hvordan den kan benyttes for ulike former for analyse.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Erling Hohler, Computas

4.8 Inspeksjon og test-data, Ericsson (SPIQ)

Ericsson benytter seg av inspeksjoner og testing for å finne feil i programvare. Det blir gjort en diplomoppgave innenfor dette området hos Ericsson høsten 1998. Oppgaven går ut på å arbeide videre med problemstillingen som tas opp i diplomomppgaven, og kan fokusere på feildata i en erfaringsdatabasekontekst. Oppgaven kan vurdere hvordan feildata kan benyttes for å forebygge feil i senere, liknende situasjoner. Det er også aktuelt å fokusere på sporing av moduler gjennom livssyklusen.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Torbjørn Frotveit, Ericsson

4.9 Kravhåndtering og kundeoppfølging, Genera (SPIQ)

Genera fokuserer på prosessforbedring gjennom bl.a. forbedring av supportsystem for kundehenvendelser. Oppgaven går ut på å vurdere hvilke erfaringer man har med en eksisterende prototyp av et slik støtteverktøy, og foreslå og evt. implementere endringer i prototypen.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Erik Amundrud og Ørjan Sommerseth, Genera

4.10 Erfaringsdatabase og prosessforbedring, NOVIT (SPIQ)

Det har vært kjørt flere studentprosjekter hos NOVIT med fokus på prosessforbedring og erfaringsdatabaser. Denne oppgaven går ut på å vurdere det som har vært gjort så langt og hvilke erfaringer man har. Basert på dette skal man vurdere videre arbeid med prosessforbedring basert på erfaringsdatabaser. Ulike vinklinger kan være å fokusere på risikohåndtering og estimering, inspeksjoner og testoppfølging, el.l.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Tove Røsand, NOVIT

4.11 Gjenbruksbibiotek via WWW, DNV (DIV)

DNV benytter delvis komponentbasert programvareutvikling som ligger godt til rette for gjenbruk. Denne oppgaven går ut på å vurdere hvilke krav DNV har til en mer systematisk anvendelse av gjenbruk, og evt. implementere en prototyp for et gjenbruksverktøy basert på WWW. Denne kan brukes til enkel nøkkelordsbasert klassifisering og gjenfinning. Oppgaven kan utvides til også å omfatte komponenter i OOram.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Are Follesdal Tjønn, Veritas Software

4.12 Studie av inspeksjonsteknikker, DNV (DIV)

DNV bruker til en viss grad inspeksjoner i sin utviklingsprosess. Oppgaven går ut på å gjøre en studie av hvordan inspeksjonene utføres, identifisere og foreslå mulige forbedringer. Oppgaven kan også vurdere innføring av systematiske inspeksjoner av både krav, konstruksjon og kode, og systematisk datainnsamling relatert til feil fra alle disse fasene.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

4.13 UML og OOram (DIV)

OOram er et modelleringsspråk og -verktøy for OO analyse basert på rollemodellering. Oppgaven går ut på å vurdere OOram opp mot UML (Unified Modelling Language), og se på hvordan OOram-modeller kan avbildes i UML-modeller og omvendt. Oppgaven kan også fokusere på en vurdering av OOram opp mot IML v. 1.1: Hva er OOram godt og mindre godt egnet til?

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Odd-Arild Lekre, Taskon

4.14 OOram og distribusjon, Taskon (DIV)

Oppgaven går ut på å vurdere OOram som et analyseverktøy med vekt på interface-modellering i en distribuert omgivelse. IDL Roundtrip kan også være noe å se på i denne sammenhengen.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: NN

4.15 Validering av E3 (PM)

E3 (www.idi.ntnu.no/~letizia) er et prosessmodelleringsystem som tilbyr et modelleringspraåk og et verktøy for prosess definisjon og analyse. E3 modellene kan også lagres som HTML dokumenter. Denne oppgaven går ut på å evaluere E3 systemet.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Letizia Jaccheri (Reidar Conradi)

Veileder: Alf Inge

4.16 Testautomatisering på NT og Unix (DIV)

Hand-El Skandinavia utvikler programvare for både NT og Unix plattformer. En iterativ og inkrementell metodikk benyttes i systemutviklingen. En slik metodikk medfører at ny funksjonalitet blir lagt til i hvert inkrement, men det er viktig at eksisterende funksjonalitet ikke blir berørt av den nye. Dette krever at kontrollerte testrutiner brukes. Problemet i dag er at kostnadene forbundet med å teste funksjonalitet fra tidlige inkrementer oppfattes som unødvendig stor. Hand-El ønsker derfor å innføre verktøystøtte for automatisert testing. Oppgaven går ut på å sette seg inn i testproblematikk generelt, beskrive en strategi for når det er hensiktsmessig å automatisere tester, samt vurdere verktøy som finnes på markedet både på NT og Unix plattformer. Mulighet for sommerjobb.

Antall: 1-2 studenter

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Sivert Sørumgård

Kontakt: Eirik Tryggeseth, Hand-El Skaninavia

4.17 Ytelsesvurdering av distribuerte applikasjoner (DIV)

Hand-El Skandinavia har høsten 1997 vært oppdragsgiver for et studentprosjekt, der oppgaven var å prototype en applikasjon med tynn klient som kjører mot en Object Request Broker. I denne oppgaven viste det seg at en AxtiveX/DCOM løsning hadde lavere ytelse enn en Java/CORBA-løsning. Oppgaven går ut på å sette seg inn i og vurdere ulike typer teknologi for distribuert databehandling. Det skal legges spesiell vekt på ytelsesbetraktninger rundt forskjellige arkitekturvalg, og komme med anbefalinger til hvordan man oppnår best mulig ytelse i distribuerte applikasjoner. Microsoft Transaction Server og Message Queue Server er to produkter fra Microsoft for hhv. synkron og asynkron kommunikasjon mellom komponenter. Studenten skal også sette seg inn i denne teknologien, og gjøre vurderinger i forhold til ytelsesproblematikk.

Antall: 1-2 studenter

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

Kontakt: Eirik Tryggeseth/Anette Aslaksrud, Hand-El Skandinavia

4.18 Registrering, analyse og måling av feil i systemutviklings-prosessen

Telenor Novit AS behov for å forbedre registrering av datagrunnlag, kostnader og metode for måling av feil i produkter/systemer i produksjon, i pilot og etter et nytt produkt er satt i produksjon.

Vi ønsker månedlig å følge opp registrerte feil i våre produkter/systemer. En hensiktsmessig klassifisering av feil kan være første del av oppgaven, med innføring av registeringsrutiner for å forbedre datagrunnlaget. Måleresultatene skal gi innspill til prioritering av forbedringstiltak knyttet til produkt og prosess.

