BAKGRUNN OG MOTIVASJON

  Kvalitet, kostnader og leveringstid for programvare har blitt et økende problem gjennom de siste årene. Programvare leveres alt for ofte langt etter planlagte frister og til vesentlig høyere kostnader enn estimert eller avtalt. I tillegg gir programvaren ofte ikke forventet effekt i form av økonomisk utbytte og fornøyde brukere. Symptomene er klare og vel-definerte, men hvordan skal de kureres?

  Det gjennomføres stadig tiltak for å forbedre kvalitet og produktivitet. Samtidig øker kompleksiteten og omfanget av de systemer som utvikles. Det blir derfor stadig vanskeligere å håndtere problemene. På bakgrunn av dette har vi fortsatt en «krise i programvareindustrien» som kommer til uttrykk ved misfornøyde brukere, høye utviklings- og vedlikeholds-kostnader, forsinkede prosjekter og delvis ukvalifisert personell.
 
  Den norske IT-industrien (i vid forstand) står idag for ca. 10 % av BNP og vokser stadig. IT-industrien utgjør en stadig viktigere del av norsk verdiskapning. Som en kontrast til dette har norske dataprosjekter for flere milliarder kroner «gått galt» de siste årene. Dette viser at IT-industrien fortsatt er en umoden industri med uferdige metoder og verktøy.  På bakgrunn av dette er det en økende nasjonal interesse for prosessforbedring og kvalitetssikring.

  Potensialet for å gjennomføre prosessforbedring innenfor programvareutvikling er stort. Bare 1 % årlig kostnadsreduksjon i programvareutvikling gjennom kortere utviklingstid og færre produserte feil vil bety flere hundre millioner kroner spart pr år, samt at brukerne ville bli langt mer fornøyd.

  Mange internasjonale metoder og standarder befatter seg med emnet. Vi kan nevne TQM, CMM, SPICE, BOOTSTRAP, QIP og ISO-9001. Dette er imidlertid metoder og standarder som gjerne er tilpasset større, og andre typer, bedrifter enn det som er typisk for norsk IT-industri. Dette, i tillegg til at forbedringstiltak uansett utgjør en terskel, gjør at det kan være vanskelig å komme igang med forbedringstiltak i den enkelte bedrift.

  For å redusere risikoen med langsiktige, bedriftsinterne forbedringsprogrammer, ønsker deltagerne å gå sammen om et nasjonalt prosjekt fra 1997.  I mange andre land er det etablert tilsvarende tiltak for programvarekvalitet gjennom prosessforbedring, f.eks. i Australia, Belgia, Finland, Tyskland, Canada, Danmark og Sverige.