DNL  971021 
 

Prosjekt mot datatabber

 

FORFATTER: SØLVI W. NORMANNSEN
Trondheim

I løpet av de fem siste årene har datatabber kostet den norske stat alene rundt 2,5 milliarder kroner. Nå skal kvaliteten i IT-bransjen heves ved hjelp av et  forskningsprosjekt til 100 millioner kroner.
Kanskje koster feil og mangler ved programvare så mye som tre-fire milliarder årlig. Dette tilsvarer ti prosent av totalproduksjonen av norsk programvare. Det mener professor Reidar Conradi ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet
i Trondheim (NTNU). Han hevder at kun små forbedringer på programvare-siden kan spare hundretalls millioner kroner både for IT-bransjen og brukerne.
Conradi har jobbet for å dra i gang SPIQ-programmet (Software Process Improvement for better Quality), som har en budsjettramme på 100 millioner kroner. 45 prosent av dette dekkes av Norges forskningsråd. SPIQ-programmet er foreløpig ment å gå ut år 2001.
Daglig kost.
Omsetningen i norsk IT-bransje ligger på over 100 milliarder kroner årlig. Ifølge Conradi er meldinger om kansellerte eller forsinkede dataprosjekter nærmest daglig kost. Få programvareprosjekter gjennomføres i henhold til prosjektplaner, og mange datasystemer fungerer ikke skikkelig etter leveranse. Ofte går det galt fordi det ikke legges nok ressurser i kravspesifikasjon og iverksetting. Kanskje legger heller ikke kunden nok arbeid i å formidle sine behov. Ofte er knapp tid en årsak til at svinger kuttes. Eksempler på at de daglige brukere ikke alltid er oppdatert på riktig anvendelse finnes også. Ett av dem er da data-dosert strålebehandling ble tatt i bruk ved Radiumhospitalet. Mange pasienter fikk da for store stråledoser, med varige men som følge.
Lære av feil.
Det finnes metoder og standarder for systematisk prosessforbedring og økt programvarekvalitet, men disse er ikke alltid anvendbare i norsk IT-industri. Dette søker SPIQ-programmet å gjøre noe med, blant annet gjennom å skulle utarbeide et rammeverk tilpasset norsk IT-industri, forbedringsarbeid i bedriftene, samt forsker- og stipendiatbistand til bedriftene. Systemutviklerne skal også hjelpes til å bedre kunne lære av egne - og andres feil.

Databrølere i utvalg:
- Denver flyplass 1994: Åpningen 12 mnd. forsinket grunnet
feil i programvaren for bagasjetransporten. Åtte mrd. dollar.
- Ariane 5-kræsj 1996: Fem mrd. tapt grunnet datafeil.
- Rikstrygdeverket 1989-95: Tress 90-systemet forsinket med
seks år, nå stoppet. 1,2 mrd. kroner tapt.
- Stortingsvalget 1993: Manntallsystemet feiler i Oslo. Nesten
omvalg.
- Norsk politi 1992-96: Phoenix-system til 210 mill. ennå ikke
tatt i bruk.
- Vegvesenet 1995: 152 mill. kroner tapt på grunn av ubrukelig
datasystem.
- NSB 1995: 200 millioner kroner tapt på grunn av
ikke-fungerende billettsystem.
- Kreditkassen 1995-97: Taper 320 millioner kroner på nye
edb-systemer.
                                                         Kilde: Universitetsavisa nr.15.
                                                        UTGAVE      : Morgen    SIDE: 17