TN har i flere år gjennomført diverse målinger, men ønsker nå å forbedre måleprosessen.

Oppgaven passer best for 1 student.

Veileder hos Telenor Novit AS, Tove Røsand, tlf. 73 54 05 00

Faglærer: Reidar Conradi

4.19 Integrasjon av databaserte applikasjoner

Telenor Novit AS er i ferd med å skape en helhetlig, integrert portefølge av egne applikasjoner. Applikasjoner fra eksterne leverandører skal også integreres i denne portefølgen. Integrasjon kan skje på mange ulike nivåer, f.eks. i database, i nettverk eller i applikasjon. Problemstillinger rundt de ulike alternativer ønskes grundig belyst med bakgrunn i teknologi som f.eks. CORBA, COM, osv.. Dette bør danne grunnlag for spesifikasjon og design av metoder for integrasjon av databasebaserte applikasjoner. De foreslåtte metodene testes på konkrete oppgaver hvor analyse og design (i henhold til metoden) utføres.

Oppgaven passer best for 1 student.

Veileder hos Telenor Novit AS, Einar Morland, tlf. 73 54 06 43

Faglærer: Reidar Conradi

4.20 Datavarehus for banktransaksjoner

Utarbeide kravspesifikasjon på bakgrunn av eksisterende løsninger i tillegg til nye behov. Design og implementasjon av datavarehuset med effektive rutiner for administrasjon. Integrasjon av systemet mot Telenor Novits NAS-konsept. Utvikling av en WEB-basert applikasjon for enkel analyse og inspeksjon.

Telenor Novit stiller arbeidsplasser til disposisjon og sørger for tilgang til nødvendig maskin- og programvare.

Telenor Novit stiller arbeidsplass til disposisjon og sørger for tilgang til nødvendig maskin- og programvare.

Oppgaven passer best for 2 studenter.

Veileder hos Telenor Novit AS, Einar Morland tlf. 73 54 06 43 og

Espen Eek tlf. 73 54 06 74.

Faglærer: Reidar Conradi

4.21 System for produkt/kundelønnsomhet i bank

Produkt- og kundelønnsomhet er meget sentrale begreper i bankvesenet i dag. Med utgangspunkt i bl.a. dagens eksisterende system skal det designes og implementeres algoritmer for beregning av produkt- og kundelønnsomhet i bank. Disse skal resultere i en eller flere database-/nettverkstjenester som vil være tilgjengelig for bruk av andre banksystemer.

Telenor Novit stiller arbeidsplasser til disposisjon og sørger for tilgang til nødvendig maskin- og programvare.

Oppgaven passer best for 2 studenter.

Veileder hos Telenor Novit AS, Einar Morland, tlf. 73 54 06 43 og

Espen Eek tlf. 73 54 06 74.

Faglærer: Reidar Conradi

4.22 "Webifisering" av KUBE Basis

KUBE er et banksystem for kundebehandling i forbindelse med lånesaker. Veivisere kan være til stor hjelp for brukere av systemet ved f.eks. salg av enkle produkter. Ved å svare på spørsmål i 4-10 bilder blir produktet etablert, sikkerhet registrert, beslutning tatt, dokumenter utskrevet og diskontering utført. Oppgaven skal utforme krav- og designspesifikasjon for mest mulig generiske veivisere og implementere noen av disse.

Telenor Novit stiller arbeidsplasser til disposisjon og sørger for tilgang til nødvendig maskin- og programvare.

Oppgaven passer best for 1 student.

Veileder hos Telenor Novit AS, Einar Morland, tlf. 73 54 06 43 og

Kåre Myraunet tlf. 73 54 07 48.

5. GRUPPE FOR GRAFIKK/BILDEBEHANDLING

5.1 Læring i nevroner (styring av mini-robot)

Kunstige Nevrale Nettverk (KNN) er en fellesbetegnelse på høyparallelle arkitekturer av svært enkle prosesseringselementer ("nevron=nervecelle"). KNN kan brukes til læring fra få eksempler og er velegnet for mønstergjenkjenning (bilder, tale, osv). I tillegg til engineering-læringsalgoritmer som backpropagation og Kohonen nets, med globale optimalitetskriterier, arbeides det med modellering av naturlig læring i nevroner. Under naturlig læring tilpasser nevronene seg uten noen utenforstående intelligens slik at nervesystemet som helhet tilpasser seg omgivelsene og overlever. Oppgavene (se også nedenfor) gir mulighet til å arbeide med helt nye problemstillinger som det knytter seg store forventningner til. Aktiviteten skjer i samarbeid med Psykologisk institutt, og det vil bli gitt en innføring i slike modeller den 15. januar (på Lade).

Det skal gjøres simuleringer med utganspunkt i modeller for klassisk og instrumentell betinging ("Pavlov's hunder" etc.) som forutsetter tett interaksjon med miljøet. Læringsmiljøet kan enten simuleres (f.eks. labyrint-problemer), eller det blir mulighet til å programmere en nyanskaffet mini-robot med hjul, kamera og løftearm; http://diwww.epfl.ch/Khepera/#khepera

Faglærer: 1.aman. Jørn Hokland

5.2 Læring i nevroner (kunstig syn).

KNN som over. Oppgaven medfører simulering av modeller for "competativ" læring (som i øyets retina). Treningsdataene vil være bildesekvenser med enkle objekter som skal gjenkjennes.

KNN-oppgavene gir mulighet til å studere intelligens fra et "naturlig" ståsted og krever ingen spesielle forkunnskaper.

Faglærer: 1.aman. Jørn Hokland

5.3 Restaurering av ultralydbilder.

For studenter som tar 78066 Bayesiansk bildeanalyse våren 1998.

Medisinsk ultralydavbildning brukes i medisinsk diagnose fordi bildene vises i sanntid og fordi utstyret er enkelt å bruke og relativt billig. Ultralydbilder har dessverre lav oppløsning og såkalt "speckle-støy".

Oppgaven tar utgangspunkt i en ny modell for ultralyd-restaurering som har gitt vesentlig skarpere bilder, og målet er å gjøre algoritmen nær sanntid (30 bilder pr. sekund) uten at det forringer oppløsningen. Dette krever interesse både for underliggende metoder og for eksperimenter. Dersom forventningene innfris er det aktuelt med videre arbeid mot industribedriften Vingmed Sound a.s. (Horten, Lysaker, Med.tekn.senter/NTNU).

Faglærer: 1.aman. Jørn Hokland

5.4 Mupad in image processing

The Mupad algebra package offers many functions that are helpful in image processing. The traditional view has been that such high level languages have very high overheads and that they are unsuitable for applications where their powers of abstraction are not strictly needed.

