Millioner å spare for IT-Norge

                                                                                                                                                                                                                 Pressemelding

Vi kan spare hundretalls millioner ved å gjøre små forbedringer på programvaren norsk IT-bransje leverer. Derfor har femten bedrifter og fire 
forskningsinstitusjoner gått sammen om prosjektet Software Process Improvement for better Quality (SPIQ). Målet er å sette fokus på, tilpasse og ta i bruk mer moderne metoder for systematisk prosessforbedring og økt programvarekvalitet. Prosjektet har et budsjett på 50 millioner kroner i 
prosjektperioden 1997-1999, og Norges forskningsråd vil dekke 45 prosent av dette. Det skal blant annet lages en metodebok som vil legges ut på Internett. Denne vil støtte bedriftene i forbedringsarbeidet. 

Nesten daglig kan man høre om kansellerte eller forsinkete dataprosjekter. Få programvareprosjekter gjennomføres i henhold til prosjektplan, og mange datasystemer fungerer ikke skikkelig etter leveranse. Dette medfører frustrerte brukere og store ekstrautgifter både for kunder og leverandører. 

Den norske IT-bransjen omsetter for over 100 milliarder kroner i året, og en liten prosentvis forbedring for en delav industrien vil spare utviklingsmiljøene for flere hundre millioner kroner. Brukerne av tjenestene kan også spare store beløp. 

Programvareprosessen dekker både utvikling og vedlikehold av programvare. Det er viktig for Norges IT-framtid at IT-bransjen har kompetanse til å levere feilfri og nyttig programvare til rett tid og pris. 

Det finnes mange metoder og standarder for systematisk prosessforbedring og økt programvarekvalitet, men de er ikke alltid direkte anvendbare i norsk IT-industri. SPIQ søker å gjøre noe med dette. Prosjektet inkluderer både utarbeidelse av et rammeverk tilpasset norsk IT-industri, forbedringsarbeid i bedriftene samt forsker- og stipendiatbistand til bedriftene. Den opparbeidede kunnskapen skal spres internt i bedriftene, gjennom forskningsinstitusjonene, universiteter og høyskoler samt via etablerte fora som Den norske Dataforening og Norsk Forening for Kvalitet. 

Det er viktig å få synlig forbedring etter kort tid, selv om full effekt sannsynligvis først oppnås etter fire-fem år. Rammeverket vil være generelt tilgjengelig for norsk IT-industri. Hver bedrift vil i tillegg drive et strategisk forbedringsarbeid, med organisasjonslæring og bruk av en egen erfaringsdatabase. De deltakende bedriftene vil teste ut forbedringsmetoder i løpende utviklingsprosjekter. 

Bedrifter som benytter samme forbedringsmetode, vil etablere "klynger", og deres erfaringer vil systematiseres i erfaringsdatabaser. 

De fire forskningsinstitusjonene som deltar i prosjektet er NTNU, SINTEF, Norsk Regnesentral og Universitetet i Oslo. De femten deltakende bedriftene er: Fjellanger-Widerøe (koordinator), Alcatel Telecom, Bergen Data Consulting, Computas, Ericsson, Ericsson Radar, Genera, Kongsberg Spacetec, MaXware, Navia Aviation, NFT Ericsson, Storebrand, Tandberg Data, Taskon og Telenor-FoU. 

Tor Ulsund ved Fjellanger Widerøe i Trondheim er prosjektleder.