The purpose of this project is to examine the effectiveness of writing image processing routines in Mupad and to identify the benefits and disadvantages of using this type of language.

The project work will require learning Mupad to a working level and writing programs in it using Linux or Windows NT or 95.

Faglærer: Richard Blake.

5.5 Laboratory instruments controlled from Unix

The research work on computer vision undertaken in IDI often needs to control image capture, range image capture, movement of robot arms etc.. The most cost effective interfaces are usually based on PC equipment.

The project involves the writing of software by which the PC equipment can be controlled through the network to deliver results and take commands from the main IDI system.

Faglærer: Richard Blake.

5.6 Bildeanalyse av "usynlig skrift"

Professor Nils-Lennart Johannesson på Engelsk institutt ønsker en metode og et Windows-program for å analuysere middelengelsk tekst fra 1100-tallet, se http://129.241.33.2/engelsk/staff/johannesson/projdesc.htm

Skriften i håndskriftet er meget tydelig og lettlest, men på mange plasser

foretok forfatteren forandringer i teksten, og mitt arbeid sikter bl.a. til å finne ut hva den opprinnelige tekstformen var. I de tilfeller han brukte kniven til å skrape vekk pigmentet i blekket (uten å ødelegge pergamentoverflaten), er det fremdeles mulig å se rosa spor etter de opprinnelige tegnene. Hvis ingen ny tekst er skrevet over den gamle er det nokså enkelt å lese originalteksten, men i de fleste tilfeller ble tomrommet brukt til ny tekst. Selv da er det i enkelte tilfeller mulig å lese originalteksten, men oftest er den nye, svarte teksten altfor forstyrrende

for at det skal være mulig.

Kontaktperson: Johannesson, nils.johannesson@hf.ntnu.no

Faglærer: Jørn Hokland

6. GRUPPE FOR ALGORITMEKONSTRUKSJON

AK-gruppens prosjektforslag er i hovedsak rettet mot gjenfinning/gjenkjenning og søkemotorer. Genetiske algoritmer /-programmering er tema for noen få oppgaver.

6.1 Studier av Metrikker for komplekse søkekriterier

Hvordan kan dataobjekter generelt, tekster spesielt, "avstandsmåles" i forhold til et søkekriterium? En vil finne at spørsmålet er aktuelt i forbindelse med de fleste av Internetts søkemotorer. Etablerte metoder skal kartlegges og kritiseres, nye / kombinasjoner av kjente metoder skal foreslås. En vesentlig del av oppgaven vil bestå i å utarbeide et sett praktiske eksempler som belyser sentrale problemstillinger og som støtter nye forslag til "avstandsmål". Prosjektet skal bygge videre på et diplomarbeide innen området (Risvik), utføret høsten 1997.

Faglærer/veileder: Arne Halaas / Knut Magne Risvik (stip. f.o.m. jan. 1998)

6.2 Søkeroboter på WWW

For søkemotorer utviklet i AK-gruppen ønsker vi å utvikle egne søkeroboter som henter inn www-sider, filtrerer disse for å legge inn råtekst i søkemotorens indeks. Søkerobotene skal følge eksisterende standarder. Utvidelser kan omfatte vekting av forskjellige deler av teksten, f.eks. basert på kontekst.

Faglærer/veileder: Arne Halaas / Knut Magne Risvik

6.3 Dynamisk lasting av trestrukturer WWW

Noen av AK-gruppens søkemotorer anvender en spesiell trestruktur. Denne strukturen er for stor til å rommes i primærminnet. Oppgaven går ut på å finne kjente teknikker / foreslå nye teknikker for inn- og utlasting av deler av denne strukturen. Oppgaven omfatter litteraturstudie, design, og implementasjon.

Faglærer/veileder: Arne Halaas / Knut Magne Risvik

6.4 Studier av samarbeidende datastrukturer for effektiv gjenfinning

Nytten av en datastruktur varierer med mange forhold: Er datamengden liten/stor, kjent/ukjent, statisk/dynamisk, strukturert/ustrukturert, kompakt/redundant, kompleks/enkel, samlet/distribuert m.v. En skreddersydd datastruktur kan samtidig være både et viktig middel og en vesentlig hindring. Oppgaven går ut på å studere hvordan datastrukturer må samspille for å gi mest effektiv adgang til den informasjon som samlet "henger" på strukturene. Et programmeringseksperiment skal inngå.

Faglærer/veileder: Arne Halaas / Knut Magne Risvik

6.5 Søketjeneste for WWW

Søking med regulære utrykk er mye brukt i mindre datavolum. I UNIX-verdener er regulære utrykk "kjært barn". Oppgaven går ut på å studere og implementere regulære utrykk i en stor WWW-søkemaskin. Kjøretidsvurderinger er også sentralt. Regulære utrykk har en stor utrykkskraft, men er i.f.m. søkemotorer lite anvendt. En diskusjon rundt forenklinger for bruk av regulære utrykk skal inngå.

Faglærer: Arne Halaas

Veileder: Børge Svingen (Industristip.), Knut Magne Risvik

6.6 Bruk av flertrådsegenskaper og flerprosessormaskiner til WWW-søking

En ytelsesvurdering av en WWW-søkemotor ønskes gjennomført. Oppgaven går ut på å studere virkemåten til det eksisterende og planlagte system, samt foreslå hvordan man kan utnytte flertrådskjøring og bruk av flerprosessormaskiner i søking.

Faglærer: Arne Halaas

Veileder: Knut Magne Risvik

6.7 Søking i databaser med DNA- og proteinsekvenser

Innen 5-10 år regner man med at hele DNA-sekvensen (arvestoffet) til mennesket er bestemt. Allerede i dag er hele sekvensen til mange enklere organismer kjent. Arvestoffet, DNA, kan betraktes som lange strenger basert på fire forskjellige symboler. Det finnes store databaser med all tilgjengelig sekvensinformasjon, og datamengden fordobles på noe over et år.

Utvikling og bruk av dataverktøy for å analysere slike sekvenser kalles bioinformatikk, og er et meget spennende og ekspansivt område. Innen dette feltet er det et stort behov for personer med informatikkompetanse. Anvendelsene finnes hovedsakelig innen bioteknologi, medisin og molekylærbiologi.

For å identifisere funksjonen til de forskjellige delene av DNA-sekvensen, søker man etter lignende sekvenser med kjent funksjon. Det finnes forskjellige algoritmer for slike søk, og noen av dem er basert på spesiell maskinvare som raskt kan utføre mange parallelle sammenligninger.

Oppgaven går ut på å lage en oversikt over eksisterende maskinvareløsninger, og å identifisere nye problemer innenfor fagfeltet som kan egne seg for bruk av spesiell maskinvare, og hvilke krav som da stilles. Det er også aktuelt å utarbeide nye algoritmer. Oppgaven bygger videre på et diplomarbeide utført høsten 1997 (E. Tøssebro).

Faglærer/veileder: Arne Halaas

Veileder: Torbjørn Rognes (stip. Bioinformatikk), Rikshospitalet

6.8 Genetiske algoritmer, Evolusjonære programmer

Optimalisering av skjulte funksjoner med hjelp av GA. I AK-gruppen har vi prøvd ut genetisk algoritmer for forskjellige problemer. Basis for de fleste problemer er en skjult funksjon av et gitt antall parametre. Man ønsker å finne det sett av input-parametre som gir den beste ut-verdi. Oppgaven kan vinkles inn på en vurdering av forskjellige paradigmer innen genetiske algoritmer og metoder for representasjon av data. Et aktuelt praktisk problem kan være syntetisering av optiske båndpassfilter (Bragg-gitter).

Veiledere: Knut Magne Risvik, Børge Svingen,

Johannes Skaar (Fysikalsk Elektronikk)

Faglærer: Arne Halaas

6.9 Grafisk brukergrensesnitt for genetisk programmering programmer

Det er i AK-gruppen utviklet (i C++) en generell programpakke (GP++) for genetisk programmering. Med denne som utgangspunkt skal en

Faglærer: Arne Halaas

Veileder: Børge Svingen

7. GRUPPE FOR DATAMASKINER

Oppgaver fra Datamaskingruppa foreslått for studenter ved studierertning

PS (Programsystemer). (Oppgaver for studenter ved studieretning

Datamaskiner gis ut i eget hefte)

Bakgrunn: Generelt om BSPlab (flere oppgaver under)

Leslie Valiant har foreslått den såkalte BSP (Bulk Synchronous Parallel) modellen som teoretisk grunnlag for realisering av framtidens parallelle datamaskiner. Håkon Dybdahl og Ivan Uthus utviklet som diplom-oppgave sist vinter en god omgivelse for utvikling, debugging og kjøring av BSP-programmer under Windows (NT). BSP-programmene utvikles under Windows Visual C++ og følger BSPlib. BSPlib er en standard for parallell programmering og samarbeid mellom prosessorene i den simulerte parallell-maskin arkitektur. Omgivelsen vi har utviklet gjør det mulig å prøve ut ulike parallelle applikasjoner på ulike parallelle arkitekturer samt å måle ytelsen man kan oppnå, avsløre flaskehalser m.m. Alstå et virtuelt laboratorium for utprøving av BSP-beregninger. BSPlab vil bli tilbudt over internett i løpet av desember/januar 97, se http://www.idi.ntnu.no/bsplab/

7.1 Evaluering og kalibrering av BSPlab

Dagens BSPlab inneholder ytelsesmodeller av flere ulike parallell arkitekturer og varianter av disse. Eksempler er distribuert delt lager (DSM) og NOW (Network of Workstations). For å få fastsatt hvor gode disse ytelsesmodellene er, er det ønskelig å prøve dem ut via flere skreddersydde enkle testprogram. Hvert testprogram vil typisk være en syntetisk (kunstig) last som belaster den aktuelle arkitekturen på en spesiell måte som gjør det lett å sjekke om de ytelsestall BSPlab gir er gode eller dårlige. Et knippe slike testprogrammer vil kunne brukes for å kalibrere modellene i BSPlab. De vil også kunne samles sammen til en BSP-benchmark som det vil kunne bli god interesse for internasjonalt.

Foruten å sette seg inn i BSPlib m.m. og BSPlab vil et godt utgangspunkt være de såkalte PARKBENCH arbeidet.

Faglærer/veileder: Lasse Natvig (E-mail: lasse@idi.ntnu.no, tlf. 7359 3685 (kontor)

7.2 Arkitekturevaluering på BSPlab

Det begynner etterhvert å komme en del parallelle applikasjoner skrevet i C eller C++ med BSPlib og som følgelig kan kjøres på BSPlab. Oppgaven går ut på å skaffe oversikt over hva som er tilgjengelig av slike, og prøve dem ut på BSPlab for ulike type parallelle arkitekturer. Etterfølgende evaluering av arkitekturene mhp. egnethet for BSP-applikasjoner.

Faglærer/veileder: Lasse Natvig (E-mail: lasse@idi.ntnu.no, tlf. 73593685 (kontor)

7.3 Algoritmeutprøving på BSPlab (tungregning)

Hvis du er interessert i parallelle algoritmer eller tungregnings-applikasjoner (Eng. Computational Science and Engineering (CS&E)) kan en aktuell oppgave være å prøve ut noen slike på BSPlab. Du kan gjerne selv ha en ide om hva slags algoritme eller applikasjon du er interessert i.

Faglærer/veileder: Lasse Natvig (E-mail: lasse@idi.ntnu.no, tlf. 73593685 (kontor)

7.4 Bruk av DATAKRINGKASTING til styring av trafikk.

MEDIANETT AS demonstrerte for noen dager siden bruk av TV-nettet for overførng av data og grafikk til ADRESSERTE TV-mottakere. Dette åpner for mange nye muligheter. Jeg har flere utkast til vurdering:

Programmene lages på en standard PC, og sendes via modem og konverteringsboks til TV-antenne-Kringkastingstårn og videre til antenner på de utvalgte mottakerne.

(nærmere utforming av oppgaver følger senere).

Faglærer/veilleder: Olav B. Brusdal

8. CAGIS-PROSJEKTER

CAGIS (Cooperating Agents in the Global Information Space) er et strategisk grunnforskningsprosjekt innen Norges forskningsråds (NFR) program for distribuerte IT-systemer. CAGIS har som formål å lage modeller og støtteverktøy for samarbeid mellom distribuerte arbeidsgrupper.

CAGIS er tenkt brukt i arbeide med å produsere og vedlikeholde dokumenter i videste forstand, eksempelvis programvareutvikling, rapportskriving og nyhetstjenester. Vi antar at man arbeider med sine vanlig produksjonsverktøy. En vil så lage verktøy som kan støtte samarbeid, koordinering og kommunikasjon rundt dokumenter og arbeidsprosesser basert på modeller av disse. I tillegg vil CAGIS ta sikte på å definere mekanismer som kan hjelpe til med å lage en effektiv arbeidsomgivelse.

De viktigste aktivitene i prosjektet er:

·Dokumentmodell: Modell av multimediadokumenter inkludert struktur og semantikk. ·Prosessmodell: Modell av arbeidsprosesser rundt dokumentproduksjon og vedlikehold. ·Arbeibsrommodell: Modell av delte dokumentlager/-arkiv og personlige arbeidsområder, samt mekanismer for å håndtere samtidig tilgang til data. ·Arkitektur: Definere en arkitektur for omgivelsen. Vurdere teknologi og verktøy og velge prosjektstrategi. Aktuelt er: CORBA, WWW, Java, databasesystemer. ·Samarbeidsagenter: Verktøy som støtter ymse oppgaver, fra modellering til informasjonsutveksling og overvåking av endringer. ·Dokumentagenter: Utsatt.

De fleste oppgavene kan "justeres" etter en nærmere forhandling med veileder/faglærer. Det er antatt 1-2 studenter per oppgave, hvis ikke annet er sagt.

Det kan komme flere oppgaver enn det som er gjengitt nedenfor og noen oppgavetekster kan bli forandret. Se egen side for en oppdatert liste over CAGIS-prosjektoppgaver.

8.1 Lazy datavarehus basert på web-teknologi

Det er idag mulig å eksportere data fra de fleste databasesystemer gjennom et web-grensesnitt. Internet/intranet-dokumenter kan i denne sammenheng betraktes som en distribuert datakilde. I forbindelse med datavarehus kan web-teknologi gi flere fordeler fremfor tradisjonelle klient-tjener løsninger.

Oppgaven skal ta utgangspunkt i tidligere arbeider omkring referent-modellen og datavarehus. Besvarelsen skal utforske muligheter for å konstruere datavarehus basert på web-teknologi og komme frem til en arkitektur, og om mulig en prototype som illustrerer denne.

Faglærer: Arne Sølvberg

Veileder: Terje Brasethvik

8.2 Teori for samtidighetskontroll for dokumenter

Oppgaven går ut på studere transaksjonsmodeller med tanke på utarbeide en transaksjonsmodell som kan støtte samtidig arbeide mot dokumenter som ligger i en sentral eller distribuert database. Transaksjonsmodellen skal støtte samarbeide og hindre konflikter mellom personer som arbeide med dokumenter hentet ut fra databasen.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Mads Nygård

Veileder: Heri Ramampiaro, Jens-Otto Larsen

8.3 Prototyping av transaksjonsmodell mot et DBMS

I forbindelse med CAGIS-prosjektet vil vi arbeide med en fleksibel transaksjonsmodell for samtidighetskontroll mot en dokumentdatabase, dels basert på tidligere arbeid. Oppgaven går ut på å lage en kopling mellom en fleksibel transaksjonsmodell og et eksisterende databasesystem (Oracle/Sybase/MIMER). Man skal sette seg inn i transaksjonsmodellen, lage en avbildning mellom modellens konsepter og tilgjengelige begreper i den underliggende databasen og så lage en prototyp som kan vise om det er mulig å realisere koblingen. Oppgaven kan også gis en vridning mot Corba som underliggende plattform.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Jens-Otto Larsen

8.4 Transaksjoner mot en WWW-basert dokumentdatabase

I forbindelse med CAGIS-prosjektet vil vi arbeide med en fleksibel transaksjonsmodell for samtidighetskontroll mot en dokumentdatabase, dels basert på tidligere arbeid. Oppgaven går ut på å lage en kopling mellom en fleksibel transaksjonsmodell og et eksisterende databasesystem (Oracle/Sybase/MIMER). Man skal sette seg inn i transaksjonsmodellen og så lage en prototyp på en dokumentdatabase, dvs. en WWW-tjener som kan håndtere dokumenter og støtte transaksjonsmodellen.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Heri Ramampiaro, Jens-Otto Larsen

8.5 Evaluering av "middleware"-teknologi for distribuerte systemer

I CAGIS vil vi bygge prototyper av et distribuert system som består av en mengde informasjonskilder og agenter som utveksler informasjon. I dette arbeidet vil vi lage en systemarkitektur som er objekt-orientert og Java-basert og som bruker en eller flere av de aktuelle "middleware"-teknologiene JDBC/ODBC, Java RMI eller CORBA. Oppgaven går ut på å vurdere teknologiene med hensyn på egnethet, kompleksitet, læringstid og ytelse gjennom studier og prototyping.

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Jens-Otto Larsen

8.6 Teori studie av fleksible prosess modeller

Denne oppgaven går ut på å se på fleksible prosess modeller som kan støtte samarbeid og redgjøre for hvordan disse kan brukes for å forbedre sammarbeid i forskjellige situasjoner.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

8.7 Prosess støtte/workflow støtte i samarbeidssystemer

Denne oppgaven går ut på å gjøre et studie av forskjellige samarbeidssystemer og hvordan process støtte/workflow støtte kan integreres i en slik omgivelse. Samarbeidssystemene som skal studeres er forskjellige gruppevare systemer som f.eks. Lotus Notes, Team room etc. Oppgaven forutsetter også at kandidaten må sette seg inn i hvordan process-/workflowsystemer fungerer.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

8.8 Bygging av fleksibel og generell "Process Engine"

Denne oppgaven går ut på å se på teknologier for å bygge fleksible og generelle "process engine's" (PE). En PE brukes til å fordele arbeid og ressurser i f.eks. et prosjekt og er avhengig av en prosess modell som beskriver hvordan prosessen skal utføres. Videre vil oppgaven gi mulighet for å begynne design og implementasjon av PE i Java.

Antall studenter: 1-3

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

8.9 Viderføring av Corba brukt i en distribuert omgivelse

Denne oppgaven er en videreføring av et diplomarbeid som hadde til hensikt å studere hvordan Corba kan brukes i et synkront distribuert samarbeidssytem. Diplomen har laget en prototyp av en virtuell møteplass hvor flere mennesker kan dele dokumenter og skriving av dokumenter via et webgrensesnitt.

Denne oppgaven vil gå ut på å utvide dette systemet slik at man kan innføre forskjellige virtuelle rom med forskjellige karakteristikker (f.eks. møterom, arbeidsrom, etc.). Oppgaven vil innebære et teoristudie av Corba, Java, WWW, samt design og videre implementasjon av systemet. Det vil bli lagt vekt på at systemet kan utvides (modulært).

Antall studenter: 1-4

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

8.10 WWW-basert støtte for håndtering av prosessmodeller

I denne oppgaven skal det foretaes et studie av WWW-basert teknologi og se nærmere på hvordan dette kan benyttes for Process management. Oppgaven vil både omfatte et teoristudie av WWW-teknologi og et teoristudie av eksisterende prosess og workflow systemer. Oppgaven skal til slutt foreslå forslag til bruk av WWW-teknologi for et prosess management system. Et slik prosess management system må ha støtte for å definere prosess, for kjøring av prosessen (enactment), for evolusjon av prosess og for å browse prosessen.

Antall studenter: 1-2

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Alf Inge Wang

8.11 Coordination languages and coordination protocols for multi-agent systems

This assignment consists of conducting a survey of the existing literature in the fields of coordination languages and protocols for multi-agent systems.

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Monica Divitini

8.12 Coordination agent: a first concept demonstrator

The work should be aimed at defining a first internal architecture of the coordination agent with at least some hints for its development

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Monica Divitini

8.13 Reflective agents and Workflows

A RA is an agent that can use meta-level activities to observe and modify its own behavior so as to adapt it to changes in the environment. In particular, the proposal is aimed at evaluating the possibility offered by these type of agents for building adaptive workflow systems. Development of a demonstrator optional

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Monica Divitini

8.14 User and context modeling for increasing the understanding of the process model

In cooperative work environment, the "common working space" is constituted and maintained by different actors employing different conceptualizations and multiple decision making strategies. How can technology support this process? In particular, the focus of this project will be on how it is possible to increase the "understanding" of the process model (document model also???) depending on the user(s) specific profile and the context of use

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Monica Divitini

8.15 Models as resources (sharable and changable objects)

Definition of a protocol for the cooperative modification of models.

Faglærer: Reidar Conradi

Veileder: Monica Divitini

8.16 Krav til arbeidsrom

Et arbeidsrom er en omgivelse hvor en eller flere har sine appliksajoner eller datalageren. Et arbeidsrom kan være delt, d.v.s en eller flere kan aksessere det eller jobbe der samtidig. Oppgaven går ut på å utarbeide et kravspesifikasjon for et slikt arbeidsrom i et samarbeidsstøttet arbeidsomgivelse. Her skal det legges vekt på hvilke tjenester skal ligge i slike arbeidsrom og hvilke transaksjonelle krav skal være med. Kan database tupler integreres i slike arbeidsrom slik at man kan ha interdatabase transaksjoner?

Falgærer: Mads Nygård

Veileder: Heri Ramampiaro og Jens-Otto Larsen.

8.17 Evaluering av transaksjonsmodeller

Denne oppgaven går ut på å evaluere eksisterende transaksjonsmodeller, og finne ut hvilke som passer inn og støtter samarabeid i et distribuert informasjonssystem. Man skal også finne ut hvilke nivå slike transaksjoner skal ligge i. Det skal også undersøkes hvor vidt ACID (Atomicity, Consistency, Isolation and Durability)-egenskapene skal være representert i transaksjonene.

Faglærer: Mads Nygård

Veileder: Heri Ramampiaro.

9. EKSTERNE OPPGAVER

Det forutsettes at studentene selv finner en faglærer ved instituttet for å kunne velge disse oppgavene!

9.1 Oppgave fra Under Dusken

"Utarbeide brukergrensesnitt, visuell profil og muligheter for samarbeid mellom journalister, fotografer, layoutmedarbeidere og støttepersonale i et redaksjonelt system for Under Dusken. Systemet skal støtte hele prosessen fra idestadiet til ferdig produsert avis, og har høye krav til datasikkerhet og organisering av data og databaser. Systemet må ha liten brukerterskel og skal være tilgjengelig via http-protokollen med web-lesere som Netscape, Internet Explorer, m. fl. Arbeidet vil ta utgangspunkt i kravspesifikasjon og prototyp som er utarbeidet av en studentgruppe høsten 1997."

Oppgaveteksten til systemeringsgruppa i høst er gjengitt under. Papirkopi eller PDF-format (Adobe Acrobat) av rapporten kan vi skaffe til veie i løpet av noen dager.

"Utvikle et redaksjonelt system for studentavisa Under Dusken for å støtte alle prosesser i avisproduksjonen som kan gjøres mer effektivt med større bruk av informasjonsteknologi. Dette innebærer alt fra brainstorm, innhenting av informasjon, samarbeid i redaksjonen, disponering av stoff, støtte skriveprosessen, disponering av stoff, produksjon av layout, levering av ferdig matereale til trykkeri, utlegging av avisa på Internet og utsending av pressemeldinger. Systemet bør også bygge opp om støttefunksjoner som annonsesalg, økonomistyring og utsending av aviser til abonnenter."

Kontaktperson: Olaf Trygve Berglihn, email: olafb@pvv.org

9.2 Flytting av programvare fra Unix til WindowsNT

Med økende funksjonalitet i WindowsNT blir det mer aktuelt å flytte produkter fra Unix til WindowsNT. Disse produktene har som regel MMI basert på Motif og X Windows hvor ulike grafiske verktøy er brukt for å forenkle design og implementasjon. Kommunikasjon mellom softwareprosesser er hovedsakelig basert på streams eller sockets. I dag tilbys ulike programvareplattformer og biblioteker for å forenkle en slik porting. Informasjon om de ulike produktene finnes bl.a. tilgjengelig på Internett.

Oppgaven går ut på å ta utgangspunkt i et av våre Unix-baserte produkter for network management, studere software arkitektur, finne problemstillingene og foreslå løsninger for enkelt bytte av operativsystem.

Stikkord: Unix, WindowsNT, X/Motif, software arkitektur.

NB: Kandidaten må kunne få militær sikkerhetsklarering.

Forslag: Alcatel Telecom Norway, divisjon Forsvarskommunikasjon v/ Helga

Lofstad.

9.3 Information retrieval i intranett

Mange bedrifter satser på bruk av intranett og world wide web som inngangsport til sine informasjonsrom. Så langt har informasjonen vanligvis blitt organisert i strukturer som er knyttet sammen ved hjelp av lenker, og man har navigert seg fram til ønsket informasjon vha disse lenkene. Eventuelt har man foretatt fulltekstsøk. Problemet er at det er ikke alltid innlysende hva man finner i enden av en lenke. Fulltekstsøk kan gi mange tilslag, og det er ofte vanskelig å skille klinten fra hveten.

Oppgavene under kan kjøres enkeltvis, slås sammen eller utføres av flere studenter i samarbeid.

A. Søkestrategier

Bruk av mer effektive søkemekanismer, som f.eks. søking vha metadata eller strukturering av søkeresultatet, er et alternativ til både lenke-navigering og fulltekstsøk. Oppgaven går ut på å kartlegge søkestrategier og å peke på hvilke mekanismer som er nyttige i intranett i relativt store og komplekse virksomheter.

B. Visualisering av informasjonsrom

God visualisering av informasjonsrommet er et viktig hjelpemiddel ved navigering i og utvelgelse av relevant informasjon. Det som skal visualiseres kan enten være en avgrenset del av informasjonstrukturen eller et søkeresultat. Oppgaven går ut på å kartlegge eksisterende verktøy for visualisering og å peke på hvilke egenskaper som er nyttige ved visualisering av intranett i relativt store og komplekse virksomheter.

C. Klassifiserings-strategier i intranett

Klassifisering av informasjonen har bl.a. lange tradisjoner i biblioteker og kan også være en aktuell strategi for å lette utvelgelsen av relevant informasjon i intranett. Oppgaven går ut på å vurdere bruk av klassifiserings-strategier i intranett.

Alle oppgavene bør kunne forlenges i diplom som tar for seg flere aspekter ved information retrieval i intranett.

Veileder: Marit Natvig, Sintef Telecom and Informatics

tlf. 73 59 70 73, email: marit.natvig@informatics.sintef.no

9.4 Telephony on a Packet Based Network (IP)

The operators today see a shift from dedicated voice networks for the telephony service to networks carrying, in addition to voice, also video and data.

The Internet and the TCP/IP protocol suite as such has seen an evolution from offering connenctionless data services to connection oriented services such as telephony.

The student is to engage in the challenges related to realizing telephony on a packet based network (IP). Important aspects relate to traffical as well as operation and maintenance functions.

Kontaktperson: Olaf S. Moe, etoosm@eto.ericsson.se

Ericsson AS, http://www.ericsson.se/NO/index.html

9.5 Utvikling av samarbeidsbevisste applikasjoner

Gruppevare-løsninger migrerer sakte men sikkert inn i vanlige applikasjoner. Visjonen er at ethvert programverktøy for løsing av komplekse oppgaver vil ta hensyn til at arbeidet skjer i samspill med andre mennesker. Dagens alene-bruk verktøy blir flerbrukerverktøy og utvides med oppgavetilpasset samarbeidsstøtte.

Oppgaven(e) fokuserer på tekniske løsninger:

1) En skal studere mulighetene som ligger i nyere teknologier som Java, CORBA, DCE, osv.

2) En skal skissere systemarkitekturer som kan brukes i en stor klasse applikasjoner, der fellesfunksjoner legges inn som ytre tjenester og som utnytter dagens kommersielle teknologi.

Veileder: Eric Swane, SINTEF Tele og data, email: Eric.Swanen@informatics.sintef.no

9.6 Forstå surferen!

Prosjektet har som mål å bygge opp en generell bruker-evaluerings-modul som modellerer interessene til en individuell internett-bruker.

Brukergrensesnitt: Brukeren bruker en web-browser. Ved siden av browseren ligger et vindu som viser de til en hver tid modellerte bruker-interessene. Gamle interesser skal også ivaretas. Brukeren skal kort sagt kunne inspisere sin egen interesse-modell. Jeg ser helst at to studenter er sammen om prosjektet. Disse bør ha erfaring i å skrive cgi-script og/eller java-script. Hvis prosjektet lykkes, er det ønskelig at studentene fortsetter på diplomen med å utvikle en internett-agent som presenterer informasjon til brukeren basert på interesse-modellen og informasjon fra eksisterende søkemotorer.

Veileder: Hans Inge Myrhaug, Sintef Tele og Data, Datateknikk.,

email: Hans.I.Myrhaug@informatics.sintef.no

9.7 Kroppsbårne informasjonssystemer

PC'er som kan bæres i beltet, utstyrt med en liten skjerm foran øyet og styrt via talekommandoer, er kommersiellt tilgjengelig. Slikt utstyr åpner for et stort spekter av nye anvendelser og representerer en kraftig utvidelse av bruksområdet til IT-løsninger. SINTEF er i ferd med å starte flere prosjekter på området og det er rom for en rekke studentoppgaver i tilknytning til disse.

Det er behov for å kartlegge forskning og utprøving som er gjort, analysere brukssituasjoner og liste opp de mest lovende anvendelsene og for noen av disse spesifisere behov og løsninger. Forutsatt tilgang til utstyr skal det utvikles demonstratorer og prototyper. Det er også aktuelt å fokusere på ulike viktige detaljløsninger (en er foreslått som egen oppgave).

Veileder: Eric Swane, SINTEF Tele og data, email: Eric.Swanen@informatics.sintef.no

9.8 Nett-leser tilpasset øyeskjerm og talekommandering

I en kroppsbåren dataomgivelse basert på presentasjon av web-sider på øyeskjerm og navigering vha talte kommandoer, kan det være formålstjenlig å optimalisere nett-leseren (web-viewer) til formålet. For løsing av spesifikke oppgaver kan web-sider skreddersyes, men vilkårlig surfing i Internett bør også støttes. Skjermen har begrenset oppløsning og størrelse, lenker gjøres mer tilgjengelige ved å legge til akustisk distinkte kommando-ord, det aktuelle kommando-vokabularet presenteres i eget felt, osv.

Eksterne web-sider kan tilpasses i et mellomtrinn. Standard nettlesere som Netscape og Internet Explorer kan til en viss grad tilpasses. Nettlesere for Network Computers og set-top løsninger er tilpasset. Nettlesere med full kildekode er tilgjengelig.

Oppgaven(e) består i å analysere behovene, danne oversikt over eksisterende løsninger, utrede alternativer og eventuelt realisere løsninger.

Veileder: Eric Swane, SINTEF Tele og data, email: Eric.Swanen@informatics.sintef.no

9.9 Støtte for diskusjoner over tegninger

Ingeniører, men også de fleste proffesjoner, bruker i økende grad tegninger som notasjon for det de skaper. Tegninger brukes som kommunikasjonsmiddel, og de skapes i fellesskap. Tegninger er følgelig gjenstand for diskusjoner. Det foregår mest ansikt til ansikt over tegningen. Men det er behov for å ta vare på argumentasjonen og utføre diskusjoner over avstand. Diskusjonsverktøy av kategorien Usenet News tillater i økende grad å vedlegge filer, men direkte støtte for diskusjoner over tegninger fins ikke.

BSCW er en web-basert prosjektomgivelse skrevet i det objektorienterte scriptspråket Python. En oppgave består i å integrere tegninger i disksujonsstøtten systemet gir. En annen vei kan være å legge hele diskusjonen inn i tegningen, og en oppgave består i å utrede dette og å realisere dette i den åpne Visio tegneomgivelsen. En tredje vei (og oppgave) er å betrakte diskusjonene som alternative versjoner og integrere dem i et versjonsstyresystem.

Veileder: Eric Swane, SINTEF Tele og data, email: Eric.Swanen@informatics.sintef.no

I et års tid nå har samtlige ansatte i IGP AS (ca.190 ansatte på 11 steder i landet) hatt tilgang til et egenutviklet Intranett. Et av de sterkeste ønskene om videreutvikling har vært å kunne etablere et elektronisk diskusjonsforum på Intranettet. Vi tenker å bruke nyhetsgrupper (Newsgroups) til dette. Oppgaven blir å etablere nyhetsgruppene både faglig, organisatorisk og systemteknisk (som et minimum tenker vi oss en nyhetsgruppe pr. fagområde) og koble disse til Intranettet slik at samtlige ansatte får tilgang til dem. Dersom det blir tid ønsker vi å etablere / utvikle sikkerhetsløsninger som gjør at nyhetsgruppene ikke bare kan nås (og brukes) av IGPs egne ansatte men også av utvalgte eksterne brukere på det åpne Internettet.

Kontaktperson: Jørg Losnedahl, IT-sjef, IGP AS, tlf. dir 73 89 59 12

9.10 Oppgaver fra Computas

1. Data mining. Gi oversikt over metoder for data mining i store datamengder. Spesielt se på teknikker for data mining i tidsseriedata. Hvis tid, prøve ut data mining teknikk på data fra Elkem

Intern veileder: Torulf Mollestad

2. Agenter/intranett. Fortsette arbeidet som diplomstudenter gjør i Computas i høst (MIPOS). Implementere Java-agent for støtte til utviklingsprosesseier (UPE) i Mimesis

Intern veileder: Are Sørli

3. Emergent behaviour/artificial life. Litteraturstudie. Gi oversikt over fagområdet. Trekke frem (evt.) relevante teknikker som kan brukes i simulering av virkelige (sosiale/biologiske) systemer

Intern veileder: Roar Fjellheim

4. Knowledge management. Ta tak i materialet om Computas fra KUNNE. Vurdere teknikker for implementering av knowledge management (f.eks."lessons learned" program) i Computas

Intern veileder: Gunnar Coll

5. Rammeverksteknologi. Gi oversikt over forskjellige tilnærminger til rammeverk. OO-teknikker, software engineering aspekter. Bruke Sara98 som case, komme med ideer til design/implementering

Intern veileder: Einar Dehli

6. Prosjekthåndbok/intranett. Praktisk/teoretisk oppgave. Oversikt over prosjekt-metoder, inkl. RAD/DSDM, og måter å implementere metoder i organisasjoner. PH98 som case. Aktiv deltakelse i Mimesis implementering. Trekke konklusjoner/gi anbefalinger

Intern veileder: Kristin Øveraas).

Computas kan lage mer utførlige beskrivelser senere.

For Computas ta kontakt med Roar Arne Fjellheim, tlf. 67 54 11 11, email: rafomputas.no

9.11 Skalerbare sosial filtreringsløsninger for elektronisk handel

Internett-tjenester som Firefly (www.firefly.com) og Amazon.com (www.amazon.com) benytter sosial filtrering (collaborative filtering) for å gi produktforslag tilpasset individuelle brukere. Ren sosial filtrering baserer seg på brukeres tidligere evalueringer av produkter og ved hjelp av bl.a. clustering-teknikker finnes hvilke evalueringer som skal innfluere en estimert anbefaling av et bestemt produkt for en bestemt bruker. Oppgaven er tre-delt. Første del vil være en kort gjennomgang og kritikk av eksisterende teknologi for og anvendelse av sosial filtering. Andre del vil være en implementasjon av en anbefalingsstjeneste innen en bestemt produktkategori med web-grensesnitt. Tredje del vil være en utredning om hvordan tjenesten implementert i andre del kan skaleres til å støtte en tjeneste med 500.000 daglige brukere. Det bør også foreslåes metoder som kan avhjelpe sosial filterings svakheter: Anbefaling av produkter med få eller ingen tidligere evalueringer.

Kontaktperson: William Klippgen, Maskot Interactive AS, tlf. 22958526.

9.12 Oppgaver fra Dynamic Imaging AS

1. Multiple Widget View

Dynamic Imaging AS har utviklet et bildebehandlingsmiljø, MTIP (Multi-Threaded Image Processing) som likner på AVS og kjører under Windows NT/95. MTIP er spesiallaget for opplæring og prototypeutvikling (se vår Hjemmeside: http://www.dynamic-imaging.no). Oppgaven går ut på å lage en "Run-time generator" for MTIP slik at den prototypen som er utviklet med MTIP kan gjøres om til en EXE fil med et profesjonelt brukergrensesnitt hvor en bl.a. skjuler Widgets som ikke skal brukes og lager Multiple Widgets View hvor det er ønskelig.

Oppgaven utføres på Visual C++ og studentene kan sitte hos oss dersom det er ønskelig.

2. Rammeverk for overvåkingssystem.

Oppgaven går ut på å utvikle et rammeverk for intelligente Video overvåkingssystemer. Vi holder på for tiden med å utvikle og teste ulike overvåkingsalgoritmer (statistiske, Neural network, Fuzzy logic +AI støtte etc.) og ønsker i den forbindelse å ha et fleksibelt rammeverk hvor disse algoritmene kan innpasses, testes og brukes. Utviklingsverktøy er Visual C++.

3. Restaurering av gamle/"ødelagte" fotografier

Dynamic Imaging AS arbeider med et elektronisk Album, Dynamic Album (se vår hjemmeside: http://www.dynamic-imaging.no) hvor vi bl.a. skal "fikse opp gamle og "ødelagte" bilder.

Oppgaven går ut på å utvikle og implementere metoder for å forbedre gamle fotografier. Utviklingverktøy er Visual C++. Scannere, Videokameraer etc. er tilgjengelig hos oss.

Vi er interessert i at studentene som tar prosjektoppgaven hos oss, fortsetter med sommerjobb og diplomoppgave på høsten.

Kontaktperson hos Dynamic Imaging AS: Ketil Bø, tlf. 73929440

e-mail. ketil.bo@dynamic-imaging.no

9.13 Oppgave fra Statens vegvesen Sør-Trøndelag

Utvikling og validering av modell for å beskrive dynamiske karakteristika ved etatens nettverksløsninger

Statens vegvesen har et omfattende datanett innen Sør-Trøndelag med kobling mot øvrig etat og Statens Datasentral (SDS). Nettet tilbyr distribuerte servertjenester internt i fylket samt hos SDS og Vegdirektoratet. IT-tjenestene ser ut til å bli svært sentrale for primær-aktiviten til Vegvesenet.

Vi ønsker å utvikle en modell som beskriver de dynamiske karakteristika ved ulike nettverkstjenester. Modellen skal bidra til å sikre at responstidskrav kan møtes etterhvert som belastninger endres. Vi ønsker å validere modellen ved å sammenligne forutsigelser med oppførsel av det virkelige systemet under ekvivalente belastninger. Dette kan innebære raffinering av modellen knyttet til fremtidige “scenarioer”.

Oppgaven kan naturlig fortsettes som diplomarbeid.

Kontakt i Statens vegvesen Sør-Trøndelag: IT-leder Harald Løvø, tlf 73 96 91 33.